Tyfon (mytologi)



Tyfon
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΤυφῶν
ForeldreGaia og Tartaros
SøskenGaias avkom
AspektIld, jordskjelv, oversvømmelser
TeksterHesiod: Theogonien

Tyfon (gresk: Τυφῶν, Tuphōn)[1] var det farligste og meste dødelige uhyre i gresk mytologi. Han var den siste sønnen til Gaia, avlet med Tartaros, personliggjøringen av en del av underverden. Tyfon ble kalt for «alle monstres far» og hans make Ekidna ble likeledes kalt for «alle monstres mor».

Tyfon ble beskrevet i Pseudo-Apollodorus' Bibliotheke som det største og mest fryktelige av alle skapninger. Hans menneskelige overkropp nådde så høyt som til stjernekuppelen, og hans hender nådde øst og vest. Istedenfor et menneskehode var det hundre dragehoder som kom ut av nakken og skuldrene[2] Hans nedre halvdel besto av en enormt stor slangekveil som kunne nå toppen av hodet hans når den strakte seg ut og hele tiden kom det en skummel vislelyd fra halen. Hele kroppen var dekket av vinger, og ild sprutet fra øyene, og skremte selv de olympiske guder.

Tyfon forsøkte å drepe Zevs på Gaias ønske ettersom Zevs hadde fengslet titanene. Tyfon var seierrik i det første slaget, og rev ut Zevs' muskler og sener, men Hermes greide å gjenfinne musklene og gjenopprette dem hos Zevs. Tyfon ble til sist beseiret av Zevs som deretter bant ham fast under fjellet EtnaSicilia. Etna er den dag i dag fortsatt en aktiv vulkan.

Innhold

Mytologiske fortellinger


Hesiod fortalte om Tyfons fødsel i dette diktet:

Men da Zevs hadde drevet titanene fra Olympos,
mor Jord fødte hennes yngste barn Tyfoevs av kjærligheten til
Tartaros, med hjelp av den gylne Afrodite.
— Hesiod: Theogonien[3]

I en alternativ redegjørelse av Tyfoves/Tyfons opprinnelse, den homeriske hymne til Apollon, gjør uhyret Tyfon ved Delfi til en sønn av en arkaisk Hera i hennes minoiske utgave, framskapt av henne selv uten mannlig sæd, som en vanskapt utgave av Hefaistos eller Ares, og var en valp i en grotte i Kilikia og sperret inne der i det gåtefulle Arima, eller landet til arimerne, en Arimois i henhold til Iliaden:[4]

Markene drønnet og skalv, som når Zevs, den lynglade hersker,
pisker i vrede med lynet den jord som dekker Tyfoves
hist i arimernes land, hvor man sier at jetten skal ligge.[5]

Det var i Kilikia at Zevs kjempet mot uhyret og beseiret ham i en langt mer komplisert fortelling. Det var ingen enkel kamp, og Tyfon hadde midlertidig nedlagt Zevs, skåret ut musklene hans og etterlat ham som en «lærsekk», det korukos som er den etymologisk opprinnelse til korukion andron, Korykian eller korykianske grotte hvor Zevs midlertidig led en formørkelse som i Landet til de døde. Regionen Kilikia i sørøstlige Anatolia hadde mange muligheter for oldtidens grekerne langs kysten til å være i kontakt med hettittene i nord. Fra dens første gjenopptreden har den hettittiske myten om Illuyanka blitt sett på som en prototype for slaget mellom Zevs og Tyfon.[6]

Myteforskerne Walter Burkert og Calvert Watkins har hver for seg merket de nære kontaktene mellom de to mytene. Watkins' How to Kill a Dragon[7] har rekonstruert i detaljer den fleksible indoeuropeiske poetiske formel som ligger under myten, episk og magisk trolldomstekster om piskingen og bindingen av Tyfon.

Tyfon var kjent som et stort menneskelignende udyr. Tyfon var det siste avkommet til Gaia. Etter at hans brødre var beseiret, gigantene, manet Gaia ham til å hevne dem, foruten også hans andre brødre, titanene.

Avkom


Tyfon var far til flere avkom med sin kusine og make Ekidna, datter av Forkys og Keto:

Kampen med Zevs


Tyfon begynte med å ødelegge byer og slynge seg rundt i fjellene i et raseriutbrudd. Alle de olympiske gudene flyktet, og kun Zevs sto fast tilbake. Kampen raste til Zevs slynget et hundre av sine lyn mot Tyfon og naglet ham.

Den farlige fienden til de olympiske gudene er beskrevet i detaljer av Hesiod[10] som et umåtelig gyselig monster med hundre slangehoder «med mørke blafrende tunger» med flammende ild fra øyene og en buldrende larm av stemmer og et hundre slangebein, et trekk som er delt av mange opphavelige monstre i greske myter. De er gjerne en blanding av slanger eller skjellformet slangekveil fra midjen og ned. Den voldsomme kampen skapte jordskjelv og oversvømmelser.[11]

Straks Tyfon var erobret med Zevs lynstråler ble Tyfon kastet ned Tartaros, et vanlig sted for mange av slike arkaiske udyr, eller han ble fengslet under fjellet Aitna (EtnaSicilia) i henhold til Pindaros,[12] hvor «hans seng rispet og hakket hele lengden av hans rygg strukket ut på den», eller i andre vulkanske regioner hvor han førte til utbrudd. Tyfon er således den ktonske manifestasjonen av vulkanske krefter slik Hefaistos (romerske Vulkan) er det i den mer siviliserte olympiske manifestasjonen.

Opprinnelse til navnet


Tyfon kan være avledet fra greske τύφειν (typhein), «å røyke», derav er det betraktet som en mulig etymologi for ordet tyfon, muligens lånt fra perserne som طوفان, tufân for å beskrive sykloner og stormer. Grekerne representerte figuren Tyfon som en stormdemon, særlig i versjoner hvor han stjal Zevs' tordenkile og ødela jorden med stormer, jamfør Hesiods Theogonien og Nonnos' Dionysiaka

Beslektede konsepter og myter


Siden Herodotos har Tyfon blitt identifisert eller i det minste sammenlignet med den egyptiske guden Set. I orfisk tradisjon er Tyfon lederen av titanene da de angrep og drepte Dionysos, akkurat som Set var ansvarlig for drapet på Osiris. Drapet på Tyfon ved Zevs har likheter med drapet på Vritra av Indra,[13] en indisk guddom som var knyttet til tordenkilen og lynstråler, og stormer. Det er også to andre fortellinger som til sist er avledet fra en felles indoeuropeisk bakgrunn. Likheter kan også bli funnet i kampen mellom den norrøne guden Tor og Midgardsormen (Jormundgand, «den veldige staven»), og kanskje også en hendelse i irske metriske Dindsenchas hvor Dagda («de gode gudene») bekjempet en voldsom stor blekksprut.[14]

Mytologen Joseph Campbell har også fremmet paralleller til drapet av Leviatan av Jahve innenfor jødisk mytologi og litteratur. Leviatan er i jødisk tradisjon framstil som et kjempestort sjøuhyre oppfattet som en mellomting mellom en slange og en drage. Ordet forekommer seks ganger i Bibelen.

Sammenligninger kan også bli gjort til det mesopotamiske uhyret Tiamat og dets drap av den babylonske hovedgud Marduk. Likhetene mellom den greske myten og dens tidligere mesopotamiske motpart synes ikke å være utelukkende tilfeldig. Et antall vestsemittiske ( Ras Shamra) og hettittiske kilder synes å understøtte teorien om en genetisk slektskap mellom de to mytene.[15]

Referanser


  1. ^ Også oppgitt som Tyfoevs (Τυφωεύς, Tuphōeus), Tyfaon (Τυφάων, Tuphaōn) eller Tyfos (Τυφώς, Tuphōs)
  2. ^ Han har like fantasifullt også blitt avbildet med menneskehode og med dragehoder som erstattet fingrene på hendene.
  3. ^ Hesiod: Theogonien 820–822.
  4. ^ Homer: Iliaden, annen sang, 781–783
  5. ^ Homer: Iliaden, annen sang, i P.Østbyes oversettelse, Oslo 1980, s. 38
  6. ^ Porzig, W. (1930): «Illuyankas und Typhon» i: Kleinasiatische Forschung I.3, s 379–386
  7. ^ Watkins, Calvert (1995): How to Kill a Dragon: Aspects of Indo-European Poetics, Oxford University Press
  8. ^ Hesiod: Theogonien, 306ff.; Homer: Iliaden, ellevte sang 664
  9. ^ Apollodorus, The Library of Greek Mythology (2008), Oxford University Press, Epitome 1.1., s. 139
  10. ^ Hesiod: Theogonien 820–868
  11. ^ Hesiod: Theogonien; «Hele jorden kokte, og himmelen og havet: og de lange bølgene raste langs strendene og omkring ved de udødelige guder: og der oppsto en endeløs rystelse.»
  12. ^ Pindaros: Pytiske ode 1.19–20; Aiskhylos: Promethevs i lenker, 370
  13. ^ Rigveda 1.32.1. «La meg nå synge om heltedådene til Indra, den første som tordenkilehåndterer utførte. Han drepte dragen og skar en åpning for vannene; han delte opp fjellenes mager.»
  14. ^ «Mag Muirthemne» , Corpus of Electronic Texts Edition
  15. ^ Vernant, Jean-Pierre (1982): The Origins of Greek Thought . Cornell University Press

Litteratur


Eksterne lenker





Kategorier: Vesener i gresk mytologi | Drager


Dato: 18.01.2021 12:23:53 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-by-sa-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.