Trygve Bratteli



Trygve Bratteli
Født11. januar 1910[1][2][3]
Nøtterøy[4]
Død20. november 1984[1][2][3] (74 år)
Oslo
Gravlagt Vestre gravlund
Ektefelle Randi Bratteli
Barn Ola Bratteli, Marianne Bratteli
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Politiker, selvbiograf
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norge
Norges statsminister
16.oktober 1973 – 15.januar 1976
ForgjengerLars Korvald
EtterfølgerOdvar Nordli
17.mars 1971 – 18.oktober 1972
ForgjengerPer Borten
EtterfølgerLars Korvald
Norges samferdselsminister
25.september 1963 – 20.januar 1964
RegjeringGerhardsen IV
ForgjengerLars Leiro
EtterfølgerErik Himle
23.april 1960 – 28.august 1963
RegjeringGerhardsen III
ForgjengerKolbjørn Varmann
EtterfølgerErik Himle
Norges finansminister
28.desember 1956 – 23.april 1960
RegjeringGerhardsen III
ForgjengerMons Lid
EtterfølgerPetter Jakob Bjerve
19.november 1951 – 22.januar 1955
RegjeringTorp
ForgjengerOlav Meisdalshagen
EtterfølgerMons Lid
Stortingsrepresentant
1950 – 1981
ValgkretsOslo
Arbeiderpartiets leder
1965 – 1975
ForgjengerEinar Gerhardsen
EtterfølgerReiulf Steen
AUFs leder
1945 – 1946
ForgjengerGunnar Sand
EtterfølgerRolf Aakervik
Signatur

Trygve Martin Bratteli (født 11. januar 1910Nøtterøy, død 20. november 1984 i Oslo) var en norsk politiker (Ap) og statsminister to ganger i perioden 1971 – 76 med Trygve Brattelis første regjering (17. mars 1971 – 18. oktober 1972) og Trygve Brattelis andre regjering (16. oktober 1973 – 15. januar 1976).

Innhold

Oppvekst


Han var sønn av Terje Hansen Bratteli (1879 – 1967, skomaker, småbruker og kommunearbeider) og Martha Barmen (1881 – 1962). Etter folkeskolen var han dels arbeidsledig, dels visergutt til 1926, og han deltok på hvalfangst i årene 1926 til 1927. Under den perioden jobbet han i mange måneder på en guanofabrikk på øya Sør-Georgia i Sør-Atlanteren.

Han arbeidet som bygningsarbeider i Vestfold og hadde flere tillitsverv i Arbeidernes ungdomsfylking i årene 1928 – 33.

I 1934 var Bratteli redaktør av Folkets Frihet i Kirkenes, og deretter redaktør av Arbeiderungdommen, og sekretær i AUF til 1940. Han fungerte også en tid i 1940 som sekretær i Det norske Arbeiderparti. I årene 1940 – 42 arbeidet Trygve Bratteli som tømmermann i Kristiansund.

Bratteli var aktiv motstandsarbeider under den andre verdenskrig og ble arrestert av tyskerne i 1942 i Kristiansund. Han ble holdt som Nacht und Nebel-fange i konsentrasjonsleirer fra 1943 til 1945, i Sachsenhausen ved Oranienburg nær Berlin og i Natzweiler i Elsass.[5] Han ble evakuert av De hvite bussene i mars 1945, og veide da 47 kilo.

Han ble den 16. april 1946 gift med journalist Randi Helene Larssen (1924 – 2002), datter av motstandsmannen redaktør Olav Larssen (1894 – 1981) og Aslaug Rustad (1892–1987). Sammen er de foreldre til matematikeren Ola Bratteli (1946 – 2015).

Politisk karriere


Trygve Bratteli kom inn i politikken da Europa var i full krise, og opplevde sivilisasjonssammenbruddet på nært hold som politisk fange i Tyskland. Han er kjent både som ideolog og som pragmatiker, og vektla særlig langsiktig og ansvarlig politikk, noe som blant annet kommer til uttrykk i et foredrag fra 1965:

«Samtidig med at vi gir oss i kast med de nære ting, må vi med systematikk og energi ta opp de mer langsiktige og fundamentale spørsmål vi må undergi et inngående studium og en systematisk diskusjon. Vi må i fellesskap søke å finne svar på de spørsmål denne situasjonen stiller oss.»[6]

Etter krigen ble han formann i Forsvarskommisjonen som ble oppnevnt i 1946. I mai 1950 ble han valgt som stortingsrepresentant og var representant frem til 1981. Han var finansminister fra november 1951 til januar 1955, og fra desember 1956 til april 1960. Deretter var han samferdselsminister til januar 1964.[7]

Retur til Stortinget, partileder fra 1965

Bratteli var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra 1964 til 1971. (Og senere på nytt fra 1972 til 1973, samt fra 1976 til 1981.) I og med at han i stortingsvalgåret 1965 også overtok som leder av Arbeiderpartiet etter Einar Gerhardsen, var han selvskreven som partiets statsministerkandidat og dermed opposisjonsleder under Borten-regjeringen.

Han var medlem av Nordisk råd i flere perioder som stortingsrepresentant. Han var også formann for den norske delegasjon og medlem av Nordisk råds presidium fra 1965 til 1969. Han møtte også som regjeringsrepresentant i Rådet i flere perioder.

Statsminister 1971-1972

Trygve Bratteli ble statsminister i 1971 som leder for en mindretallsregjering. Trygve Brattelis regjering ble utnevnt 17. mars 1971, etter at den borgerlige regjeringen under Per Bortens ledelse hadde sett seg tvunget til å søke avskjed. Dette var under opptakten til folkeavstemningen om EF-medlemskap, som etter hvert ble berammet til 25. september 1972. En måned før folkeavstemningen sa Bratteli på et folkemøte at et negativt resultat ville skape en situasjon som ville gjøre det uriktig av Arbeiderpartiregjeringen å fortsette. Da det så ble flertall for nei-siden i folkeavstemningen, gikk regjeringen av 18. oktober 1972, og overlot regjeringsmakten til en koalisjon av tre borgerlige partier (sentrumspartiene) ledet av Lars Korvald.

Statsminister for andre gang 1973

Korvalds regjering ble bare sittende ett års tid fram til stortingsvalget 1973, da Bratteli igjen ble statsminister. Brattelis nye regjering tiltrådte etter et stortingsvalg som hadde svekket Arbeiderpartiet, men den var blitt mulig på grunn av støtte fra Sosialistisk Valgforbund, som hadde fått kraftig framgang i kjølvannet av EF-avstemningen, og var kommet inn med 16 mandater på Stortinget. I det svært jevne valget ble det et knappest mulig flertall for de to partiene samlet, med ett mandats overvekt vis-à-vis de borgerlige partiene. De borgerlige partiet fikk flest stemmer med 1.003.444 stemmer mot totalt 1.001.350 for Ap og SF.

Avgang som statsminister

Brattelis personlige styrke var blitt endel svekket etter hvert som alderen gjorde seg gjeldende, og da han i 1974 gav til kjenne at han ville trekke seg som partileder året etter, ble forholdene innad i partiet såpass turbulente at det også førte til at han takket av som statsminister, med avgang allerede i januar 1976. Arbeiderpartiets parlamentariske leder Odvar Nordli overtok statsministerstolen.

Siste periode på Stortinget

Ved stortingsvalget i 1977 tok Bratteli gjenvalg til Stortinget for siste gang. I 4-årsperioden fram til 1981 hadde han på nytt vervet som parlamentarisk leder.

Stortingskomiteer og regjeringsdeltakelse (1950 –1981)

Parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe

Trygve Bratteli var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe mellom 1964 og 1981 med 2 opphold da han var statsminister. I følgende tidsperioder var han han parlamentarisk leder:

Annet


Bratteli utgav en rekke bøker, deriblant Fange i natt og tåke (1980) som ble trykket i 180 000 eksemplarer og er en av Norges mest solgte bøker. I NRK-programmet Faktasjekken ble boka kåret av medlemmer i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening til beste norske sakprosabok utgitt etter 1945 i kategorien biografi eller selvbiografi[8]

Eg ville ha sett Trygve Bratteli på første plass. Og så ville eg ha kumulert han.
– Historikeren Magne Skodvin svarte på hvem han anså som vår fremste statsmann. [1]

Trygve Bratteli er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Venner av Israel i norsk arbeiderbevegelse (VINA) samlet i 1985 inn 150.000 kroner for å plante en skog til hans minne i Israel.

Se også


Bibliografi


Litteratur


Referanser


  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Trygve-Bratteli , besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bratteli-trygve , besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, Munzinger IBA 00000010560 , besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Gidske Anderson, «Trygve Bratteli» , type referanse biografi
  5. ^ fanger.no (8. mai 2020). «Trygve Martin Bratteli» . fanger.no - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945. Besøkt 24. mai 2020. 
  6. ^ Hefte: Foredragene på "det lille landsmøte", Arbeiderpartiet 1965
  7. ^ Bratteli vikarierte også som finansminister i perioden fra 5. januar til 19. februar 1962, samtidig som han ledet Samferdselsdepartementet.
  8. ^ bok365.no Bratteli til topps 04.07.2017

Eksterne lenker






Kategorier: Fødsler i 1910 | Dødsfall i 1984 | Norske statsministre | Norske finansministre | Norske samferdselsministre | Arbeiderpartiets ledere | Sekretærer i Arbeiderpartiet | Ap-statsråder | Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig | Statsråder i Regjeringen Torp | Statsråder i Regjeringen Gerhardsen III | Statsråder i Regjeringen Gerhardsen IV | Norske statsråder etter 1945 | Stortingsrepresentanter fra Ap | Stortingsrepresentanter for Oslo | Stortingsrepresentanter 1950–1953 | Stortingsrepresentanter 1954–1957 | Stortingsrepresentanter 1958–1961 | Stortingsrepresentanter 1961–1965 | Stortingsrepresentanter 1965–1969 | Stortingsrepresentanter 1969–1973 | Stortingsrepresentanter 1973–1977 | Stortingsrepresentanter 1977–1981 | AUFs ledelse | Nacht und Nebel-fanger | Norske forfattere av erindringsbøker | Personer fra tidligere Nøtterøy kommune | Personer fra Færder kommune | Personer begravet på Vestre gravlund


Dato: 15.01.2021 09:36:14 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.