Tour de France
| Tour de France | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Detaljer | |||||
| Dato | Juli | ||||
| Region | Frankrike | ||||
| Norsk navn | Frankrike rundt | ||||
| Lokalt navn | Le Tour de France | ||||
| Disiplin | Landeveissykling | ||||
| Status | GT | ||||
| Ritt-type | Etapperitt | ||||
| Arrangør | ASO | ||||
| Rittdirektør | Christian Prudhomme | ||||
| Historie | |||||
| Første utgave | 1903 | ||||
| Utgaver | 105 (pr. 2018) | ||||
| Første vinner | Maurice Garin | ||||
| Flest etappeseirer | Eddy Merckx (34) | ||||
| Siste vinner | Egan Bernal | ||||
Tour de France (også kjent som Frankrike rundt) er verdens største sykkelritt. Det kjøres hver sommer i Frankrike i juli. Rittet starter på en lørdag og varer i tre uker. Det arrangeres av Amaury Sport Organisation.
Tour de France ble arrangert første gang i 1903, og er siden den gang blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av verdenskrigene. I 2013 ble rittet arrangert for 100. gang.
Sammenlagtlederen i Tour de France bærer til enhver tid den gule ledertrøyen, Maillot jaune. Vinneren av rittet mottar 500 000 euro (per 2016) av arrangøren.
I Europa arrangeres det årlig ytterligere to 3-ukers etapperitt på sykkel: Giro d'Italia (Italia rundt) og Vuelta a España (Spania rundt). Alle disse tre rittene betegnes som en Grand Tour.
Nordmenn har vunnet atten etapper i Tour de France – Dag Otto Lauritzen i 1987, Thor Hushovd i 2002, 2004, 2006 (2), 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 (2), Kurt Asle Arvesen i 2008, og Edvald Boasson Hagen i 2011 (2), 2017 og Alexander Kristoff i 2014 (2) og 2018.
Innhold
- 1 Historie
- 2 Beskrivelse
- 3 Trøyer og konkurranser i Tour de France
- 4 Deltakere
- 5 Annet
- 6 Se også
- 7 Referanser
- 8 Eksterne lenker
Historie
Tour de France ble startet som et PR-stunt av Henri Desgrange som ville skape blest rundt avisen L'Auto som han jobbet for. Det første rittet ble gjennomført i 1903 og ble en stor suksess. Opplaget til avisen ble doblet, noe som gikk utover den største konkurrent, Le Velo, som etter hvert ble nedlagt. Det første rittet var på 2 428 kilometer fordelt på seks etapper. Den lengste etappen gikk fra Paris til Lyon og var 467 kilometer, og man måtte derfor også sykle om natta. Rittet ble vunnet av franskmannen Maurice Garin to timer og 49 minutter foran nummer to, Lucien Pothier.
I 1904 begynte skandalene. Syklistene kjørte både bil og tog for å komme seg fram på strekningene uten kontroll og publikum kastet spiker på veien for å ødelegge for sine favoritters rivaler. Franskmannen Maurice Garin vant dette året også, men seieren ble fratatt ham da det ble kjent at han hadde tatt tog på deler av strekningen. Til slutt ble rittets femtemann, Henri Cornet, kåret til vinner etter at de fire foranliggende ble diskvalifisert. Arrangøren så på rittet som ferdig, men allerede året etter var det tilbake.
Rittet er blitt arrangert årlig siden 1903, med unntak av opphold under første og andre verdenskrig.
I dag er Touren organisert av Société du Tour de France, et underselskap av Amaury Sport Organisation (ASO), som er del av mediegruppen som eier sportsavisen L'Équipe.
Rittdirektører
- 1903 til 1939 – Henri Desgrange
- 1947 til 1961 – Jacques Goddet
- 1962 til 1986 – Jacques Goddet og Félix Lévitan
- 1987 til 1988 – Jean-François Naquet-Radiguet
- 1988 til 1989 – Jean-Pierre Courcol
- 1989 til 2005 – Jean-Marie Leblanc
- 2005 til nå – Christian Prudhomme
Beskrivelse
Tour de France er et sykkelritt delt inn i flere etapper, hvor hver etappe blir gjennomført på én dag. De fleste etappene er fellesstart, men det er også vanligvis to individuelle tempoetapper i tillegg til prologen. Det har også vært vanlig med en lagtempo-etappe, men den var ikke på programmet i 2006–2008. I 2009 og 2011 var lagtempoen tilbake. Tiden hver rytter bruker på etappene blir registrert og lagt sammen. Rytteren som har minst sammenlagttid leder touren og får bære den gule trøya kalt Maillot jaune. Den som ved målgang i Paris har minst sammenlagttid er vinneren av Tour de France. Det er mulig å vinne sammenlagt uten å vinne en eneste etappe, som Greg LeMond gjorde i 1990. Å vinne en etappe er sett på som en stor prestasjon, ofte større enn å vinne et en-dagsritt. Selv om antall etapper har variert, har det i moderne tider vært rundt 20 etapper og en totallengde på mellom 3000 og 4000 kilometer.
Etappene
Tour de France starter vanligvis den første lørdagen i juli. De siste årene har Touren startet med en kort individuell tempoetappe kalt prolog. Denne er vanligvis på mellom 1 og 15 kilometer. I 2008, 2011 og 2013 ble prologen erstattet med en vanlig fellesstart. Deretter fortsetter man vekselvis med og mot klokka gjennom Frankrike. De mest avgjørende etappene foregår i Pyreneene og Alpene, der kjente stigninger som Col du Tourmalet, Mont Ventoux, Col du Galibier og L'Alpe d'Huez er gjengangere fra år til år. Etappene før, etter og mellom Alpene og Pyreneene er vekselvis flate eller mer kuperte. De tre ukene rittet varer, inneholder vanligvis to hviledager, som noen ganger blir brukt til å frakte rytterne lange avstander mellom etappene. Det har også vært vanlig de siste årene at rittet avgjøres med en tempoetappe den nest siste dagen. I 2009 og 2013 var den nest siste etappen en klatreetappe. Før 1975 ble rittet avsluttet i Parc des Princes stadion, vest i Paris, men siden 1975 har Tour de France hatt målgang på Champs-Élysées i Paris. Rittet er i praksis avgjort før den siste etappen, vinneren skåler i champagne med sportsdirektøren, og det er enighet om at man ikke angriper før man kommer til Paris. For spurterne er dette den mest prestisjefylte etappen å vinne.
De fleste etappene foregår i Frankrike, i 2013 ble Korsika besøkt for første gang da de to første etappene gikk på denne øya. Det er vanlig å ha et par etapper i nærliggende land som Italia, Spania, Sveits, Belgia, Luxembourg, Nederland, det har også vært etapper i Irland og Storbritannia. Det er svært prestisjefylt å ha start eller målgang i byen, og de som ønsker å være arrangørby er villige til å betale store summer for det.
Beregning av sammenlagtid
I tillegg til tiden rytterne får ved målgang, ble det tidligere delt ut tidsbonuser underveis og ved målgang. Bonus-sekunder var viktige for å avgjøre Tour de France. De senere år har man fått bonus-sekunder på de innlagte spurtene (6, 4 og 2), samt at de tre beste i mål har fått 20, 12 og 8 sekunder i fratrekk på totaltiden. Fra og med 2008 er det ikke delt ut noen bonus-sekunder.
For å unngå at sammenlagt-konkurrentene hindres av velt som kan oppstå på slutten av flate etapper der spurtlagene kjører høyt tempo for å hindre noen i å stikke fra, har man innført regler som sier at de som er involvert i krasj på de siste tre kilometerne på flate etapper får samme tid som hovedfeltet i mål.
Tidsgrense
Rytterne blir ekskludert fra resten av rittet hvis de ikke kommer i mål på hver etappe innen en viss frist. Denne henger sammen med hvor mye stigninger det er, og hvor fort etappen går. På en flat etappe som går seint (under 34 km/t), må man være i mål innen vinnertiden + 4 %. Prosenten stiger frem til 12 % hvis hastigheten er 48 km/t. På fjelletapper kan prosenten være helt oppe i 18 %. På tempoetapper er grensen 25 %.
Disse reglene er ikke absolutte, så arrangørene kan velge å la være å ta regelen i bruk hvis det f.eks er et brudd med stort forsprang der hovedfeltet kommer inn etter tidsgrensen.
Tidsgrensen er sjelden et problem på flate etapper. På fjelletapper vil ofte sprintere og andre som har problemer i stigningene samles i en gruppetto, også kalt buss, der de jobber sammen for å komme seg i mål innen tidsfristen.
Trøyer og konkurranser i Tour de France
I Tour de France konkurreres det i tillegg til etappeseire om fire trøyer som representerer fire konkurranser. Den som leder konkurransen får kjøre i den tilhørende trøya. Tour de France-trøyene har forrang over de nasjonale mestertrøyene og verdensmestertrøya. Dersom en rytter leder flere konkurranser, bærer han den mest prestisjefylte trøya (gul-grønn-klatre-hvit), og de(n) som er nummer to i de(n) andre konkurransen(e) bærer de(n) andre. De som gir seg underveis, strykes fra alle konkurransene, og man må derfor fullføre rittet for å vinne konkurransene.
Det deles ut pengepremier som vanligvis deles mellom rytterne på laget (pr. 2016).[1][2]
- Gul trøye – 500 000 euro
- Grønn trøye – 25 000 euro
- Klatretrøye – 25 000 euro
- Hvit trøye – 20 000 euro
- Mest aggressive rytter (totalt) – 20 000 euro
- Etappeseier – 11 000 euro
- Lagkonkurransen – 50 000 euro
Etappeseire
Det vil for de fleste ryttere være viktigere å vinne en etappe i Tour de France enn de fleste andre en-dagsritt. Eddy Merckx har hele 34 etappeseire fra sin karriere.[3] Han kunne vinne både massespurter og klatreetapper.
| Rytter | Antall |
|---|---|
| Eddy Merckx | 34 |
| Mark Cavendish | 30 |
| Bernard Hinault | 28 |
| André Leducq | 25 |
| André Darrigade | 22 |
| Nicolas Frantz | 20 |
Sammenlagt - gul trøye
Utdypende artikkel: Gul trøye (Tour de France)
Det er den gule trøya som er hovedsaken i Tour de France. Det er et mål å vinne den til slutt, samtidig som den som til enhver tid leder sammenlagt, får kjøre i den. Derfor vil også ryttere som er sjanseløse i sammendraget ha mulighet til å kjøre i den tidlig i rittet, slik Thor Hushovd gjorde i 2011. Hushovd bar den også i 2004 og 2006. Det er Eddy Merckx som har hatt trøya oftest, med 96 dager i gult.[4][5]
| Rytter | Trøyer |
|---|---|
| Eddy Merckx | 96 |
| Bernard Hinault | 75 |
| Miguel Indurain | 60 |
| Chris Froome | 59 |
| Jacques Anquetil | 50 |
Spurtpoeng - grønn trøye
Utdypende artikkel: Grønn trøye (Tour de France)
Konkurransen om den grønne trøya avgjøres ved at man samler poeng på innlagte spurter og ved målgang. Poenggivningen varierer etter hvor krevende etappen er. Det er vanligvis spurterne som vinner denne trøya. Peter Sagan har vunnet syv ganger. Norske Thor Hushovd har vunnet den grønne trøya to ganger.
Klatrepoeng - rødprikket klatretrøye
Utdypende artikkel: Klatretrøya (Tour de France)
Konkurransen om klatretrøya avgjøres ved at man samler poeng på de kategoriserte stigningene underveis i løpet. Richard Virenque har vunnet hele sju ganger.
Beste rytter under 25 år - hvit trøye/ungdomstrøye
Utdypende artikkel: Hvit trøye (Tour de France)
Den hvite trøya (ungdomstrøya) går til den av de yngste rytterne som gjør den best sammenlagt. I denne konkurransen deltar kun de rytterne som ikke har fylt 25 år 1. januar det året rittet går. Konkurransen ble innført i 1975, men var uten trøye i perioden 1989–1999.
Mest offensive rytter
Utdypende artikkel: Mest offensive rytter (Tour de France)
På hver etappe kårer en jury den mest offensive rytteren. Det er vanligvis en rytter som har vært lenge i brudd. Vedkommende kjører med rødt startnummer på neste etappe. Når rittet er over deles det ut en super-combativity-pris til Tourens mest offensive rytter totalt.
Lagkonkurransen
Utdypende artikkel: Lagkonkurranse (Tour de France)
Lagkonkurransen avgjøres av lagets tre første ryttere i mål. For hver etappe legges tidene til lagets tre beste ryttere på hver etappe sammen. Det ledende laget har siden 2006 kjørt med gule startnummer. I 2012-utgaven ble det også innført gule hjelmer for det ledende laget.[6]
Rød trøye og kombinasjonstrøye (utgått)
Frem til 1989 var det også to andre trøyer. Den røde trøya ble avgjort av poeng samlet på de innlagte mellomspurtene. Konkurransen ble innført i 1971, men trøya kom først i 1984. Kombinasjonstrøya gikk til den som hadde best plassering i konkurransen om gul, grønn og klatretrøya tilsammen. Konkurransen eksisterte i perioden 1968–74, 1980–82 og 1985–89, trøya var hvit i den første perioden.
Deltakere
Antall lag og ryttere pr. lag har variert opp gjennom historien. De siste årene har det vært 198 ryttere fordelt på 22 lag til start. I dag består Touren av sykkellag med store sponsorer bak seg, men det begynte som et ritt mellom individuelle ryttere, og har i perioder også bestått av nasjons- og regionlag. I 2018 er reglene endret og det er 8 ryttere pr lag i motsetning til tidligere 9 ryttere.
Arrangøren av Tour de France (ASO) velger hvilke lag som skal inviteres. Etter at ProTouren ble innført i 2005 har alle ProTour-lagene (senere ProTeams) hatt rett og plikt til å stille. ASO valgte likevel å ikke invitere ProTour-lagene Unibet.com i 2007 og Astana i 2008. I tillegg er det vanlig å invitere 2–3 profesjonelle kontinentallag.
Rytterne stiller med ulike ambisjoner og oppgaver. Noen har som mål å konkurrere om sammenlagtseieren, spurterne har mål om å vinne massespurter og grønn trøye, andre er med som hjelperyttere og har i oppgave å passe på lagets sammenlagtkandidat eller bidra til å hente inn brudd og organisere opptrekk slik at lagets spurter(e) kan vinne, og på en god dag kan de selv gå i brudd og kanskje være med å kjempe om en etappeseier. Fjorårets vinner har startnummer 1, og lagkapteinene har vanligvis nr. X1. Deretter er de resterende åtte rytterne nummerert i stigende orden alfabetisk.
Flest deltakelser (etter 1947)
Sylvain Chavanel fra Frankrike stilte i 2018 til start i Tour de France for 18. gang, noe som var rekord.[7] Han fullførte alle utenom to utgaver. Han er også den som har deltatt i flest etapper, med 368.[8] Estlenderen Jaan Kirsipuu har deltatt 12 ganger, men aldri fullført.
| Rytter | Antall (fullførte)[9] |
|---|---|
| Sylvain Chavanel | 18 (16) |
| George Hincapie | 17 (16) |
| Stuart O'Grady | 17 (15) |
| Jens Voigt | 17 (14) |
| Joop Zoetemelk | 16 (16) |
| Haimar Zubeldia | 16 (15) |
| Thomas Voeckler | 15 (15) |
| Lucien Van Impe | 15 (15) |
| Vjatsjeslav Jekimov | 15 (15) |
| Guy Nulens | 15 (13) |
| Christophe Moreau | 15 (11) |
| Erik Zabel | 14 (13) |
| André Darrigade | 14 (13) |
| Raymond Poulidor | 14 (12) |
| Seán Kelly | 14 (12) |
Norske deltagere
Utdypende artikkel: Liste over norske deltakere i Tour de France
Thor Hushovd er den nordmannen som har deltatt flest ganger med elleve deltagelser, deretter følger Edvald Boasson Hagen og Dag Otto Lauritzen med åtte deltagelser. Thor Hushovd har flest etappeseire (10), mens Jostein Wilmann står for den beste sammenlagtplasseringen med en 14.-plass.
| Navn | År (plassering) |
|---|---|
| Kurt Asle Arvesen | 2004 (123), 2005 (89), 2007 (67), 2008 (57), 2009 (–) 1 etappeseier |
| Edvald Boasson Hagen | 2010 (116), 2011 (53), 2012 (56), 2013 (–), 2015 (82), 2016 (109), 2017 (78), 2018 (84), 2019 (76) 3 etappeseire |
| Vegard Breen | 2016 (167) |
| Sven Erik Bystrøm | 2019 (110) |
| Odd Christian Eiking | 2019 (111) |
| Sondre Holst Enger | 2016 (141) |
| Thor Hushovd | 2001 (–), 2002 (112), 2003 (118), 2004 (104), 2005 (116), 2006 (121), 2007 (139), 2008 (99), 2009 (106), 2010 (111), 2011 (68) 10 etappeseire,10 dager i gul trøye, vant grønn trøye i 2005 og 2009. |
| Amund Grøndahl Jansen | 2018 (139), 2019 (140) |
| Steffen Kjærgaard | 2000 (89), 2001 (101) |
| Knut Knudsen | 1975 (–), 1976 (64), 1979 (27) |
| Alexander Kristoff | 2013 (147), 2014 (125), 2015 (130), 2016 (149), 2017 (130), 2018 (114), 2019 (139) 3 etappeseire |
| Jaanus Kuum | 1988 (24), 1989 (–) |
| Atle Kvålsvoll | 1988 (–), 1989 (46), 1990 (26), 1991 (–), 1992 (49), 1994 (79) |
| Vegard Stake Laengen | 2017 (127), 2019 (107) |
| Dag Otto Lauritzen | 1986 (34), 1987 (39), 1988 (34), 1989 (–), 1990 (56), 1991 (–), 1993 (90), 1994 (50) 1 etappeseier |
| Olaf Lurvik | 1991 (73) |
| Lars Petter Nordhaug | 2013 (50) |
| Atle Pedersen | 1991 (–) |
| Ole Kristian Silseth | 1983 (–) |
| Jostein Wilmann | 1980 (14), 1981 (34), 1982 (–) |
Annet
Lanterne rouge
Lanterne rouge («rød lykt») kalles den rytteren som ligger sist i sammendraget. Wim Vansevenant har «vunnet» den konkurransen flest ganger (2006, 2007 og 2008).
Karavanen
Et viktig innslag for publikum langs løypa er reklamekaravanen. Den har vært med siden 1930. Dette er en rekke med biler som kjører gjennom løypa noen timer før rytterne kommer. En viktig del er utdeling av diverse smågaver og annet reklamemateriell.
Sykkelhjelm
De første 100 årene av rittets historie ble det ikke brukt sykkelhjelm. I 2003 ble det innført obligatorisk hjelmbruk, men på egen risiko kunne syklistene ta av seg hjelmen på den siste stigningen til målgang hvis stigningen var minst fem kilometer. Fra 2005 ble dette unntaket fjernet, og man kan få bot for å kjøre uten hjelm.
Dødsfall
Opp gjennom historien har fire ryttere mistet livet under rittet:
- 1910: Den franske rytteren Adolphe Hélière druknet på den franske rivieraen under en hviledag.
- 1935: Den spanske rytteren Francisco Cepeda døde etter å ha styrtet ned i en kløft på Col du Galibier.
- 1967: Den engelske rytteren Tom Simpson døde av hjertesvikt på stigningen opp mot Mont Ventoux. Det ble funnet amfetamin i trøya hans og i blodet.
- 1995: Den italienske rytteren Fabio Casartelli krasjet i omkring 88 km/t på nedkjørselen fra Col de Portet d'Aspet. Casartelli slo hodet i en betongblokk og døde av skadene. Han hadde ikke sykkelhjelm, men legen var i tvil om det hadde kunnet redde ham.[10]
Se også
Referanser
- ^ «inrng : tour de france guide»
. inrng.com. 23. juni 2016.
- ^ «Race Regulations, TDF 2016» (pdf).
- ^ «Who has won the most Tour de France stages?» . Road Cycling UK. 5. juli 2016. Besøkt 31. juli 2016.
- ^ «Who has worn the most yellow jerseys at the Tour de France?» . Road Cycling UK. 21. juli 2016. Besøkt 31. juli 2016.
- ^ «Tour de France 2017: Chris Froome wins yellow jersey for the fourth time» . BBC. 23. juli 2017.
- ^ «Team Sky's yellow helmets cause a kerfuffle during Tour de France Stage 1» . road.cc. 1. juli 2012.
- ^ «Sylvain Chavanel says goodbye to the Tour de France with panache» . CyclingTips (engelsk). 9. juli 2018. Besøkt 30. juli 2018.
- ^ «Tour de France: Sylvain Chavanel s’offre le record du nombre de Tours terminés» . Le Soir (fransk). Besøkt 30. juli 2018.
- ^ «les participations au Tour de France de 1947 à 2018» . ledicodutour.com. Besøkt 30. juli 2018.
- ^ «Tour tragedy 10 years on» . BBC Sport. Besøkt 3. august 2008.
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Tour de France – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Tour de France – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Kategorier: Tour de France | Repeterende arrangementer etablert i 1903 | 1903 i Frankrike
Dato: 23.08.2020 08:47:01 CEST
Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie]) Tillatelse: CC-by-sa-3.0
Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.
Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.
