Sentral-Asia - nowiki.org

Sentral-Asia



Sentral-Asia er en region i Asia uten kystlinjer, som historisk sett har vært tett koblet sammen med sine nomadiske folkegrupper og handelsstrekningen silkeveien. Regionen har fungert som et enormt «veikryss» der mennesker, varer og ideer har vandret mellom Europa, Midtøsten, Sør-Asia og Øst-Asia. Den blir noen ganger også kalt Midt-Asia eller Indre Asia.

Innhold

Definisjoner


Ideen om at Sentral-Asia er en egen region i verden ble introdusert i 1843 av geografen Alexander von Humboldt.[trenger referanse] Det finnes ulike definisjoner av regionens geografiske utstrekning, og ingen definisjon er universelt akseptert. Likevel har regionen noen sentrale karakteristika, til tross for varierende grenser.[trenger referanse]

Den mest begrensede definisjonen var Sovjetunionens offisielle, som definerte Srednyaya Azia som bestående av Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan og Kirgisistan, men som ikke inkluderte Kasakhstan. Denne definisjonen ble også ofte brukt utenfor Sovjetunionen på denne tiden.[trenger referanse]

Kort tid etter Sovjetunionens oppløsning møttes de fem lederne i de tidligere sovjetiske sentralasiatiske republikkene i Tasjkent. De erklærte at definisjonen av Sentral-Asia burde inkludere Kasakhstan, i tillegg til de fire landene som var inkludert i den sovjetiske definisjonen. Siden har denne definisjonen vært den vanligste.[trenger referanse]

I FNs statistikkdivisjons inndeling av verden i geografiske regioner omfatter Sentral-Asia statene Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan.[1]

UNESCOs generelle historie for Sentral-Asia ble skrevet rett før Sovjetunionens kollaps. Der ble regionen definert basert på klima, og man benyttet langt utstrakte grenser. Ifølge denne inkluderer Sentral-Asia Mongolia, det vestlige Kina, Punjab, det nordlige India, Afghanistan og det sentrale Russland sør for taigaen, i tillegg til de nevnte fem tidligere sovjetrepublikkene.[trenger referanse]

Regionen har også vært definert ut fra etnisitet, og mer spesielt, områder befolket av østlige turkmenske folk, jf. Turkestan.[trenger referanse] Disse områdene er Xinjiang (kalt Øst-Turkestan, kinesisk Turkestan eller Uiguristan av innbyggerne der), de tyrkisk-muslimske områdene av det sørlige Sibir, afghansk Turkestan, samt de fire av de fem republikkene, da tadsjikisk er et persisk språk. Noen ganger blir også mongoler og/eller tibetanere medregnet, førstnevnte gjerne fordi det hevdes det er et altaiske språk på linje med de tyrkiske språk.[trenger referanse]

Geografi


Sentral-Asia er en ekstremt stor region med variert geografi, med høye platåer og fjellrekker som Tian Shan, store ørkener som Karakum, Kysylkum og Taklamakan, og spesielt treløse gresstepper. Mye av landet er for tørt eller for kupert til landbruk. Gobi-ørkenen strekker seg fra foten av Pamirfjellene, 77° øst til de store Khingan (Da Hinggan) fjellene, 116°-118° øst.

Sentral-Asia har:

Et flertall av menneskene lever av å gjete tamdyr.[trenger referanse] Det fins aktive industrisentra i regionens byer.

Betydelige elver i regionen er Amu-Darja, Syr-Darja og Hari Rud. Av vannbassenger fins blant annet Aralsjøen og Bajkalsjøen, som begge er del av det enorme vestlige/sentralasiatiske bassenget som også omfatter Kaspihavet. Begge disse vannkildene har skrumpet inn de siste tiårene etter at en har ledet vann bort fra elvene for å bruke det som vanning i landbruket og i industrien. Vann er en ekstremt verdifull ressurs i det tørre Sentral-Asia. Det er forventet at vannmangel kan lede til betydelige internasjonale konflikter.[trenger referanse]

Historie


Historien til Sentral-Asia er preget av flere årtusener med dominans av hestefolkene på steppene som var noen av de potensielle militærfolkene i verden. Deler av Sentral-Asia, kjent av historikerne som Transoxania, ble regnet som del av Persia i antikken. På 1500-tallet ble nomadenes dominans brutt av krutt og skytevåpen som gjorde at fastboende folkeslag kunne dominere regionen. Russland ekspanderte gjennom regionen og erobret store deler av det på slutten av 1800-tallet. Etter at Sovjetunionen kollapset fikk fem land sin uavhengighet.

Geografisk strategi


Sentral-Asia har lenge vært et strategisk viktig område bare på grunn av nærheten til flere supermakter på den eurasiatiske landmassen.[trenger referanse] Regionen selv hadde aldri en dominerende fast befolkning, og klarte heller aldri å gjøre bruk av naturressursene. Derfor er det sjelden at det ble et maktsenter for et imperium eller innflytelsesrik stat. Sentral-Asia har vært delt, delt på nytt, erobret vekk og fragmentert igjen og igjen. Sentral-Asia har tjent mer som slagmark for utenforstående makter, enn en makt i seg selv.

Sentral-Asia har både fordeler og ulemper av en sentral lokalitet mellom fire historiske maktsentrum. Fra dets sentrale posisjon har det hatt tilgang til handelsruter, eller angrepslinjer, til alle de regionale maktene. På den andre siden har det alltid vært utsatt for angrep fra alle siden gjennom dets historie, som har ført til politiske fragmentering eller direkte maktvakuum siden det stadig blir dominert.

I tiden etter den kalde krigen er Sentral Asia en etnisk smeltegryte, forhåndsbestemt til å være ustabil og full av konflikter, uten en følelse av nasjonal identitet, men mer et rot av historiske kulturelle innflytelser, stammer og klanlojalitet og religiøs lidenskap. Det er ikke lenger bare Russland som utøver innflytelse i området, men også Tyrkia, Iran, Kina, Pakistan, India og USA.

Religion


Islam er den vanligste religionen i de tidligere sovjetiske sentralasiatiske republikkene, Afghanistan, Xinjiang og de perifere vestre regionene. De fleste sentralasiatiske muslimene er sunni, selv om sjiamuslimer utgjør flertallet i Aserbajdsjan og der er betydelige minoriteter i Afghanistan og Pakistan. Tibetansk buddhisme er mest vanlig i Tibet og er også praktisert i Mongolia, hvor sjamanisme også er populært. Økende migrasjon av hankinesere vestover etter etableringen av Folkerepublikken Kina har ført konfusianisme og andre trossamfunn inn i regionen. Nestorianisme var den formen av kristendom som var mest praktisert i regionen i tidligere århundrer, men nå er den største retningen den russisk-ortodokse kirken, med mange medlemmer i Kasakhstan. Bukhariske jøder var en gang et betydelig samfunn i Usbekistan, men nesten alle har emigrert de siste årene.

Demografi


Med de mest brede definisjonene lever mer enn 80 millioner mennesker i Sentral-Asia, rundt 2% av Asias totale befolkning.[trenger referanse] Av regionene i Asia er det bare Nord-Asia som har færre mennesker. Den har en folketetthet på 9 mennesker per km², betydelig mindre enn kontinentets 80,5 mennesker per km² totalt.[trenger referanse]

Språk


Utbredte språk i Sentral-Asia
Tyrkiske språk
Iranske språk
Andre store språk
Diplomatspråk

Språkene til flertallet av innbyggerne i det tidligere sovjetiske sentralasiatiske republikkene kommer fra den tyrkiske språkfamilien. Turkmensk er nær beslektet med tyrkisk (de er begge medlemmer av gruppen av vestlige tyrkere) blir først og fremst snakket i Turkmenistan men også i Afghanistan, Iran og Tyrkia. Kasakhisk, kirgisisk og tatarsk er beslektet språk av kipchak-gruppen av tyrkiske språk, og blir snakket i Kasakhstan, Kirgisistan, men også i Afghanistan, Xinjiang og Qinghai. Usbekisk og Uighur blir snakket i Usbekistan, Tadsjikistan og Xinjiang. Russisk er et diplomatspråk i tillegg til at det blir snakket av etniske russere i Sentral-Asia, i de tidligere sovjetiske sentralasiatiske republikkene. Kinesisk har en like dominerende tilstedeværelse i Nei Monggol, Qinghai og Xinjiang.

De tyrkiske språkene tilhører den mye større altaisk språkfamilie, som inneholder mongolsk. Mongolsk blir snakket i Mongolia, men også i Qinghai og Xinjiang.

Iranske språk ble en gang snakket i store deler av Sentral-Asia, men de engang prominente sogdiansk, baktrisk og skytisk språk er nå utdødd. Forskjellige dialekter av persisk blir fremdeles snakket i regionen, inkludert dari og tadsjiksk. Tadsjikisk blir ikke helt uventet brukt i Tadsjikistan. Pashto blir snakket i Afghanistan og vestlige Pakistan.

Det tibetanske språket blir snakket av rundt seks millioner mennesker på Tibetplatået og i Qinghai.

Referanser


  1. ^ «UNSD — Methodology» . unstats.un.org. United Nations Statistics Division. Besøkt 2. mai 2020. 

Litteratur





Kategorier: Sentral-Asia | Verdensregioner | Subregioner


Dato: 23.08.2020 11:21:01 CEST

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Tillatelse: CC-by-sa-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.