Sanddyne
Sanddyne eller bare dyne betegner i naturen en rygg eller haug av sand som flyttes av vind eller som er avsatt av strømmende vann. I Norge finnes det dyner blant annet på Jæren og i Røros-traktene. Ellers er det sandyner en lang rekke steder i verden, blant annet Den kuriske landtunge i Litauen, i Danmark langs kysten mot Nordsjøen og nedover mot de frisiske øyer og Den engelske kanal. Verdens høyeste sanddyner ligger i Namibørkenen sørvest i Afrika og er opptil 340 meter høye. De høyeste sanddynene i Nord-Amerika ligger i Alamosa.
Langstrakte flygesanddyner oppstår særlig i ørken- og kystområder der det er kraftig vind og lite vegetasjon. Dynene flytter seg med vinden i en bevegelse som kalles sandflukt, og blir liggende på tvers av vindretningen. Sanddynene kveler plantelivet og for å beskytte bebyggelse og dyrket mark, kan en plante ut for eksempel furutrær og marehalm som binder sanda og hemmer sandflukten.
Ordet dyne er lånt fra det frisiske ordet düne. På dansk brukes ordet klit om en sanddyne.
Et landskap preget av sanddyner kalles erg.
Innhold
Dynetyper
Sanddyner har slakkere helning på vindsida og brattere på lesida. De danner ellers litt forskjellige formasjoner:
- Barkaner er halvmåneformede dyner.
- Parabolske dyner oppstår når sanda blir bundet av noe vegetasjon
- Seifdyner er lange dyner på opptil flere hundre kilometer. De har skarpe kammer.
Klitt
Klitt er det danske navnet på en landskapstype som består av sandbanker på land, som hav og vind har skapt. De fleste klitter finnes langs vestkysten av Jylland. Klittbeltet her kan bli opp til 15 km bredt. Blåbjerg Klit, som med sine 64 m er Danmarks høyeste klitt, befinner seg her.
Kjernen i en større klitt er ofte hauger av morenestein etter siste istid. De mindre er primært dynger av flygesand produsert av bølgeslag og løftet på land, hvor vinden har trukket den videre. Før fantes mange vandreklitter, kalt miler eller sandmiler.
Menneskene langs kysten forsøker å låse utviklingen ved å plante ut spesielt egnede grassorter, med verneskogbelte bak. I de senere år er noen områder overlatt til seg selv som naturreservater, slik at f. eks. Råbjerg Mile får vandre fritt.
Litteratur
- «European Sand Dune Distribution»
. World Register of Introduced Marine Species. Besøkt 11. januar 2018. - Klaus Høiland (21. juli 2017). «Et lite stykke Danmark i Norge» . Titan.uio.no. Besøkt 14. september 2020.
- A. Baker (1982). «Sanddyner og grusstrender». I G. Halliday og A. Malloch. Ville vekster i Norge og våre naboland . Oversatt av P. Sunding og A.M. Sunding. Schibsted. s. 132–143. ISBN 82-516-0908-9.
Se også
Eksterne lenker
- (en) Dunes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Dune – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kategorier: Sanddyner | Danmarks geografi
Dato: 16.01.2021 07:16:05 CET
Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie]) Tillatelse: CC-by-sa-3.0
Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.
Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.
