Nomenklatur (biologi)



Nomenklatur betegner i biologien regelverket for bruk av artenes og gruppenes vitenskapelige navn. Dermed er nomenklaturen en del av systematikken. Ordet nomenklatur kommer av latin, nomenclatura, og er satt sammen av ordene: nomen som betyr «navn» eller egentlig «navnefortegnelse, terminologiliste, fortegnelse over tekniske uttrykk innen et fagområde, en vitenskap eller en kunsttart», og calare, som betyr «å kalle».

Vitenskapelige (systematiske) navn er latinske eller latiniserte (oftest greske) navn. Eksempler er Homo sapiens for mennesket eller Monocotyledoneae for enfrøbladete planter.

Hos noen slekter er det vitenskapelige navnet så innarbeidet (eller likt) i norsk at man vanligvis ikke tenker over at det er det vitenskapelige navnet man bruker. Dette kan gjelde blant annet slektene Bison, Gekko, Lama, Mus og Rhododendron, samt arter som Aloe vera og brosme.

Innhold

Formål


Grunnen til at det ikke er nok med populærnavn, eller trivialnavn, på organismegrupper er at biologien er en internasjonal vitenskap. populærnavn, som hører til et levende språk, kan endre seg over tid eller være flertydige. Imidlertid kan flertydighet oppstå også ved bruk av vitenskapelige navn. Flertydighet kan ha to årsaker:

Begge deler kan skape misforståelser. I biologien har man derfor strikte regler for navnfesting av organismer; for eksempel innen botanikk (ICBN)[1] og en for zoologi (ICZN).[2]

Vitenskapelige navn gjør det mulig for en biolog å kommunisere med biologer uten fare for misforståelser og på tvers av landegrenser. En ytterligere fordel med et dødt språk som latin er at ingen nasjoner har noen direkte fortrinn, og at språket heller ikke er i utvikling.

Regler/Skrivemåte


Nomenklaturen regulerer bl.a. hvordan vitenskapelige navn skal skrives:

Noen regler

Et navn må oppfylle flere betingelser for å være et gyldig vitenskapelig navn.

Autor

Autor er navnet på den person eller de personene som først har brukt et navn på et takson og publisert dette. Autorens navn skal stå rett bak navnet og etterfølges av årstallet for publikasjonen. For entydig referanse trenges altså det systematiske navnet, autornavn og autorår. Slik fullstendig referanse brukes imidlertid som regel bare i spesiallitteratur som florabøker, taksonomiske utredninger o.l. Ofte sløyfes både autor og årstall ved omtale av taksa, noe som ikke er noe problem hvis man henviser til kildelitteratur som gir fullstendig referanser. Hvis autor refereres, er det vanlig å forkorte autornavn og det finnes lister over anbefalte forkortelser, i alle fall for planter.[3]

Det finnes nøyaktige regler for hvordan autornavn og autorår skal skrives og hvordan de kan tolkes og forstås. Her er «kodene» eller reglene.

I zoologien brukes et enklere system, som vist i disse eksemplene:

Instanser


Per i dag fins det fire nomenklatoriske kommisjoner som er ansvarlige for henholdsvis bakterienes, dyrenes, plantenes og virenes nomenklatur. Disse kommisjonene er ansvarlig for eventuelt å endre regelverket og for å megle i tvilstilfeller.

Historie og utvikling

Dagens nomenklatur ble grunnlagt av den svenske naturforskeren Carl von Linné. Linné var ikke den første til å gi dyr og planter et vitenskapelig (latinske) navn, men har fant et svært godt system for navngivningen, eller Nomenklaturen. Etter en del eksperimentering kom han fram til to-navnssytemet, (binomial nomenklatur), der hver art gis to navn. Alle arter har sine latinske navn, som skrives med slektsnavnet først. «Byggesteinene» er egentlig slektene. Deretter artsnavnet (epitet), som på et vis blir «variasjoner innen slekten». Alle slekter (arter) blir sortert i større grupper kalt familier, overfamilier og ordener, klasser og så videre. Også før Linné har biologer brukt vitenskapelige navn, det fantes imidlertid ikke noen allment aksepterte regler. Ofte ble navnene brukt som beskrivelser av artene eller gruppene. Navn med tre, fire, seks eller flere ledd var derfor ingen sjeldenhet. Det var Linné som innførte systemet at artsnavn skal være toleddet, mens andre gruppenavn kun skal bestå av ett ord. Av den grunn og pga. det enorme antall arter som Linné beskrev, brukes hans bok Systema naturae som startpunkt for nomenklaturens regelverk.

Selv om grunntrekkene stammer fra Linnés tid, har regelverket blitt modifisert flere ganger underveis.

Den forholdsvis nye tendensen i systematikken å ikke lenger bruke kategorier (jf. taksonomi), påvirker også nomenklaturen. I et system uten kategorier vil det for eksempel være meningsløst å ha ulike regler for «slekter», «familier» og «ordener». I dette spørsmålet har man ikke kommet til noen enighet så langt.

Eksterne lenker


Referanser


  1. ^ «International Code of Botanical Nomenclature (Saint Louis Code), Electronic version» . International Association for Plant Taxonomy. 2000. Besøkt 21. juli 2007. 
  2. ^ «International Commission on Zoological Nomenclature» . International Association for Plant Taxonomy. 2000. 
  3. ^ R. K. Brummitt and C. E. Powell, red. (1992). Authors of Plant Names: A List of Authors of Scientific Names of Plants, with Recommended Standard Forms of Their Names, Including Abbreviations. ISBN 0947643443. 



Kategorier: Systematisk biologi


Dato: 16.01.2021 02:33:14 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.