Molar masse



Den molare massen er massen av 1 mol av stoffet.[1] Antall partikler i 1 mol er gitt ved Avogadros konstant NA = 6,0221413 × 1023/mol. Begrepet brukes til beregninger på kjemiske reaksjoner og likevekter.

For en mengde stoff med masse m som består av n mol, er den molare massen for dette stoffet

\({\displaystyle M={\frac {m}{n}}}\)

Den måles derfor i g/mol. Med denne definisjonen sammenfaller den molare massen, angitt med denne måleenheten, med atommassen målt i atommasseenheten u.

Svovel har atommassen 32,07 u (står i periodesystemet). Det betyr at stoffmengden 1,00 mol svovel har massen 32,07 g. Den molare massen til svovel blir derfor

\({\displaystyle M={\frac {32,07\mathrm {g} }{\mathrm {1mol} }}=32,07\mathrm {\frac {g}{mol}} }\)

Molare beregninger kan brukes til å beregne hvor mye utbytte man kan få av kjemisk reaksjoner for en bestemt mengde utgangsstoffer.

Innhold

Eksempel


Under produksjon av sprit gjæres glukose til etanol etter denne balanserte ligningen

\({\displaystyle \mathrm {C_{6}H_{12}O_{6}} (s)\Rightarrow \ \mathrm {2C_{2}H_{5}OH} (l)+\mathrm {2CO_{2}} (g)}\)

Altså 1 mol glukose reagerer til 2 mol etanol og 2 mol CO2

Hvis man da begynner med 1000 g glukose kan man ved hjelp av molare beregninger finne hvor mye etanol som maksimalt kan dannes etter reaksjonsligningen. Nå følger atommassen til et molekyl direkte fra antall atomer det har og deres masser. Det vil si at glukosemolekylet C6H12O6 har massen 6⋅12,01 u + 12⋅1,008 u + 6⋅16,00 u = 180,2 u. Derfor er den molare massen til glukose 180,2 g/mol slik at 1000 g glukose utgjør 1000/180,2 mol = 5,55 mol.

På samme måte finner man den molare massen til sprit C2H5OH å være 46,07 g/mol. Da det blir produsert to mol sprit for hvert mol glukose, blir det produsert 2×5,55 mol = 11,1 mol med sprit. Det tilsvarer nå en masse (46,7 g/mol)×(11,1 mol) = 511 g.

Det kan altså dannes 511 g etanol av 1000 g glukose, resten blir til karbondioksid. Merk at ved fremstilling av etanol ved gjæring vil gjærbakteriene opphøre å produsere etanol ved 10-15%.

Se også


Referanser


  1. ^ G.W. Castellan, Physical Chemistry, Addison-Wesley Publishing Company, New York (1971). ISBN 0-20-110386-9.

Litteratur





Kategorier: Kjemiske egenskaper | Kjemisk systematikk | Masse


Dato: 16.01.2021 06:51:05 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.