Mais



Mais
Vitenskapelig(e)
navn
:
Zea mays
L, 1753
Norsk(e) navn: mais
Hører til: grasfamilien,
Poales,
blomsterplanter
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: opprinnelig Mellom-Amerika
Underarter:
  • Zea mays ceratina
  • Zea mays mays
  • Zea mays tunicata

Mais er et ettårig kornslag som blir opptil 6 m høyt (normalt 2–3 meter). Mais er verdens største kornart med en produksjon på 1021 millioner tonn (2014), en økning på 400 millioner siden 2000. Mais utgjør med dette 40 % av den samlede kornforsyningen i verden.

Innhold

Botanikk


Mais (Zea mays L.) er en diploid art med 10 par kromosom. Maisgenomet kan variere mye mellom individ og etter geografisk opphav. Disse variasjonene er sannsynligvis grunnlaget for de sterke heterosis-effektene som er blitt utnyttet i planteforedlingen siden 1920-tallet.[1] Såkalt hybridsorter er mer produktive og sammen med genmodifisering gjør de foredlingen av mais svært lønnsomt. Genmodifiserte sorter er dyrket på minst 90 % av USAs maisareal. Det gjelder sorter med resistens mot ugrasmiddel som RoundUp, såkalt «Round-Up Ready», RR. Videre er det såkalte Bt-resistens mot insekter som stengelborer, rotmark eller begge.

Agronomi


Mais blir radsådd, som enkeltkorn. Mais spirer og vokser best i varmt tempererte til tropiske klima, og tilpassing til kjøligere nordeuropeiske klima kom først i gang etter andre verdenskrigen. Moderne sorter har vanligvis bare et strå, men fra stengelen vokser det fram 1-3 sidegreiner, som blir til kolber med rekker av hunkjønnede blomster- og frøanlegg. Blomstringen er lett synlig som såkalte «silks», de lange arra blir synlig, et pr frø. Hanblomstene er en forgrening blomsterstand i toppen av strået, på engelsk «tassel». Mais er en kryssbefrukter som i hovedsak blir pollinert av andre planter. Selvbefruktning blir unngått ved at hunblomsten (silking) som oftest kommer 3-5 dager før hanblomstene (tasseling).  På dette tidspunktet er tradisjonell mais svært følsom for tørkestress, det kan forsinke pollineringen og gi dårlig frøsetting. Sortene er blitt vesentlig mer tolerante de siste tiåra, blant annet fordi intervallet mellom hun- og hanblomster er blitt kortere.[2] Moderne hybridsorter tåler tre ganger så tett planting som for 100 år siden. Lengden på strået er også mer enn halvert.[1]

Opphav og historie


Mais er en dyrket (domestisert) form av den ville teosinte (Zea mays ssp. parviglumis). Molekylær og arkeologisk datering peker begge mot at de skilte lag for 8000-9000 år siden og at mais stammer fra Mexico[3]. Forskjellene mellom dyrket mais og vill teosinte er så påfallende store, at dette opphavet ble avvist på 1900-tallet. Den molekylære genetikken har likevel slått fast at 3-5 mutasjoner er nok til å «forvandle» teosinte til mais[4]. Likevel skjedde mutasjonene neppe samtidig. De eldste bevarte maiskolbene er 3-5 cm lange og har få rader med frø. Det er også store kvantitative variasjon i mais, både i kolber, plantehøyde, klimatilpassing og avling som har kommet fram gradvis ettersom maisen ble dyrket lenger sør og nord i Amerika. Avgjørende for dette var at spesielt flintmais endret seg fra ei kortdagsplante til ei dagnøytral plante som kunne blomstre og sette frø på lange dager i nord[5]. Den karibiske maisen som Columbus tok med til Europa i 1493, var sannsynligvis bare egnet lengst sør i Spania. Senere innførsler av tidlig flintmais fra Nord-Amerika var avgjørende for etableringen i Sør- og Mellom-Europa, i middelhavslanda og via Egypt til Øst-Afrika. Tropisk mais fra Sør-Amerika kom til Afrika omkring 1540 via Kapp Verde som del av slavehandelen. Mais kom til Indonesia alt i 1496 og til Kina i 1516[6].

Bruksområde


Mais forekommer i ulike «raser» basert i hovedsak på hvor hardt kornet er. Dette avgjør bruksegenskapene til kornet. Det gjelder også fargen på frøskallet:

Mais er i hovedsak et fôrkorn. Mye går og til industriell bruk, og de siste 15 årene til bioetanol. I 2015/16 gikk 52 % av all mais til dyrefôr, 29 % til industri (inkludert bioetanol) og 18 % til mat.[7]

Produksjon og bruk


Mais har alltid vært viktigste kornet til mat i store deler av Sør- og Mellom-Amerika.  I løpet av de siste 200 årene har den fått samme plassen i Afrika. Et særtrekk ved mais er at den er både et korn og en grønnsak. Etter så lite som 50 dagers veksttid, kan umodne kolber fra tidlige sorter bli til mat i knipa («the hungry period» ) når forrige års avling er slutt og årets ennå ikke er høstet.

Selv om mais er en viktig del av kjøkkenet i Sørstatene i USA, går bare 2,5 % direkte til mat. Amerikaneren får likevel i seg mais mange ganger om dagen. Den inngår i minst 4000 vanlige matvarer i et supermarked, som maisolje, som mais-sirup, som stivelse modifisert til tykningsmiddel osv.

Mais kan ha mange farger i frøskallet, i aleuronlaget omkring endospermen eller i sjelve endospermen. Der mais er brukt til mat, er fargen helst hvit. Blå eller brun mais er også akseptert, mens ikke gul. Den er bare brukt til dyrefôr[8].

I USA, Canada, Australia og New Zealand heter kornet corn, ellers i verden mais. «Korn» betyr vanligvis det viktigste kornslaget.

USA er verdens suverent største maisprodusent. Mer enn en tredel, så kommer Kina og  Brasil.[9]

De ti største maisprodusentene i 2013[9]
Land Produksjon i tonn
USA 353 699 441
Kina 217 730 000
Brasil 80 516 570
Argentina 32 119 211
Ukraina 30 949 550
India 23 290 000
Mexico 22 663 953
Indonesia 18 053 100
Frankrike 15 053 100
Sør-Afrika 12 365 000

Uttale


I Norge er det stor diskusjon på hvordan ordet "mais" uttales. I det norske talespråket kan disse to benyttes: "mais" og majs". Det avhenger gjerne på hvor i landet man er fra. I Oslo bruker man å si "majs", men i Trøndelag, Nord- og Vestlandet benyttes "ma-is", med trykk på i-en.

Referanser


  1. ^ a b Troyer A.F. «Adaptedness and Heterosis in Corn and Mule Hybrids». Crop Sci. 2006;46(2):528-43. 
  2. ^ Baenziger P.S, Russell, W.K., Graef, G.L., Campbell, B.T. «Improving Lives: 50 Years of Crop Breeding, Genetics, and Cytology (C-1)». Crop Sci. 2006;46:2230-44. 
  3. ^ Matsuoka Y, Vigouroux Y, Goodman MM, Sanchez G J, Buckler E, Doebley J. «A single domestication for maize shown by multilocus microsatellite genotyping.». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 2002;99(9):6080-4. 
  4. ^ Doebley J.F, Gaut B.S, Smith B.D. «The Molecular Genetics of Crop Domestication». Cell 2006;127(7):1309-21. 
  5. ^ Hung H-Y, Shannon L.M, Tian F, Bradbury P.J, Chen C, Flint-Garcia SA; m.fl. «ZmCCT and the genetic basis of day-length adaptation underlying the postdomestication spread of maize.». Proceedings of the National Academy of Sciences. 2012;109(28):E1913–E21. 
  6. ^ Mir C, Zerjal T, Combes V, Dumas F, Madur D, Bedoya C; m.fl. «Out of America: tracing the genetic footprints of the global diffusion of maize.». Theoretical and Applied Genetics. 2013;126(11):2671-82. 
  7. ^ «Corn Production» . 
  8. ^ Cann, Mc (2005). Maize and Grace Africa's Encounter with a New World Crop 1500–2000. Cambridge, Mass., London: Harvard University Press. 
  9. ^ a b http://faostat3.fao.org/faostat-gateway/go/to/browse/Q/QC/E

Eksterne lenker


Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den .



Kategorier: Gressfamilien | Korn | Brune blomster | Ord og uttrykk fra indianske språk


Dato: 16.01.2021 01:51:02 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.