Magnesium



Magnesium
Basisdata
NavnMagnesium
SymbolMg
Atomnummer12
Utseendesølvhvitt
Plass i periodesystemet
Gruppe2
Periode3
Blokks
Kjemisk seriejordalkalimetall
Atomegenskaper
Atomvekt24,305 u
Empirisk atomradius150 pm
Kalkulert atomradius145 pm
Kovalent atomradius130 pm
Elektronkonfigurasjon[Ne] 3s2
Elektroner per energinivå2, 8, 2
Oksidasjonstilstander2
Krystallstrukturheksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt650 °C
Kokepunkt1 091 °C
Molart volum14,00 · 10-6 /mol
Tetthet1 738 kg/m³
Hardhet2,5 (Mohs skala)
Fordampningsvarme127,4 kJ/mol
Smeltevarme8,954 kJ/mol
Damptrykk361 Pa ved 923 K
Lydfart4 602 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen1,31
Spesifikk varmekapasitet1 020 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne22,6 · 106 S/m
Termisk konduktivitet156 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensial737,7 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensial1 450,7 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensial7 732,7 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.

Innhold

Historie


I 1618 oppdaget en bonde ved Epsom i England at kveget nektet å drikke vann fra en bestemt brønn på grunn av den bitre smaken. Bonden merket seg imidlertid at vannet hadde en legende effekt på småsår og utslett. Stoffet i vannet var magnesiumsulfat (MgSO4), og fikk etter hvert navnet «Epsomsalt».

I 1755 fastslo engelske Joseph Black at magnesium var et grunnstoff. Fordi det er et alkalisk jord-metall finnes det ikke rent i naturen. Ikke før i 1808 klarte Humphry Davy å fremstille rent magnesium ved hjelp av elektrolyse. Davy foreslo navnet magnium, men i dag blir magnesium brukt.

Navnets opphav er omdiskutert, men 3 forklaringer som brukes er:

  1. Fra gresk μαγνησιη λιθός i betydningen «Magnetstein».
  2. Fra Magnesia, et område i østlige Hellas.
  3. Fra Magnesia, en by i Lilleasia i nåværende Tyrkia.

Egenskaper


Magnesium er et lett metall som veier ca. 2/3 av aluminium. Det oksiderer i luft, men oksidsjiktet som dannes er ugjennomtrengelig og beskytter mot videre korrosjon. Det er vanskelig å antenne magnesium med mindre det er skåret i strimler eller er i pulverform. Når det først er antent er det vanskelig å slokke igjen ettersom det brenner i både nitrogen og karbondioksid. Brennende magnesium gir et sterkt hvitt lys, noe som blir utnyttet av fyrverkeriindustrien.

Isotoper

Naturlig forekommende magnesium består av 3 stabile isotoper: 24Mg (78,99 %), 25Mg (10 %) og 26Mg (11,01 %). I tillegg er 19 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent, hvorav de mest stabile er 28Mg med halveringstid 20,915 timer og 27Mg med halveringstid 9,458 minutter. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 15 sekunder, og de fleste kortere enn 1 sekund.[1]

CAS-nummer: 7439-95-4

Forekomst


På grunn av magnesiums reaktivitet forekommer det ikke naturlig i ren form, men finnes i flere forskjellige mineraler i form av karbonat, silikat, klorid og sulfat. De viktigste mineralene er dolomitt CaMg(CO3)2, magnesitt (magnesiumkarbonat) MgCO3, olivin (Mg, Fe)2 [SiO4], enstatitt MgSiO3 og kiseritt (magnesiumsulfat) MgSO4 · H2O.

Magnesium utvinnes fra sjøvann og sjøsalt ved elektrolyse, og ved reduksjon av magnesiumoksid med silisium ved høy temperatur. Tidligere var USA den største magnesium-produsenten, og så sent som i 1995 sto USA alene for 45 % av verdensproduksjonen. I 2005 tok Kina over som verdens ledende produsent med 60 % av verdensproduksjonen. Magnesiumfremstillingen i USA foregår hovedsakelig ved elektrolyse av sjøvann, mens Kina fremstiller nesten utelukkende ved reduksjon av magnesiumoksid med silisium ved høye temperaturer (Pidgeonprosess).

I 2007 var verdensproduksjonen av rent magnesium 670 000 tonn. Kina var det største produsentlandet med 550 000 tonn, fulgt av Russland med 50 000 tonn. Produksjonstall fra USA er hemmeligholdt av konkurransehensyn, og er derfor ikke med i tallmaterialet. Det ble i 2007 gjenvunnet omkring 20 000 tonn magnesium.[2]

Industri


I Norge ble magnesium frem til 2002 produsert på Herøya av Norsk Hydro. I 2011 ble det startet et prosjekt i Nord-Norge med tanke på å utnytte norske råstoffer for å produsere Mg metall for leveranse til de Norske Aluminiumsverkene. Prosjektet ScanMag baserer seg på bruk av dolomitt som først kalsineres. Deretter blandes dolomitt med FeSi i en smelteovn ved 1750°C. Magnesiumet tas ut som damp som kondenseres under atmosfærisk trykk i en kontinuerlig prosess. Prosjektet samarbeider med Mintek i Sør-Afrika om å ta i bruk en ny teknologi som er konkurransedyktig mot Pidgeon prosessen som brukes i Kina. Som råstoff er planen å bruke dolomitt fra den store Granåsen-forekomsten i Vefsn kommune. Reservene er anslått av NGU til å være 80-100 millioner tonn høyverdig Mg-holdig dolomitt. Mg-fabrikken er tenkt lokalisert i Glomfjord i Meløy kommune.

Anvendelse


Magnesium brukes i aluminiumslegeringer for å gjøre det sterkere. Det benyttes også i fyrverkeri. I fotograferingens barndom ble magnesiumpulver brukt til å gi kunstig lys (blitz). Magnesiums lave vekt og gode elektriske egenskaper gjør at det er mye brukt i mobiltelefoner og annet bærbart elektronisk utstyr.

Referanser





Kategorier: Grunnstoffer | Metaller | ATC A12C


Dato: 15.01.2021 09:07:13 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-by-sa-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.