Liste over fiskearter i Middelhavet



Liste over fiskearter i Middelhavet er en oversikt over alle kjente fiskeslag som finnes i Middelhavet. Middelhavet dekker om lag 8% av den totale havoverflaten i verden og er hjemsted for over 700 fiskearter og nesten 10% av de marine artene i verden. Blant dem er tre rundmunner og rundt 90 bruskfisker. Resten er beinfisker.

Med et areal på cirka 2,5 millioner km² er Middelhavet om lag fem ganger større enn Nordsjøen. Havets dypeste punkt er Kalypsodypet på 5 267 meter, men gjennomsnittlig dybde ligger på vel 1 500 meter. Den italienske halvøya deler Middelhavet i et vestlig og et østlig basseng, som begge er delt inn i en rekke mindre bassenger og som representerer forskjellige klimatiske og oseanografiske forhold.

Den opprinnelige fiskefaunaen i Middelhavet kan betraktes som en utarmet del av faunaen i det østlige Atlanterhavet. Under den messiniske salinitetskrisen for omtrent 5,5 millioner år siden tørket Middelhavet ut, og de fleste fiskeartene må ha blitt utryddet.[1] Noen skiftet til å leve i ferskvann, som ferskvannstangkvabbe[2] og noen kutlinger.[3] De eneste fiskene som har levd sammenhengende i området siden Tethyshavets tid er tannkarpene, som lever i fersk- og brakkvann rundt hele Middelhavet.[4]

De opprinnelige fiskeartene i Middelhavet stammer opprinnelig fra Nord-Atlanteren og har migrert naturlig derfra etter at Gibraltarstredet åpnet seg for 5,3 millioner år siden. Dette gjelder arter som for eksempel brisling, lysing, havabbor, rødspette og mange arter av Raja-slekten i skatefamilien (ekte skater). Disse boreale artene lever hovedsakelig i det nordvestlige Middelhavet og i Adriaterhavet.

Mer varmekjære arter stammer fra tropene og forekommer for det meste i den østlige delen av Middelhavet, det vil si i Levantin-bassenget og områder utenfor den tett befolkede kysten av de østlige middelhavslandene. Enkelte arter, som for eksempel leppefiskene junkergylt og Thalassoma pavo, havkarussen Sarpa salpa og pilskate, har vandret fra områder i den tropiske sonen i Atlanterhavet. Vanntemperaturen i Gibraltarstredet er så lav at mange fisker som kunne ha klart seg i den østre delen av Middelhavet, ikke har kunnet vandre inn.

Svartehavet og Det kaspiske hav har en rik fauna av kutlinger tilpasset et liv i fersk- og brakkvann. Noen av disse, som Knipowitschia caucasica[5] og Neogobius melanostomus[6] har vandret ut i Egeerhavet, men Middelhavet er for salt til at disse artene kan bli vanlige.

Middelhavet er også hjem til større fiskearter som er vidt utbredt i hele verden, slik som hvithai, blåhai, makrellstørje, gullmakrell (Coryphaena hippurus), losfisk og multen Mugil cephalus. Det lever rundt 70 endemiske arter i Middelhavet.[7]

Siden åpningen av Suezkanalen i 1869 har nesten 100 nye, tropiske fiskeslag vandret inn i Middelhavet fra Rødehavet, i en prosess kjent som lessepsiansk migrasjon.[8][9] Nesten ingen fisker har vandret den andre veien fra Middelhavet til Rødehavet. Middelhavsfiskene har ikke kunnet etablere seg i det artsrike indopasifiske området der alle økologiske nisjer er opptatt fra før. I det østlige Middelhavet var det derimot mange ledig nisjer som nykommerne kunne utnytte. Mange av immigrantene er også svært tilpasningsdyktige arter med en vid utbredelse nord til Japan, sør til Australia og langt ut i Stillehavet.[1]

Innhold

Rundmunner


Bruskfisker


Helhodefisker

Haier

Rokker

Beinfisker


Størfisker

Ålefisker

Piggåler

Sildefisker

Maller

Vassildfisker

Laksefisker

Laksesildfisker

Øglefisker

Prikkfisker

Sanktpetersfisker

Torskefisker

Beryxfisker

Båndfisker

Marulker

Slangefisker

Multer

Atherinomorpha

Nålefisker

Ulkefisker

Cottidea

Abborfisker

Kutlinger

Tangkvabber

Fløyfisker

Dobbeltsugere

Leppefisker

Jomfrufisker

Carangoidei

Smørfisker

Barracudaer

Xiphioidei

Makrellfisker

Sil- og fjesingfisker

Flyndrefisker

Acanthuroidei

Fastkjevefisker

Andre

Se også


Referanser


  1. ^ a b Gene S. Helfman, Bruce B. Collette, Douglas E. Facey og Brian W. Bowen (2009). The Diversity of Fishes: Biology, Evolution, and Ecology (2 utg.). Wiley-Blackwell. s. 335–338. ISBN 978-1-4051-2494-2. 
  2. ^ V.C. Almada m.fl. (2009). «Phylogenetic analysis of Peri-Mediterranean blennies of the genus Salaria: molecular insights on the colonization of freshwaters». Mol. Phylogenet. Evol. 52 (2): 424–431. ISSN 1055-7903 . doi:10.1016/j.ympev.2009.03.029 . 
  3. ^ T. Huyse, J. Van Houdt, F.A.M. Volckaert (2004). «Paleoclimatic history and vicariant speciation in the “sand goby” group (Gobiidae, Teleostei)». Mol. Phylogenet. Evol. 32 (1): 324–336. ISSN 1055-7903 . doi:10.1016/j.ympev.2003.11.007 . 
  4. ^ T. Hrbek og A. Meyer (2003). «Closing of the Tethys Sea and the phylogeny of Eurasian killifishes (Cyprinodontiformes: Cyprinodontidae)» . J. Evolution. Biol. 16: 17–36. ISSN 1010-061X . 
  5. ^ H. Ahnelt, P.G. Bianco og H. Schwammer (1995). «Systematics and zoogeography of Knipowitschia caucasica (Teleostei: Gobiidae) based on new records from the Aegean Anatolian area». Ichthyol. Explor. Freshwaters. 6 (1): 49–60. ISSN 0936-9902 . 
  6. ^ a b Eryilmaz L. (2002) A new fish record for the Aegean Sea: round goby Neogobius melanostomus, (Pallas, 1814) (Gobiidae). Israel Journal of Zoology, 48(3): s. 251–252.
  7. ^ Kurt Fiedler: Lehrbuch der Speziellen Zoologie, Band II, Teil 2: Fische. Gustav Fischer Verlag Jena, 1991, ISBN 3-334-00339-6.
  8. ^ «Tilstand og belastninger på hav- og kystmiljøet i Middelhavet» . Det europeiske miljøbyrået. 2000. Besøkt 9. april 2014. 
  9. ^ «Check-list of exotic species» (engelsk). CIESM Atlas of Exotic Fishes in the Mediterranean Sea. 2002. Besøkt 9. april 2014. 
  10. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 16. august 2020. Besøkt 16. august 2020. 

Litteratur


Eksterne lenker





Kategorier: Fisk i Middelhavet | Zoologilister | Iktyologi


Dato: 18.01.2021 12:03:32 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-by-sa-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.