Jiddisch



Jiddisch
ייִדיש yidish
Brukt i Ukraina
 Israel
 USA
 Argentina
 Russland
 Polen
 Tyskland
Antall brukere3 142 000[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Germansk
Vestgermansk
Høytysk
Jiddisch
Offisiell status
Offisielt i Den jødiske autonome oblasten (Russland)
Normert avIngen formelle organer; YIVO de facto
Språkkoder
ISO 639-1yi
ISO 639-2yid
ISO 639-3yid – jiddisch (generisk)
ydd – østjiddisch
yih – vestjiddisch

Wikipedia på jiddisch
Jiddisch på Wiktionary
Portal: Språk

Jiddisch eller jiddisk er et germansk språk som tales av over tre millioner mennesker, hovedsakelig askenasiske jøder, over hele verden. Språket oppstod i Sentral-Europa i høymiddelalderen, som en blanding av middelhøytysk og sentraltyske dialekter, og med mange lånord fra hebraisk, senere også fra slaviske språk. Navnet jiddisch betyr «jødisk» og er opprinnelig en kortform for ייִדיש טיַיטש «jidish taitsh», eller «jødisk tysk». Ordforrådet består av ca. 80 % gjenkjennelige tyske ord, enkelte står nærmere standard høytysk enn mange høytyske dialekter; jiddisch betraktes av og til også som en tysk dialekt. Jiddisch skrives vanligvis med det hebraiske alfabetet.

Fram til andre verdenskrig var både østjiddisch og vestjiddisch dialekt i bruk. Vestjiddisch, som ble talt i Tyskland, Italia, Østerrike, Nederland, Frankrike og andre land, er i dag nesten utdødd: De fleste som talte denne dialekten ble utslettet i holocaust.

Forfatteren Isaac Bashevis Singer (1904–1991), som skrev på jiddisch, fikk nobelprisen i litteratur i 1978. Den jiddischspråklige lingvisten Max Weinreich formulerte den meget siterte aforismen «A shprakh iz a diyalekt mit an armey un a flot» («Et språk er en dialekt med en armé og en flåte»).

Innhold

Jiddisch i geografien


Tyske jøder betegnes som askenasiske, mens de sefardiske kommer fra Spania og Portugal. Forklaringen på disse betegnelsene kan hentes fra Det gamle testamente, der Asjkenas var sønnesønn av Jafet, den eldste sønnen til Noa. I 551 utga historikeren Jordanes verket Getica om goterne, der han i avsnitt 1,4 omtaler Skandinavia med betegnelsen Skandza. Likheten mellom Asjkenas og Skandza er slående når man skriver dem på hebraisk, altså uten vokaler. Avstanden mellom Skandinavia og Tyskland er heller ikke stor.

Sefarad var området der jødene levde i eksil etter at babylonerne inntok Judea. Konsonantene i Sefarad og Spania minner om hverandre, siden f og p ble stavet med samme bokstav både i hebraisk og arameisk.

Enda mer underfundig er forklaringen på at slaviske og baltiske områder kalles Knaan på jiddisch. Kanaan var navnet både på lavlandet ut mot Middelhavet og på en av sønnene til Kam, Noas andre sønn. 1. Moseboks 9. kapittel forteller hvordan Noa drakk seg så full at han kledde seg naken, og sønnene Sem, Kam og Jafet måtte dekke ham til. Da han våknet av rusen, ropte han i sinne: «Lovet være Herren, Sems Gud! Kanaan skal være hans slave!» Man hentet altså assosiasjonen Kanaan = slave fra Bibelen, samtidig som slaverne som bor i de baltiske land, er opphav til vårt ord slave i betydningen trell.[2][trenger bedre kilde]

I en folketelling i Sovjetunionen fra 1959, oppgav 470 000 at de hadde jiddisch som morsmål.[3]

Ordbøker


Den eldste kjente ordboken der jiddisch var et av språkene ble publisert i 1542 med jiddisch, hebraisk, tysk og latin som varianter.[4]

I 1891 ble den første engelsk-jiddische ordboken publisert, av Alexander Harkavy.[4] Denne ordboken ble stadig revidert, og den siste utgave, som også inkluderer hebraisk, er fra 1928.[4]

En nyere ordbok er Modern English-Yiddish Yiddish-English Dictionary, av Uriel Weinreich, utgitt i 1968.[4]

Kjente forfattere og poeter


En av de første forfatterne som begynte å skrive bøker på det jiddiske språket var Salomon Abramovitsj, bedre kjent som Mendele Moicher Sforim.

Andre kjente forfattere er:

Blant kjente jiddisch-språklige poeter kan nevnes:

Referanser


  1. ^ Ethnologues tall for østjiddisch
  2. ^ Rolf Theil: "Skyformasjonane på San Fransiscos sørhimmel", forlaget Samlaget, Oslo 2007.
  3. ^ LUCY S. DAWIDOWICZ. «YIDDISH: PAST, PRESENT & PERFECT» (PDF). Besøkt 28. mars 2020. 
  4. ^ a b c d Glinter, Ezra (22. februar 2013). «The Joys of Yiddish Dictionaries» . The Paris Review (engelsk). Besøkt 28. mars 2020. 

Litteratur


Eksterne lenker





Kategorier: Jiddisch | Jødiske språk | Germanske språk | Språk i Israel | Språk i Russland | Språk i Tyskland | Språk i Argentina


Dato: 16.01.2021 12:53:37 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.