Isaac Newton



Isaac Newton
Født25. desember 1642[1][2]
Woolsthorpe-by-Colsterworth, Lincolnshire, England
Død31. mars 1727 (84 år)
Kensington, London
Gravlagt Westminster Abbey[3]
Far Isaac Newton sr.
Mor Hannah Ayscough
Utdannet ved The King's School, Grantham (16551659)[4], Trinity College (16611665)[4][2][5], Trinity College (16671668)[4], University of Cambridge[6]
Doktorgrads-
veileder
ingen
Beskjeftigelse
13 oppføringer
Matematiker[4], fysiker[4][7], filosof[8][9][10], astronom[4][11], teolog[8], oppfinner[4], alkymist, politiker[4], polyhistor, universitetslærer, faglitterær forfatter, teoretisk fysiker[4], kjemiker
Nasjonalitet Engelsk
Medlem av Royal Society (1672–)
Utmerkelser Knight Bachelor (1705)[4][2]
InstitusjonerUniversity of Cambridge
Royal Society
FagfeltFysikk,[12] mekanikk,[12] matematikk,[12] astronomi[12]
Doktorgrads-
studenter
Roger Cotes
William Whiston
John Wickins[13]
Humphrey Newton[14]
Kjent forNewtonsk mekanikk
Universal gravitasjon
Matematisk analyse
Klassisk optikk
Influert avNicolas Fatio de Duillier
Signatur

Isaac Newton (født 25. desember 1642jul./ 4. januar 1643greg., død 20. mars 1726jul./ 31. mars 1727greg.) [15] var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof. Han blir betraktet som en av tidenes største vitenskapsmenn og matematikere.

Hans hovedverk, Philosophiae Naturalis Principia Mathematica (ofte bare kalt Principia) ble publisert i 1687. Gjennom dette verket la Newton grunnlaget for den klassiske mekanikken. Han gikk ut fra Keplers lover for planetenes bevegelser, og han var den første til å vise at bevegelsen til objekter på jorda og objekter i himmelrommet følger de samme lovene. Newton gjorde også store oppdagelser i matematikken, og sammen med Leibniz regnes han som grunnleggeren av matematisk analyse (ofte kalt kalkulus). I hovedverket hadde Newton også teorien om at jorden var noe flatklemt rundt ved polene, siden jorden roterer rundt siden egen akse. Da mente han at rotasjonskraften ville trekke ekvatorområdene noe ut fra sentrum, og denne kraften ville avta mot polene. Dette ble senere bevist helt nøyaktig av Struves meridianbue.

Innhold

Biografi


Tidlige år

Isaac Newton ble født i Woolsthorpe i England. Han var sønn av en bonde, og familien eide både jord og dyr. Newton ble visstnok født før termin, og det var ikke mange som trodde han ville leve opp.[trenger referanse] Faren, som også het Isaac Newton, døde tre måneder før sønnen kom til verden. Ellers er det ikke så mye vi vet om ham.

Moren, Hanna Ayscough, giftet seg på nytt da Isaac var tre år gammel. Hun forlot hjembyen for å bo hos sin nye mann, mens Isaac flyttet inn hos bestemoren, Margery Ayscough. Han begynte først på landsbyskolen der han bodde, men ble senere sendt til skole i nabobyen Grantham. Mens han gikk på skole der, bodde han hos byens apoteker, William Clarke. Han ble etter hvert forlovet med Clarkes datter Anne, før han reiste til universitetet i Cambridge som 20-åring.[16] Ifølge andre kilder het jenta Katherine og ikke Anne, og det er mye som tyder på at de to aldri ble forlovet.

Fra han var 12 til han var 17 år, gikk Isaac på The King's School i Grantham. Da ble han tatt ut av skolen for en periode, fordi moren ønsket at han skulle bli bonde. Dette gikk svært dårlig, og ved en anledning skal han visstnok ha satt fyr på låven under et eksperiment.[trenger referanse] Til slutt ser det ut til at skolens rektor fikk overtalt Newtons mor til å la sønnen fortsette skolegangen, og da han var 18 år fullførte han skolen med strålende resultat.

Studentlivet

Som attenåring begynte han å studere på Trinity College ved Universitetet i Cambridge. På den tiden var Trinity preget av teoriene til Aristoteles, men Newton foretrakk mer moderne filosofer som Descartes. Han leste også arbeidene til astronomene Galilei, Kopernikus og Kepler. Newton blandet seg fort med de mer etablerte studentene, og han leste det han selv ville når han hadde mulighet for det. Matematikken tok over for de mer «matnyttige» jusstudiene, og en av professorene, Isaac Barrow (1630–1677) så etter hvert hvilket geni han hadde fått som elev.

I 1665 oppdaget Newton det generelle binomialteoremet, han begynte å utvikle en matematikk som senere skulle bli kjent som matematisk analyse. Like etter at Newton hadde tatt sine eksamener samme år, ble universitetet stengt på grunn av en byllepestepidemi. De neste 18 månedene arbeidet Newton videre hjemmefra, og på denne tiden arbeidet han med både matematisk analyse, optikk og gravitasjonsloven. Det var i denne perioden Newton gjorde noen av sine aller viktigste oppdagelser. Han fant blant annet ut at hvitt lys inneholder alle verdens farger, og han utviklet en nytt type teleskop. Kraftenheten «newton» er oppkalt til ære for hans arbeid.

Gud som mekaniker

Newton, som var antitrianist[17][18], ville rense kristendommen for mystikk, som han jevnførte med uvitenhet og overtro, og forvandle den til et logisk, mekanisk system. I hans verdensbilde var naturen passiv, med Gud som eneste kilde til aktivitet, selve den guddommelige «Mechanick» - mekaniker. Newton mente han førte bevis for Guds eksistens da han påpekte at himmellegemenes tyngdekraft skulle ha trukket dem sammen til én kjempemessig klump masse, men at «et tenkende vesen» i stedet plasserte dem spredt i universet for å hindre dette. Professor i arabisk ved Oxford, Edward Pococke, fortalte Newton at det latinske deus (= gud) var avledet av det arabiske du (= herre), noe Newton tolket dithen at Guds fremste attributt ikke var fullkommenhet, slik Descartes hevdet, men herredømme. Newton mente at Gud blir synlig for oss gjennom vår iakttagelse av verden. Et forklaringsproblem dukket opp fordi han anså universet som uendelig og uforanderlig, for hvor var da Gud i systemet? Newton tenkte seg at Gud ikke skapte verden gjennom en viljesakt, men at verden eksisterer som en nødvendig følge av at Gud er overalt - han utgjør det rom og den tid vi eksisterer i.[19]

Det blir i blant hevdet at Newton var arianer, men det er ikke noe som tyder på at han selv eller samtiden oppfattet ham som en.[trenger referanse] Derimot forsøkte enkelte å ta ham til inntekt for arianismen senere, som William Whiston.

Matematikk


På omtrent samme tid, og helt uavhengig av hverandre, utviklet både Newton og Leibniz matematisk analyse. Det er mye som tyder på at Newton utviklet sine metoder noen år før Leibniz, men han publiserte nesten ingenting før i 1693.[trenger referanse] Den endelige avhandlingen om emnet kom ikke før i 1704. Leibniz, på sin side, ga en fullstendig publikasjon av sine arbeider allerede i 1684. Newton og Leibniz hadde utviklet hver sin særegne notasjon, og det var etterhvert Leibniz sin notasjon som ble tatt i bruk i Europa. I 1699 begynte noen medlemmer av Royal Society å anklage Leibniz for plagiat, og denne striden brøt for alvor ut i 1711. Dette ble starten på en bitter krangel med Leibniz som ikke tok slutt før Leibniz døde fem år senere. Denne krangelen skapte også et skille mellom de britiske matematikerne og matematikerne på kontinentet.

I 1669 ble Newton professor i matematikk ved Universitetet i Cambridge, i den stillingen som var blitt opprettet av Henry Lucas i 1663 (kalt the Lucasian Chair). Enhver lærer ved universitetene i Cambridge og Oxford på den tiden måtte være ordinerte prester, men i den stillingen Newton fikk var det ikke noe krav at en var aktiv i kirken. Newton argumenterte for at dette burde frita ham for ordinasjonskravet, og dette fikk han den nødvendige tilslutningen til fra kong Karl II.

Matematisk utregning av tyngdekraften

Newton brukte en ligning til å regne ut hvordan tyngdekraften fungerer. Månen faller mot Jorden med ca. en millimeter i sekundet, beregnet ut fra lengden på dens bane og tiden den bruker på en runde. (Hvis den ikke falt, ville den fortsatt i en rett linje ut i verdensrommet.)

Jordens diameter er ca. 12 800 km, så vi befinner oss ca. 6400 km over Jordens sentrum, mens månen sirkler ca. 384 000 km over Jordens sentrum, og er altså ca. 60 ganger lenger unna enn oss.

På Jordens overflate vil en gjenstand falle snaut 5 meter på et sekund. Månen faller bare en millimeter. Deler man de to tallene med hverandre, finner man at gravitasjonen på Jordens overflate er 3600 ganger sterkere enn på månen. Med andre ord: Månen er 60 ganger lenger borte fra Jordens sentrum enn vi er, men tyngdekraften er svekket, ikke 60 ganger, men 60 · 60 (3600) ganger - det vil si at tyngdekraften opptrer i overensstemmelse med kvadratet av avstanden mellom de involverte objektene![20]

Newtons arbeider


Newton leverte viktige arbeider på flere områder, men de tre publikasjonene som ofte regnes som hovedverkene er:

De newtonske bevegelseslover ble godtatt som ubestridelige lover i mekanikken inntil slutten av 1800-tallet. Etter at Albert Einstein (1879–1955) la frem sin relativitetsteori, blir Newtons lover regnet som spesialtilfeller av mer generelle lover. Newtons lover gjelder bare for legemer som beveger seg med liten fart sammenliknet med lysfarten.

Newtons bevegelseslover

Newtons første lov: Når resultatet av alle kreftene som virker på en gjenstand er lik null, er gjenstanden i ro eller i bevegelse med konstant fart langs en rett linje.

Hvis \({\displaystyle {\vec {F_{res}}}=0}\), så er \({\displaystyle {\vec {v}}}\) konstant. Motsatt gjelder det også at hvis \({\displaystyle {\vec {v}}}\) er konstant, så er \({\displaystyle {\vec {F_{res}}}=0}\).


Newtons andre lov: Når en kraft virker på et legeme vil legemet akselerere etter formelen \({\displaystyle {\vec {F_{res}}}=m{\vec {a}}}\), hvor \({\displaystyle {\vec {F_{res}}}}\) er resultantkraften, m er legemets masse og \({\displaystyle {\vec {a}}}\) er akselerasjonen.


Newtons tredje lov: Når det virker en kraft et legeme, virker det en like stor og motsatt rettet kraft fra legemet.

Viktige begivenheter i Newtons liv


Referanser


Fotnoter

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 119176085 , besøkt 26. juni 2020
  2. ^ a b c A Short History of Astronomy
  3. ^ www.francetvinfo.fr
  4. ^ a b c d e f g h i j www.biography.com , besøkt 19. juli 2018
  5. ^ Cambridge Alumni Database ID NWTN661I
  6. ^ Mathematics Genealogy Project
  7. ^ www.nndb.com
  8. ^ a b biography.com, «Isaac Newton» , besøkt 19. juli 2018
  9. ^ www.tandfonline.com
  10. ^ www.infoplease.com
  11. ^ www.worldatlas.com
  12. ^ a b c d «Isaac Newton» . Besøkt 19. juli 2018. 
  13. ^ Cambridge history Arkivert 9. mai 2008 hos Wayback Machine.
  14. ^ Cambridge history Arkivert 9. mai 2008 hos Wayback Machine.
  15. ^ Ett år forskjell på juliansk- og gregoriansk kalender har følgende årsak: England beholdt det gamle middelalderske system hvor nyttår var ved vårjevndøgn den 25. mars 1726. Dagen etter blir altså 26. mars 1727. Newton døde den 20. mars 1726 etter den gamle kalender pluss 11 døgn som gir 31. mars 1727.
  16. ^ Bell, E.T. [1937] (1986). Men of Mathematics, Touchstone edition, New York: Simon & Schuster, s. 91-92.
  17. ^ Snobelen, Stephen D. (1999). «Isaac Newton, heretic: the strategies of a Nicodemite» (PDF). British Journal for the History of Science. 32 (4): 381–419. doi:10.1017/S0007087499003751 . Arkivert fra originalen (PDF) 7. oktober 2013. 
  18. ^ Encyclopædia Britannica Online, s. v. "Sir Isaac Newton," hentet March 23, 2013
  19. ^ Karen Armstrong Historien om Gud (s.364-367), forlaget Gyldendal, Oslo 2005
  20. ^ David Bodanis: E = mc2, forlaget Gyldendal, Oslo 2001, ISBN 82-525-4948-9

Litteratur

Eksterne lenker


Wikiquote: Isaac Newton – sitater




Kategorier: Fødsler i 1642 | Britiske fysikere | Britiske matematikere | Opplysningstidens filosofer | Polyhistorer | Geometere | Presidenter i Royal Society | Personer fra distriktet South Kesteven | Fødsler i 1643 | Dødsfall i 1727


Dato: 15.01.2021 08:46:03 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.