Immanuel Kant



Immanuel Kant
Født22. april 1724
Königsberg, Preussen
(nå Kaliningrad, Russland)
Død12. februar 1804 (79 år)
Königsberg, Preussen
Gravlagt Königsberger Dom[1]
Far Johann Georg Kant
Utdannet ved Albertina universitetet
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Filosof[2][3], antropolog, fysiker, bibliotekar, skribent, pedagog, universitetslærer, matematiker
Nasjonalitet Kongeriket Preussen (17241758), Kongeriket Preussen (17621804)
Medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Det russiske vitenskapsakademi
Æra1700-tallsfilosofi
RegionVestlig filosofi
TradisjonOpplysningsfilosofene
HovedinteresserEpistemologi, etikk, metafysikk, logikk
IdeerDet kategoriske imperativ, transcendental idealisme, numen, Sapere aude, nebularhypotesen
Påvirket avPlaton, Aristoteles, Pythagoras, Hume, Montaigne, Descartes, Spinoza, Locke, Rousseau, Newton, Swedenborg
Påvirket hvemFichte, Schelling, Hegel, Schopenhauer, Nietzsche, Kierkegaard, Sartre, Habermas, Rawls, Popper, Jung, Piaget, Arendt, Durkheim, Strauss, Foucault, Chomsky
Signatur

Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi. Han grunnla den kritiske filosofien og utgav flere viktige verker, blant annet innen områdene etikk, metafysikk, epistemologi, estetikk, rettsfilosofi, astronomi og historie.[4] Et av hans viktigste arbeider er Kritikk av den rene fornuft.

Ifølge Kant er ikke mennesket et tabula rasa, men erkjenner verden med både sansene og fornuften.[5] Kant var pliktetiker og formulerte en allmenngyldig, etisk leveregel, det kategoriske imperativ. Han er også kjent for sin oppdeling av verden i «tingen for oss» og «tingen i seg selv», et aspekt ved hans transcendentale idealisme. Hans sosiale og politiske filosofi skilte seg fra noen idealer i opplysningstiden. Premisset i Kants er at «enhver borger skal tilkjennes så mye frihet som er forenelig med en tilsvarende frihet for alle andre.»[6]

Kants ideer påvirket mange tyske tenkere i samtiden. Han bidro også til å ta filosofien videre fra diskursen mellom empirister og rasjonalister. Filosofer som Fichte, Schelling, Hegel og Schopenhauer bygget videre på det kantianske systemet og utviklet den tyske idealismen.

Innhold

Biografi


Hele sitt liv levde og virket Kant ved Albertina-universitetet i Königsberg, i Øst-Preussen. Kants tilværelse er berømt for det absolutte fravær av dramatiske eller spektakulære begivenheter; han var håndverkersønn, vokste opp i fattige kår i en kalvinistisk familie, men fikk adgang til de høyere utdannelsesinsitusjoner takket være en åpenlys begavelse.

Selv om det kanskje ikke kan fortelles mange historier om Kants liv, har hans innflytelse på filosofien vært kolossal, og hans verker leses og kommenteres stadig flittig, ikke blott som historiske kuriositeter, men som vektige gjennomganger av relevante problemstillinger i forhold til menneskets tenkning.

Kant tok doktorgraden (promosjon) i 1755. Deretter var han dosent (privatdosent) før han etter 15 år, 1770, ble professor i matematikk, senere skiftet han over til metafysikk og logikk. Han foreleste også over geografi, antropologi, naturlig teologi, moralfilosofi og naturrett.

I 1794 fikk han problemer med prøyssiske myndigheter etter å ha fremsatt sin religionsfilosofi i skriftet Religion innenfor fornuftens grenser (1792).

Filosofi


Kant er antagelig mest berømt for to ting. Det ene er hans forsøk på å oppstille en allmenngyldig etisk leveregel, som han kalte det kategoriske imperativ. Han formulerte det på flere måter, men den mest kjente er nok denne: «Jeg skal alltid handle slik at den regelen jeg handler etter kunne gjelde som allmenn lov». Det andre er hans oppdeling av verden i «tingen for oss» og «tingen i seg selv» (et aspekt ved hans transcendentale idealisme).

Innen etikken er Kant kjent som pliktetiker og for å ha formulert det kategoriske imperativ. Den vanligste formuleringen av dette lyder: «Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov.»

Det er vanlig å disponere Kants filosofi etter de tre hovedspørsmål fra hans Kritikk av den rene fornuft, samt ett tilleggsspørsmål. Vi[hvem?] kan videre si at disse spørsmålene i sin tur refererer til hans hovedverker:

Metafysikken (epistemologi/Erkjennelsesfilosofi): Kritik der reinen Vernunft (Kritikk av den rene fornuft, 1781) som Kant selv benevner som transcendental idealisme.

Moralen (Etikk / Moralfilosofi): Grundlegung zur Metaphysik der Sitten (1785), Kritik der praktischen Vernunft (Kritikk av den praktiske fornuft, 1788), Die Metaphysik der Sitten (1797)

Religionen (Religionsfilosofien): Religion innerhalb den blossen Vernunft (1792), Zum ewigen Frieden (Til den evige fred, 1795)

Antropologien: Anthropologie in einer pragmatischer Hinsicht (1799)

Sitater


Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov.»)

Bibliografi


Referanser


  1. ^ fr.wikipedia.org
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. juni 2015
  3. ^ BeWeB, BeWeb person ID 1280 , besøkt 3. august 2020
  4. ^ Rohlf, Michael (2010). «Immanuel Kant» . Stanford Encyclopedia of Philosophy. Besøkt 11. desember 2013. 
  5. ^ Warburton, Nigel (2011). «Rose-tinted reality: Immanuel Kant». A Little History of Philosophy. Yale University Press. s. 111ff. 
  6. ^ Svendsen, Lars Fr. H. (2009). «Immanuel Kant». Liberalisme. Politisk frihet fra John Locke til Amartya Sen. Oslo: Universitetsforlaget. s. 53–73. ISBN 978-82-15-01267-4. 

Litteratur


Eksterne lenker


(de) Wikiquote: Immanuel Kant – Sitater



Kategorier: Tyske filosofer | Politiske filosofer | Moralfilosofer | Epistemologer | Opplysningstidens filosofer | Tyske matematikere | Tyske fysikere | Personer fra Königsberg | Fødsler i 1724 | Dødsfall i 1804


Dato: 15.01.2021 08:46:01 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-by-sa-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.