Heinrich von Kleist



Heinrich von Kleist
Født18. oktober 1777[1][2][3][4]
Frankfurt an der Oder[5][6][7]
Død21. november 1811[1][2][3][4] (34 år)
Berlin[6]
Gravlagt Berlin
Utdannet ved Alma Mater Viadrina
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Dramatiker, lyriker[6], novelleforfatter[6], romanforfatter[6], skribent, dikterjurist, journalist
Nasjonalitet Det tysk-romerske rike
Signatur

Heinrich Bernd Wilhelm von Kleist (født 18. oktober[8] 1777 i Frankfurt an der Oder, død 21. november 1811 i Wannsee utenfor Berlin) var en prøyssisk poet, dramatiker og prosaforfatter. Han var den fremste tyske dramatikeren i romantikken.[9]

Innhold

Livet


Han var av en fornem prøyssisk adelsfamilie. Han ble foreldreløs som femtenårig, og trådte samtidig inn i Potdamer Garderegiment som fanejunker. Han deltok blant annet i Beleiringen av Mainz 1793, en del av revolusjonskrigene. Etter syv år i hæren avsluttet han sin militære karriere og begynte i 1799 ved universitetet. Han studerte neppe systematisk, men reiste mye: til Sveits, Paris, Weimar, Berlin og Dresden. Fra 1805 til 1806 hadde han en fast stilling ved rettskontoret i Königsberg, ellers var han en hjemløs og rotløs mann.

Kleists korte liv var preget av «nesten utelukkende tapte slag: reiser omfiltret av konflikter, sykdom, brutte vennskap, oppgitte verker […] pengenød»[10] og av at han «var splittet av sjelelige konflikter, som fant utløsning i drastiske handlinger og til slutt i selvmord.»[11] Han tok sitt liv sammen med elskerinnen Henriette Vogel, «en uhelbredelig kvinne som verken åndelig eller erotisk kan ha betydd noe for ham.»[12]

Han var fetter til den prøyssiske feltmarskalken Friedrich Heinrich Ferdinand Emil Kleist, greve av Nollendorf, (1763–1823).

Forfatterskapet


«I sine verker vender Kleist stadig tilbake til konflikten mellom statens rett og individets personlige rettsfølelse og moralske plikt»[13]. Hans dramatiske hovedverk er «den folkelig realistiske komedien» Den knuste krukken – som er hans eneste lystspill[13], og tragedien Prins Fredrik av Homburg[11]. I komedien skal en byrettsdommer dømme i en sak hvor han selv er den skyldige. I Prins Fredrik… som er et heroisk drama om rett og plikt[9], velger hovedpersonen dødsdommen i stedet for en benådning.

Han var misfornøyd med egne arbeider, og brente selv det meste av manuskriptet til det ene av sine åtte skuespill: Robert Guiskard. Skuespillet Die Hermannsschlacht er «et rasende opprop om å beseire Napoleon»[10] og «er inspirert av hans hat til erobringslyst og undertrykkelse»[13].

Goethe, som var sjef ved teatret i Weimar, satte opp Den knuste krukken i 1808, av velvilje, men uten suksess.[12] Goethe anerkjente talentet, men mente at Kleists verk tilhører et fremtidig teaterform.[12]

I tillegg til dramatikken huskes Kleist særlig for novellen Michael Kohlhaas, som handler om «krenket rettsfølelse som driver en bonde til opprør mot staten»[11], og er skrevet i et saklig, utgreiende språk[9].

Ettertiden


Kleists forfatterskap har blitt høyere verdsatt av ettertiden enn det ble i samtiden. «Skälet till att han inte uppskattades av samtiden var kanske att han var så föga romantisk och hade så få kontakter med tidens tongivande kotterier» (klikker).[9]

Gustav Ucickys filmatisering av Den knuste krukken fra 1937 regnes som en «moderne filmklassiker»[9]. Det er laget tre operaer etter hans drama: Der Prinz von Homburg (1960) av Hans Werner Henze, Der zerbrochne Krug (1968/69) av Fritz Geißler og Penthesilea (1927) av Othmar Schoeck.

Liste over bøkene


Prosa
Skuespill

Referanser


  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Heinrich Kleist, brockhaus.de , besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr , besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=heinrich;n=von+kleist;oc=1
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ a b c d e wepa.unima.org
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Клейст Генрих фон, besøkt 28. september 2015
  8. ^ selv oppga han 10. oktober som sin fødselsdag
  9. ^ a b c d e Bernt Olsson og Ingemar Algulin. Litteraturens historia i världen. Stockholm. Norstedts, 1990. ISBN 91-1-943422-7
  10. ^ a b Gordon Hølmebakk i innledningen om Kleist i antologien Fortellinger I i serien Mesterverk fra verdenslitteraturen. Gyldendal, 1975. ISBN 82-05-05670-6
  11. ^ a b c Tore Zetterholm. Levende litteratur, fra Gilgamesj til Dylan. Bokklubben, 1986. ISBN 82-525-1283-6
  12. ^ a b c Max Tau i innledningen om Kleist i antologien Tyskland forteller. Bokklubben, 1972. ISBN 82-525-0428-0
  13. ^ a b c (no) Heinrich von Kleist i Store norske leksikon

Eksterne lenker






Kategorier: Fødsler i 1777 | Dødsfall i 1811 | Prøyssere | Tyskspråklige forfattere | Tyske forfattere | Tyske dramatikere | Tyske lyrikere | Personer fra Frankfurt am Main


Dato: 16.01.2021 12:51:37 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.