Hans Nielsen Hauge



For den norske filmen fra 1961, se Hans Nielsen Hauge (film)
Hans Nielsen Hauge
Født3. april 1771[1][2][3][4]
Sarpsborg
Død29. mars 1824[1][2][3][4] (52 år)
Christiania
Gravlagt Gamle Aker kirkegård
Barn Andreas Hauge
Beskjeftigelse Predikant, skribent
Nasjonalitet Norge

Hans Nielsen Hauge (født 3. april 1771 i Rolvsøy, død 29. mars 1824 i Christiania) var en norsk lekpredikant og industrigründer. Han grunnla den kristne bevegelsen haugianerne, også kalt Hauges venner eller lesere, fordi de leste mye både i bibelen og andre skrifter.

Innhold

Liv og gjerning


Hauge var bondegutt fra Hauge i Rolvsøy i Tune (nå Fredrikstad). Han vokste opp i et kristent hjem, som en av 10 søsken. I hjemmet fantes Luthers katekisme og huspostill, Pontoppidans forklaring og dertil skrifter av lutherske pietister og prepietister, deriblant Johann Arndt. 5. april 1796, 25 år gammel, fikk han sin religiøse oppvåkning. Han var ute på åkeren og pløyde. Plutselig følte han at «Guds kjærlighet besøkte ham».[6] Huset han bodde i er en av turistattraksjonene i Fredrikstad, og det er et stort monument over ham utenfor huset. I tillegg til den innsats han gjorde som kristen personlighet var han også en stor næringslivsmann.

En stund etter gjennombruddet leste han i dansk oversettelse en bok om mystikeren Johannes Taulers omvendelse, som han anså som så viktig at han siden sørget for å utbre en forkortet versjon av den. «Der har altså vært et innslag av seinmiddelalderlig mystikk i hans religiøse lesning. Boken om Tauler var ham kjær også fordi en hovedperson i den er en lekmann som ut fra sine egne åndelige erfaringer med stor frimodighet belærer og irettesetter en prest og en lærd teolog», skriver kirkehistorikeren Einar Molland[7]. Hauge begynte snart selv som predikant og la i sin forkynnelse vekt på det personlige gudsforhold og en nøktern og arbeidsom livsførsel.

I årene fra 1797 til 1804 gikk han på sine ben fra sted til sted over store deler av landet, fra Kristiansand i sør til Malangen i nord. På de gårdene hvor han fikk husrom hjalp han til i det daglig arbeid. Om kveldene samlet han de som bodde på gården og nabogårdene til andakt.

Dette var ikke tillatt, siden konventikkelplakaten av 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år. I 1804 ble det reist en stor og omfattende sak mot ham, og han satt i fengsel frem til 1811 og måtte betale en bot på 1000 riksdaler. Etter dette sluttet han med reisevirksomheten, men i 1813 ble han dømt til to års slaveri. Forfølgelsene førte til ytterligere konsolidering blant hans støttespillere. Flere av dem fikk imidlertid erfare at det hadde sin pris å høre til Hauges venner. Grunnloven av 1814 knesatte prinsipper som Hauge frem til da ikke hadde fått nyte godt av, blant annet prinsippet om at ingen må fengsles uten hjemmel i lov og dom (§ 96).

I de til sammen 18 årene han var predikant og utenfor fengselet, gav han ut 33 bøker. I tillegg satte han i gang folk med handels- og industriforetak.[8] Hauges kristendomssyn kan sies å være pietistisk, men han la større vekt på å tjene Gud gjennom praktisk arbeid enn hva pietismen tradisjonelt hadde gjort. Hauge og de som fulgte han bygde opp betydelige virksomheter, konsernet O.A. Devolds Sønner har røtter tilbake til Hauge.[9]

Siste år

Under fengselsoppholdene ble Hauges gode helse brutt ned, og han hadde store plager resten av livet. Da han til sist slapp ut av fengselet, giftet han seg og slo seg ned først på Bakkehaugen gård på Tåsen, deretter på gården Bredtvet i Groruddalen (da Aker). Den fikk han kjøpt ved hjelp av venner. Her ble han besøkt av mange, også geistlige.

Bakke gård på Sagene har også tilhørt Hauge. Her grunnla han i 1811 Bakke Mølle ved Akerselva.

Han døde i 1824, 53 år gammel, etter store lidelser. Han er begravet på Gamle Aker kirkegård. Også der er det reist en minnestøtte over ham.

Ettermæle


Om Hans Nielsen Hauge skriver Viggo Ullmann bl.a. dette:

Hans eneste aandelige verden var de gamle gudelige skrifter og den forstaaelse af bibelen, som disse havde givet ham. Og dog viste han sig, idetminste i virkningerne af sin livsgjerning, at være en moderne aand, en mand, hvis virksomhed blev udgangspunktet for nye tider. Thi den haugianske lægmandsbevægelse har opdraget vore bønder som intet andet i de dage, ikke blot religiøst, men ogsaa politisk.
– Viggo Ullmann[10]

Flere av bøndene som deltok i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, var haugianere. En av dem, Christopher Borgersen Hoen fra Eiker, ble siden en drivkraft i arbeidet for å få opphevet Konventikkelplakaten.

Hauges legmannsvirksomhet var også opptakten til et grunnleggende trekk i 1800-tallets norske kirkehistorie, blant annet videreført av Indremisjonen.

På gården Bredtvet i Groruddalen, hvor Hauge bodde, ble Bredtvet kirke bygget i 1977. En obelisk med minneplate over Hauge er reist i kirkehagen. Minneplaten viser Hauges ansikt. Under portrettet står følgende sitat av Hauge: «Jeg har svoret Guds aand lydighed og han har hjulpet mig til at blive mit forsæt tro.»

I Uranienborgparken i Oslo er det reist en statue av Hauge. Utført av Sigurd Nome og oppsatt i 1971.

Østfold har tre veier/gater som er oppkalt etter Hans Nielsen Hauge. På tettstedet Rolvsøy i Fredrikstad finnes Hans Nielsen Hauges vei. Den fører fram til Hans Nielsen Hauges Minde, altså huset hvor han ble født og hvor han bodde i tidlige år. I Moss finnes en vei med samme navn oppkalt etter samme mann. I Sarpsborg sentrum ligger Hans Nielsen Hauges gate. I Fredrikstad er også en videregående skole oppkalt etter ham. Den heter Hans Nielsen Hauges vgs.

I bydel Sagene i Oslo finnes Hans Nielsen Hauges gate, og Hans Nielsen Hauges plass. På Tåsen i Oslo finnes Hauges vei, som også har navn etter Hans Nielsen Hauge.[11]

Altertavlen i Hamar domkirke er utført av Henrik Sørensen; her er Hauges omvendelse motiv i et av sidefeltene. I Den norske lutherske mindekirke i Minneapolis er det et glassmaleri av Hans Nielsen Hauge.

I 1961 kom den norske filmen Hans Nielsen Hauge om Hauges liv. Filmen var regissert av Bjørn Breigutu, og Per Sunderland spilte hovedrollen. Den er for en stor del spilt inn i Fredrikstad. Filmen legger vekt på å vise at Hauge ble urettferdig forfulgt; og at myndighetene til slutt kom til at han ikke hadde gjort noe straffbart.

I 2005 ble Haugeinstituttet opprettet med formål å aktualisere arven etter Hauge i moderne tid. Instituttet vil løfte fram Hauges lederskap og etiske tenking rundt bedriftsledelse, arbeid, nettverksbygging og samfunnsansvar.[12]

Skrifter og bokutgivelser


Nye utgaver

Litteratur


Referanser


  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014
  2. ^ a b Ökumenisches Heiligenlexikon, Ökumenisches Heiligenlexikon ID H/Hans_Nielsen_Hauge.html
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hauge-hans-nielsen , besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6zs31zj , besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ trondheim.kommune.no Hans Nielsen Hauge under fengselsopphold i Trondheim julen 1799 Arkivert 9. mai 2014 hos Wayback Machine.
  6. ^ (no) Hans Nielsen Hauge i Norsk biografisk leksikon
  7. ^ Einar Molland, 1979: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, b. I s. 52-73
  8. ^ Jørgen Høgetveit: Foredrag om Hans Nielsen Hauge Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. 2005
  9. ^ Jørn Bue Olsen (24. desember 2019). «En julaften i arresten for «konsernsjef» Hauge» . Dagens Næringsliv. Besøkt 24. desember 2019. ««Konsernsjef» Hans Nielsen Hauge, med arresten som hovedkvarter i mange år, startet 30 bedrifter og reiste kapital til 100, drev handel, bygget fabrikker og ga fattigfolk arbeid. Helt uten mastergrad.» 
  10. ^ Nordmænd i det 19de Aarhundrede utg. av Gerhard Gran i 1914, bind 1, s. 5.
  11. ^ «Like ved Tåsenveien krysses i dag Hauges vei av Michel Nielsens vei. Nielsen (1773-1845), som også var predikant, og som også hadde etternavnet Hauge, overdro i 1811 Bakkehaugen, en del av sin egen Bakke gård, til sin to år eldre bror Hans. Hans Nielsen Hauge eide Bakkehaugen gård, som ligger like ved veien han fikk oppkalt etter seg i 1919, fram til 1822. Fem år tidligere hadde han nemlig kjøpt en gård på Bredtvedt, hvor han flyttet og bodde de siste årene av sitt liv. Bredtvedt gård er i dag et ikke ukjent kvinnefengsel.» nordreakerbudstikke.no [død lenke]
  12. ^ «Hva Haugeinstituttet vil bidra med» . Arkivert fra originalen 26. september 2013. Besøkt 22. november 2013. 

Eksterne lenker





Kategorier: Fødsler i 1771 | Dødsfall i 1824 | Norske kristne predikanter | Norske salmediktere | Personer fra Fredrikstad kommune | Personer begravet på Gamle Aker kirkegård | Haugianisme


Dato: 16.01.2021 05:50:34 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-by-sa-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.