Hannah Arendt



Hannah Arendt
FødtJohanna Arendt
14. oktober 1906 (Linden, Tyskland)
Hannover
Død4. desember 1975 (69 år) (New York, USA)
Upper West Side
Gravlagt Bard College Cemetery
Ektefelle Günther Anders (19291937), Heinrich Blücher (19401970)
Utdannet ved Universitetet i Heidelberg, Albert-Ludwigs-Universität, Philipps-Universität Marburg
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Filosof[1][2][3], historiker, skribent[4][5][6], statsviter, essayist, universitetslærer, sosiolog, forfatter, politisk teoretiker
Nasjonalitet Tyskland (–1937), USA (1951–), ingen (19371951)
Medlem av American Academy of Arts and Letters, Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Guggenheim-stipendet, Emerson-Thoreau Medal (1969), Sigmund Freud-prisen for vitenskapelig prosa (1967), æresdoktor ved Princeton University, Fellow of the American Academy of Arts and Sciences
Æra1900-tallet
RegionVestlig filosofi
HovedinteresserPolitikk, metafysikk, epistemologi, gresk filosofi, teknologi, ontologi, modernisme, historisk filosofi
Påvirket avFørsokratikerne, Platon, Aristoteles, Saint Augustin, Machiavelli, Montesquieu, Kant, Tocqueville, Marx, Heidegger, Russell, Jaspers, Benjamin
Signatur

Hannah Arendt, egentlig Johanna Arendt (født 14. oktober 1906, død 4. desember 1975) var en tysk-amerikansk statsviter, ofte beskrevet som politisk filosof. Hun brukte imidlertid ikke betegnelsen filosof om seg selv. Arendts mest kjente arbeider handler om å forstå opprinnelsen til totalitarisme; i The Origins of Totalitarianism forsøker hun å vise nazismens og kommunismens felles røtter.

Arendt hadde selv jødisk bakgrunn og mange av hennes arbeider berører jødiske spørsmål. Arendt inntok mange synspunkter som gjorde henne omstridt i jødiske miljøer. Hun var en tidlig kritiker av Israel og sionismen som ideologi. I sin omstridte bok Eichmann i Jerusalem ga hun jødiske ledere en del av skylden for omfanget av jødeforfølgelsene, og presenterte sin teori om ondskapens banalitet.

Innhold

Biografi


Hannah Arendt ble født i en velstående sekulær familie av jødisk opprinnelse i Linden, Hannover, og vokste opp i Østpreussens hovedstad Königsberg og i Berlin. Hun studerte filosofi med Martin Heidegger ved Philipps-Universität Marburg. Fra hun var 19 år hadde hun et kjærlighetsforhold til Heidegger, som da var midt i 30-årene. Etter å ha avbrutt forholdet, dro hun til Heidelberg for å skrive en doktorgradsavhandling over kjærlighet i Augustins tenkning, under eksistensialist-filosofen Karl Jaspers' veiledning.

Avhandlingen ble publisert i 1929 under tittelen Der Liebesbegriff bei Augustin. Versuch einer philosophischen Interpretation, men Arendt fikk ikke habilitere seg (få professorkompetanse) i 1933 fordi hun var jøde, og forlot derfor hjemlandet og slo seg ned i Paris. Her arbeidet hun for å hjelpe tysk-jødiske flyktninger. Arendt mistet sitt tyske statsborgerskap i 1937, og var deretter statsløs. I 1940 giftet hun seg med den tyske kommunistiske men antistalinistiske forfatteren og filosofen Heinrich Blücher, og de emigrerte samme år til USA sammen med Arendts mor. Hun ble deretter aktiv i det tyske jødiske samfunnet i New York og skrev for tidsskriftet Aufbau. Ved siden av morsmålet tysk var det fransk som var Arendts primære fremmedspråk, og med haltende engelskkunnskaper måtte hun bygge opp sin tilværelse på nytt.

Etter krigen tok hun opp igjen kontakten med Heidegger og Karl Jaspers, som hun utviklet et dypt intellektuelt vennskap med. Hun ble amerikansk statsborger i 1951. Hun underviste ved en rekke universiteter, og i 1959 ble hun den første kvinne som ble utnevnt til full professor ved Princeton-universitetet.

Arendts arbeider omhandler emner som makt, politikk, autoritet og totalitarisme.

Arendt om jødedom, Israel og sionisme


På 1940-tallet, samtidig med opprettelsen av Israel, skrev Arendt en rekke tekster om jødiske spørsmål, sionismen og opprettelsen av Israel. Hun advarte i kraftige ordelag mot den nye jødiske nasjonalismen, og ironiserte over Theodor Herzls bok Der Judenstaat og ideen om at en jødisk stat i Palestina skulle være et svar på antisemittisme. Hun fryktet også at en jødisk stat ville bli avhengig av andre stater, og skrev at morgendagens antisemittisme ville hevde at jødene profitterte på og iscenesatte fremmede makters tilstedeværelse i Midtøsten. Disse synspunktene utviklet hun videre i senere arbeider som gjorde henne omstridt særlig i Israel.[7]

Arendt om ondskap


Hannah Arendt er kjent som en kompromissløs filosof, skribent og debattør. Hennes oppgjør med alt som er totalitært og hennes utforskning på menneskers ondskap er fortsatt aktuelt. Noe av det farligste, mente hun, var når mennesker i sin iver etter å være til nytte, handler med automatikk. Hennes tenkning er en hyllest til refleksjonen og den sunne fornuft som setter mennesket i stand til å tre et skritt tilbake fra verdens vrimmel og selv velge hva det vil.

Under rettsprosessen mot den nasjonalsosialistiske byråkraten Adolf Eichmann i Jerusalem i 1960, som var blitt bortført fra Argentina, skrev hun etterpå boken Eichmann i Jerusalem. En rapport om ondskapens banalitet, hvor hun reiste spørsmålet om ondskap er radikal eller rett og slett bare banal. Arendt var meget kritisk til prosessen og til fokuset på Eichmanns person, som hun mente ble gitt en uforholdsmessig stor rolle, og hevdet at Eichmann ikke var spesielt ond, men at feilen han hadde gjort var å være en ekstremt lovlydig person i et ondt system og å ha latt være å tenke og sette sitt arbeid inn i en større sammenheng. Arendts bok var sterkt kontroversiell blant mange jøder og ble voldsomt debattert. Noen gikk så langt som å kalle henne en «selvhatende jøde». I boken sammenlignet hun også Eichmann med medlemmene av de såkalte jøderådene, som hun beskrev som feige mennesker som bare tenkte på egne interesser, og gav jødiske ledere en del av skylden for omfanget av forfølgelsene.

Totalitærstatens opprinnelse


Hannah Arendt er også kjent for sin bok The Origins of Totalitarianism (tysk utgave Elemente und Ursprünge totalitärer Herrschaft), hvor hun prøver å søke røttene til kommunisme og fascisme, og deres forbindelse til antisemittisme. Det var hennes mann som hadde introdusert henne for marxistisk tenkning og politisk teori, men hennes beskjeftigelse med marxismen ble et nådeløst oppgjør med en ideologi hun anså som totalitær og som hun i sin bok sidestilte med fascismen.

Om revolusjon


I boken On Revolution sammenligner hun den franske revolusjon og den amerikanske revolusjon. Arendt hevdet den amerikanske revolusjon var en vellykket revolusjon, mens den franske revolusjon var en mislykket revolusjon. Ifølge Arendt utviklet Frankrike seg bort fra lovmessig stabilitet og konstitusjonelt styre.

Arendts arbeidsbegrep


Hannah Arendt er også kjent for sitt aktivitetsbegrep eller arbeidsbegrep hvor hun i hovedverket Vita activa oder Vom tätigen Leben (1958 i engelsk utgave, 1960 i hennes egen oversettelse til tysk) skjelner mellom tre typer menneskelig aktivitet:

  1. Arbeidet, det vil si menneskets kamp mot naturen for å opprettholde livet
  2. Frambringelsen, det vil si den aktivitet hvor mennesket omgir seg med sine egne produkter og gjenstander
  3. Handlingen, det vil si en situasjon hvor mennesket inngår en direkte, felles aktivitet.

Ifølge Arendt er kjennetegnet på det moderne teknologiske samfunnet at handlings- og frambringelsesaktiviteter blir nedvurdert til fordel for arbeidsaktiviteten, noe som er et ledd i den framskridende likhetsideologien.

Uttrykket «verden» finnes i en spesiell betydning allerede hos Heidegger og betegner i den fenomenologiske tradisjonen (fra gresk phainomena, «det som viser seg for oss når vi retter oss mot det»), menneskenes skapte verden. «Verden» for Arendt er noe meget konkret som homo faber (det redskapstilverkende menneske) er opphavet til slik at vi kjenner oss hjemme i denne verden. Via en kritikk av Descartes sporer Arendt fremmedgjøringen av verden i og med at Descartes gjennom introspeksjon forelegger sannheten i oss og forklarer mennesket som en «tenkende ting».

Ettermæle


Da hun døde i 1975, ble Hannah Arendt begravet ved Bard College i New York, hvor hennes mann hadde undervist i mange år.

Referanser


  1. ^ www.nytimes.com
  2. ^ www.nytimes.com
  3. ^ www.nndb.com
  4. ^ www.tandfonline.com
  5. ^ www.nytimes.com
  6. ^ www.smh.com.au
  7. ^ Gabriel Piterberg, "Zion's Rebel Daughter", New Left Review, 48, 2007
  8. ^ Hvid, Helge (2006): Arbejde og bæredygtighed, ISBN 87-7887-299-5, s. 91-92
  9. ^ All aboard the Arendt express , Haaretz, 4. mai 2007

Litteratur


Innføringsverk
På norsk
På tysk
Bøker, forelesninger og større verker

Eksterne lenker






Kategorier: Tyske filosofer | Personer fra Hannover | Professorer ved Princeton


Dato: 16.01.2021 01:18:22 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.