Georgij Ivanovitsj Gurdjieff


(Omdirigert fra G.I._Gurdjieff)


Georgij Ivanovitsj Gurdjieff
Født13. januar 1866
Kumajri[1]
Død29. oktober 1949[2][3][4][5] (83 år)
American Hospital of Paris
Gravlagt Avon Cemetery
Utdannet ved Presteseminaret i Tbilisi
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Filosof, komponist, skribent, manusforfatter, koreograf, lærer
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet

Georgij Ivanovitsj Gurdjieff (Георгий Иванович Гюрджиев, Georgij Ivanovitsj Gjurdzjijev, Gurdjiev; født 1866 formodentlig i Alexandropol i Tsarrussland, død 29. oktober 1949 i Neuilly-sur-Seine ved Paris) var en gresk-armensk mystiker og religiøs lærer, guru. Gurdjieffs fødselsdato er omdiskutert og har blitt oppgitt til både 1866[6] og 1872[7] med ulike begrunnelser. Han hevdet at den lære han brakte til Vesten, opparbeidet gjennom hans erfaringer og reiser, var uttrykk for den indre kjernen av sannhet i mange religioner.

Innhold

Liv og virke


Bakgrunn i Russland

Gurdjieffs tidlige liv og levnet er bare kjent gjennom hans fiksjonaliserte selvbiografi Meetings With Remarkable Men. Hans livshistorie kan kun verifiseres gjennom andre kilder fra ca. 1912, da han møtte Piotr Demianovitsj Ouspenski i Russland, et møte beskrevet i Ouspenskys På sporet av det mirakuløse (Engelsk tittel: In Search of the Miraculous). Samme år giftet han seg med Julia Ostrowska. Ouspenski ble Gurdjieffs elev fra 1915, og i perioden i Moskva tiltrakk han seg flere andre elever, og de blir en gruppe på ca. 30 personer.

Liv etter den russiske revolusjon

Gurdjieff måtte forlate Moskva på grunn av revolusjonen og borgerkrigen i Russland i 1917 og flyktet til fots med en gruppe på 13 elever gjennom nordre Kaukasus. Han flyktet under dekknavn og identitet som vitenskapsmann. Han ankom Istanbul i mai 1920. På veien til Istanbul forlot flere elever ham, men han møtte også de som kom til å bli hans mest sentrale elever: Olga og Thomas de Hartmann og Jeanne og Alexandre de Salzmann.

J. G. Bennett og Subud: I 1920 møtte Gurdjieff John G. Bennett, som fulgte Gurdjieff gjennom mange år. Bennett skrev flere bøker om Gurdjieff og var en viktig person for utbredelsen av Gurdjieffs ideer. Bennett kom i kontakt med den indonesiske religionsstifteren Mohammad Subuh og ble overbevist om at dennes lære var en rett vei å gå. Bennett ble sentral for utbredelsen av SUBUD (Susilah Buddha Dharma) i Europa. Han besøkte Norge ved et par anledninger i 50- og 60-årene, både for å snakke om Gurdjieff og SUBUD.

Mellom 1921 og 1922 reiste Gurdjieff rundt i Europa, blant annet til Berlin og London. Senere etablerte han seg i Frankrike og opprettet et senter i Fountainebleau-Avon syd for Paris, The Institute for the Harmonious Development of Man.

Etter en alvorlig trafikkulykke i 1924 konsentrerte Gurdjieff seg om sitt forfatterskap. Driften av instituttet ble innstilt i mai 1932. De siste 16 årene av sitt liv bodde han i en leilighet i 6 Rue des Colonels-Rénard i Paris, der han også samlet elever rundt seg, blant andre en gruppe lesbiske kvinner i gruppen kalt The Rope.

Gurdjieff døde 29. oktober 1949 etter et kort sykeleie. Før han døde ga han sine siste instruksjoner til Jeanne de Salzmann. Han ligger begravet på kirkegården i Fontainebleau-Avon, ikke langt fra der hans berømte institutt lå.

Forfatterskap, tankegods

Hans hovedverk er de tre bøkene Beelzebub's Tales to his Grandson, Meetings With Remarkable Men og Life Is Only Real Then, When «I Am», ingen av disse bøkene er tilgjengelig norsk oversettelse.

Den fjerde vei

Gurdjieff samlet elever rundt sitt læresystem som han kalte Den fjerde vei (The Fourth Way).

Bakgrunnen for denne betegnelsen er at den er adskilt fra den første, andre og tredje vei. Den første vei er fakirens vei – en retning som fokuserer på utvikling gjennom kroppslige prøvelser, den andre vei er munkens (eller nonnens) vei – som fokuserer på utvikling gjennom emosjoner og medfølelse, den tredje veien er yogiens – som fokuserer på utvikling gjennom kunnskap. Den Fjerde Vei er således en frelsesvei som fokuserer på personlig utvikling gjennom oppvåkning fra en tilstand av søvn og overgangen fra en fragmentert til en helhetlig personlighet. Et av midlene for å oppnå dette er altså å gå den fjerde vei som forsøker å få til en balanse mellom det kroppslige, det emosjonelle og det intellektuelle.

Gurdjieff mente at alle mennesker befinner seg i en tilstand av søvn, som hindrer oss i å se disse realitetene. (Tittelen på Gurdjieffs tredje bok, Life Is Only Real Then, When «I Am», reflekterer dette synet.) Ifølge Gurdjieff frarøver denne tilstanden av «søvn» mennesket sin frihet og sitt ansvar, og det forstyrrer også menneskets forhold til kosmos.

De kosmologiske aspektene ved Gurdjieffs lære presenterer han i boken Beelzebub's Tales to his Grandson, presentert som en science-fiction-lignende fortelling om menneskene på planeten jorden fortalt av figuren Beelzebub (som kun har ytre likheter med den bibelske satanskikkelsen) til hans sønnesønn, Hassein.

Gurdjieffs bøker tolkes i stor grad i form av analogier for en dypere forståelse av Den Fjerde Vei.

Axel Jensen


Den norske forfatteren Axel Jensen ble tidlig fascinert av Ouspenskys og Gurdjieffs bøker, og hans forfatterskap inneholder flere referanser til Gurdjieff. Axel Jensens skrev også en bok om Gurdjieff, biografien Guru - Et glimt fra Gurdjieffs verden (2002).

Litteratur


Referanser


  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som George Ivanovitch Gurdjieff, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Ivanovitch-Gurdjieff , besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr , besøkt 10. oktober 2015
  5. ^ Musicalics, oppført som George Ivanovich Gurdjieff, Musicalics composer ID 80989
  6. ^ Moore, James (1993). Gurdjieff: The Anatomy of a Myth : A Biography. Element Books Ltd. ISBN 1852304502. 
  7. ^ Webb, James (1980). The harmonious circle : the lives and work og G.I. Gurdjieff, P.D. Ouspensky, and their followers. London: Thames and Hudson. ISBN 0500011311. 

Eksterne lenker





Kategorier: Fødsler i 1866 | Dødsfall i 1949 | Grekere | Armenere | Esoterisme | Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter | Personer fra Gjumri | Fødsler på 1800-tallet


Dato: 23.01.2021 10:55:41 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.