Filippinene



Republikken Filippinene
Repúbliká ng̃ Pilipinas

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Maka-Diyos, Maka-Tao, Makakalikasan at Makabansa (filippinsk: for kjærligheten til Gud, folk, natur og land)

InnbyggernavnFilippiner, filippinsk
Grunnlagt1565 (Julian)
Oppkalt etterFilip II av Spania
HovedstadManila
TidssoneUTC+8
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 72
343 448 km²[1]
0,6 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 12
100 981 437[2] (2015)
Bef.tetthet294,02 innb./km²
HDI0,660 (rangert som nr. 117)
StyreformRepublikk
PresidentRodrigo Duterte
Offisielle språkEngelsk  og filippinsk
Uavhengighet fraUSA og Spania
4. juli 1946
ValutaFilippinsk peso (PHP)
Nasjonaldag12. juni
Nasjonalsang«Lupang Hinirang»
ISO 3166-kodePH
Toppnivådomene.ph

Republikken Filippinene er en øystat i Stillehavet, som består av 7 641 øyer.[3] Landet er omkring 650 km sørøst for det asiatiske fastlandet.

Landet var i mange år en koloni. Periodene som koloni har fortsatt betydning for en rekke forhold som kultur, religion og språk. spansk var koloniherre fra 1521 til 1898, og deretter kontrollert av USA til 1946. Det er sammen med Øst-Timor og Sør-Korea et av de tre asiatiske land som har kristendom som dominerende religion. Sammen med den amerikanske innflytelsen har dette gjort Filippinene til et av Asias mest vestligorienterte land.

Innhold

Natur og geografi


Plassering

Øyene ligger mellom 116° 40' og 126° and 34' østlig lengdegrad og 4° 40' og 21° 10' nordlig breddegrad. Mot øst ligger Filippinerhavet, mot vest Sør-Kinahavet og mot sør Celebessjøen.

Klima

Klimaet på Filippinene er varmt, fuktig og tropisk. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 26.5 °C. Det forekommer tre årstider: Tag-init/Tag-araw (den varmeste, fra mars til mai), Tag-ulan (regntiden, fra juni til november), og Taglamig (den kaldeste tiden på året, fra desember til februar). Den sørvestlige monsunen (mai-oktober) er kjent som "habagat", og den nordøstlige monsunens tørre vind (november-april) kalles "amihan".

Politikk og administrasjon


Politisk styresett

Rett etter andre verdenskrig var Filippinene et av de høyest utviklede landene i Asia, men har siden sakket akterut på grunn av manglende økonomisk vekst, forskjellige regjeringers konfiskering av eiendom, feilslåtte forsøk på politiske reformer og utbredt korrupsjon.[trenger referanse] Derimot har forholdene forbedret seg de senere årene og har nå en høy økonomisk vekst, som stammer først og fremst av en teknologisk industri i sterk vekst, og billig arbeidskraft i andre sektorer som gjør landet attraktivt for produksjonsbedrifter og pengeoverføringer fra emigranter.[trenger referanse]

Myndighetene på Filippinene har i perioder begått alvorlige brudd på menneskerettighetene, som politiske drap, kidnappinger, tortur, trakassering, tvangsflytting osv.[trenger referanse] Drap på opposisjonelle var særlig under president Gloria Macapagal Arroyo. Dette skjer under dekke av å skulle bekjempe terror, og forsøk på å knuse kommunistgeriljaen.[trenger referanse] Filippinene står også fremfor store miljøproblemer på grunn av uttynning av regnskogen og forurensing i havet og langs kystlinjen.[trenger referanse] Mye av dette skyldes at store selskaper har så godt som frie tøyler. Det er lite reguleringer av deres atferd i landet.[trenger referanse]

Regjering

Den filippinske regjeringen har tre grener: utøvende, lovgivende og rettslig. Presidenten i Republikken Filippinene er statsoverhode og leder av den utøvende statsmakt. Presidenten velges for en periode på seks år. Benigno Aquino III er president siden 2010 og Jejomar Binay er visepresident siden 2010. Presidenten utnevner sekretærer, som hver administrerer en regjeringavdelning. Sekretærene omfatter kabinett.

Den lovgivende makten utøves av Kongressen (filippinsk: Kongreso ng Pilipinas). Kongressen består av to hus: Senatet (filippinsk: Senado ng Pilipinas) og Representantenes hus (filippinsk: Kapulungan ng Kinatawan). Senatorene velges for en periode på seks år og medlemmer av Representantenes hus velges for en periode på tre år.

Hver provins har en valgt guvernør, viseguvernør og et provinsråd (filippinsk: Sangguniang Panlalawigan). Hver by har også en valgt borgermester, viseborgermester og et bystyre (filippinsk: Sangguniang Panlungsod).

Administrativ inndeling

Se hovedartikkel: Filippinenes regioner

Filippinene er inndelt i 17 regioner, inkludert hovedstadsområdet og noen områder med særskilt politisk-rettslig status. Regionene er igjen inndelt i provinser.

Økonomi


Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 116,9 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 5,13 % 2005, UNDP Database
Konsumpriser 6,0 % 2004, UNDP Database
Arbeidsløshet 11,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd 7,50 % Mars 2007, Forex
Handelsbalanse -8,94 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 2,34 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,55 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innbygger 1.176 US$ 2005, UNDP Database

40 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på én dollar om dagen (UNCP) (2008).[trenger referanse]

Demografi


Språk

Det snakkes rundt 105 forskjellige språk på Filippinene.[4] Ti av dem har over en million brukere: tagalog, cebuano, hiligaynon, waray-waray, ilokano, capampangan, bicol, pangasinan, maranao og magindanao. Landets offisielle språk er engelsk og filippinsk. Engelsken stammer fra tiden da landet var en amerikansk koloni i første halvdel av 1900-tallet. Filippinsk er et språk som ble konstruert på grunnlag av tagalog for å fungere som nasjonalspråk, og snakkes hovedsakelig i Manila og provinsene rundt. De to offisielle språkene er de dominerende innen utdanning, forskning, administrasjon og media. Filippinsk engelsk (taglish) regnes som en egen variant av engelsk.

Historie


Utdypende artikkel: Filippinenes historie

Forhistorien

Fosiler etter homo luzonensis som kan ha vært en selvstendig art av mennesker (Homo), er funnet i Callao-hulen (engelsk Callao Cave) nord på øya Luzon. De første funnene av et fotbein ble gjort i 2010, men funnet ble da tolket som å være av et lite menneske. I 2011 og 2015 ble det gjort nye funn. Funnene ble første gang publisert som mulige funn av en egen art i 2019.[5] [6] [7] Ett av beina er datert til å være om lag 67.000 år gamle.[trenger referanse] Et hjortebein ble funnet i de samme sedimentene. Det har merker som ser ut som om det er kuttet med steinverktøy. Beinet kan være et tegn på at Homo luzonensis var redskapsmakere og jegere.[8] I 2018 ble det oppdaget steinredskaper og et slaktet nesehornskjelett som er mer enn 700.000 år gamle, ikke så langt fra Callao-hulen. På grunn av tidsgapet mellom funnene er det imidlertid vanskelig å si om det er noen sammenheng.[9]

Funn av menneskelige fossiler viser at Filippinene kan ha vært bebodd i flere tusen år. Den opprinnelige befolkningen, som kalles negritos eller aetas, ser ut til å ha krysset prehistoriske landbroer, og deretter bosatt seg i de matrike skogområdene. Omkring det 11. århundre begynte nye befolkningsgrupper å komme til fra Malayhalvøya, Indonesia, Indokina og Taiwan. Den opprinnelige befolkningen ble presset inn i det indre av landet, eller absorbert gjennom blandingsekteskap.[trenger referanse]

Før spanjolene

Fra 700-tallet reiste kinesiske handelsmenn til øyene. Denne handelsvirksomheten ble etter hvert svekket av krigføringen mellom de buddhistiske kongedømmene som vokste fram i regionen.[trenger referanse]

Islam begynte å spre seg, og førte med seg nye handelsmenn[trenger referanse]. Arabiske sjøfarere kom til Mindanao1300-tallet. Denne regionen er fortsatt den del av Filippinene som har den høyeste andelen muslimer.[trenger referanse]

De første europeerne fulgte Ferdinand Magellan i 1521.[trenger referanse] Rajaher hadde tatt kontroll så langt nord som Manilla, men øyene var stort sett selvberget og selvstyrt.[trenger referanse]

Under Spania

Spanjolene tok herredømmet på 1500-tallet, og kalte i 1535 øyene Islas Filipinas etter sønnen til den spanske kong Karl I, den senere kong Filip II. Katolisismen ble raskt innført, uten store problemer i det meste av de sentrale og de nordlige områder. Men fra muslimene på Mindanao og blant noen stammer i høylandet på Luzon var det motstand. I århundrer herjet også sjørøvere fra Mindanao, kalt moroer (etter det spanske ordet for maurerne i Nord-Afrika) langs kystene særlig i øygruppa Visayas, og tok også slaver der. Det pågår fortsatt strid mellom muslimske separatister og den kristne majoriteten, men den er hovedsakelig av en kulturell og nasjonal karakter. I de følgende tre århundrer brøt det stadig ut opprør mot den spanske kolonimakten, spesielt i kystbefolkningen. Området ble styrt fra Nye Spania. Handel med omverdenen blomstret opp på 1700-tallet.

I 1781 opprettet guvernøren José Basco y Vargas Det økonomiske samfunn av venner av landet, og erklærte Filippinene som en selvstyrt koloni, uavhengig av Nye Spania.

1800-tallet oppsto en ny filippinsk middelklasse, med nasjonalistiske ambisjoner. Den besto av innfødte filippinere, filippinsk-fødte spanjoler og kreoler, spanske mestizos og kinesiske mestizos som på det tidspunkt var under sterkt økonomisk press. Dette skulåle føre til slutten for det spanske kolonistyret, da en uavhengighetsbevegelse raskt oppsto og fikk stor oppslutning. I 1896 startet det hemmelige forbundet Katipunan den filippinske revolusjon. Noen måneder etter ble José Rizal, den fremste talsmannen for uavhengighet, henrettet for undergravingsvirksomhet.

Under USA og Japan

I 1897 hadde de revolusjonære nesten lykkes i å tvinge spanjolene til å oppgi kolonien. Men det hele tok en ny vending da spanjolene tapte den spansk-amerikanske krig, og måtte selge Filippinene, Guam og Puerto Rico til USA for 20 millioner USD. Filippinene erklærte uavhengighet fra Spania den 12. juni 1898, og amerikanernes inngripen for å ta kontroll over landet førte til den filippinsk-amerikanske krig. Den sluttet offisielt i 1901, men det ble ført geriljakrig fram til 1913. Amerikanerne lovet i 1935 Filippinene uavhengighet etter en overgangsperiode på ti år. Men den japanske okkupasjon under andre verdenskrig førte til at uavhengigheten ble noe forskjøvet, til 1946.

Selvstendig stat

Noen av etterkrigstidens viktigste hendelser er knyttet til Ferdinand Marcos' diktatur. Marcos ble styrtet av en folkebevegelse etter presidentvalget i 1986, og hans motkandidat Corazon C. Aquino, som etter alt å dømme hadde slått Marcos ved valgurnene, overtok.

Det er fremdeles uroligheter av forskjellige slag i deler av Filippinene. Den kommunistiske New People's Army er fremdeles aktiv, og i noen områder med stor muslimsk befolkning på Mindanao, er det separatistbevegelser og dessuten gruppen Abu Sayyaf (under ledelse av Khadaffy Janjalani) som spesialiserer seg på kidnappinger for løsepenger samt sprengninger av hus og kirker for å skremme lokalbefolkningen på Mindanao.

Noen viktige årstall i filippinsk historie

Filippinenes forsvar


Filippinenes Væpnede Styrker AFP (engelsk: Armed Forces of Philippines og tagalog: Sandatahang Lakas ng Pilipinas) ble formelt organisert under amerikanske herredømme etter den Nasjonale Forsvarspakt av 21. desember 1935.

AFP er organisert under en øverstkommanderende for de væpnede styrker, som er presidenten. AFP er organisert i fire forsvarsgrener etter amerikansk mønster, Philippine Navy, Philippine Air Force, Philippine Army, Philippine Marine Corps og en kystvakt underlagt marinen. Forsvarsgrenene ledes av en firestjerners general eller admiral.

Se også egen artikkel om Filippinenes forsvar.

Referanser


  1. ^ https://www.gov.ph/about-the-philippines.
  2. ^ https://www.psa.gov.ph/content/highlights-philippine-population-2015-census-population.
  3. ^ «More islands, more fun in PH» (engelsk). 20. februar 2016. Besøkt 20. juni 2018. 
  4. ^ «Arkivert kopi» . Arkivert fra originalen 14. mai 2011. Besøkt 11. februar 2010. 
  5. ^ lorent Détroit, Armand Salvador Mijares, Julien Corny, Guillaume Daver, Clément Zanolli, Eusebio Dizon, Emil Robles, Rainer Grün, Philip J. Piper. A new species of Homo from the Late Pleistocene of the Philippines. Nature, 2019; 568 (7751): 181 DOI: 10.1038/s41586-019-1067-9
  6. ^ ScienceDaily: New species of early human found in the Philippines, 20.4.2019 - https://www.sciencedaily.com/releases/2019/04/190410141825.htm.
  7. ^ Michael Greshko and Maya Wei-Haas: New species of ancient human discovered in the Philippines, National Geographic, 10.4.2019 - https://www.nationalgeographic.com/science/2019/04/new-species-ancient-human-discovered-luzon-philippines-homo-luzonensis/
  8. ^ Michael Greshko and Maya Wei-Haas: New species of ancient human discovered in the Philippines, National Geographic, 10.4.2019 - https://www.nationalgeographic.com/science/2019/04/new-species-ancient-human-discovered-luzon-philippines-homo-luzonensis/
  9. ^ Michael Greshko and Maya Wei-Haas: New species of ancient human discovered in the Philippines, National Geographic, 10.4.2019 - https://www.nationalgeographic.com/science/2019/04/new-species-ancient-human-discovered-luzon-philippines-homo-luzonensis/

Eksterne lenker






Kategorier: Filippinene | Øystater | Øygrupper i Asia | Republikker | Stater og territorier etablert i 1565 | Stater og territorier etablert i 1946 | 1565 i Asia | 1946 i Asia


Dato: 15.01.2021 08:53:56 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-by-sa-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.