Europarådet
- Europarådet er ikke tilknyttet Den europeiske union (EU), og må ikke forveksles med Rådet for Den europeiske union og Det europeiske råd, som begge er organer i EU.
Europarådet | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Type | Internasjonal organisasjon | ||||||||
Stiftet | 5. mai 1949[1] | ||||||||
Generalsekretær | Marija Pejčinović Burić | ||||||||
Virkeområde | Europa | ||||||||
Medlemmer | 47 stater | ||||||||
Nettsted | https://www.coe.int (engelsk, fransk, tysk, italiensk, russisk) | ||||||||
Europarådet er en traktatfestet, mellomstatlig organisasjon med 47 hovedsakelig europeiske medlemsstater, som har tilsammen 800 millioner innbyggere. Denne organisasjonen ble opprettet den 5. mai 1949, og er dermed blant de tidligste tiltak for europeisk integrasjon som fulgte i kjølvannet av den annen verdenskrig. Haag-kongressen («Congress of Europe») avholdt ett år før, er en forløper til Europarådet.[2] Europarådets organer holder til i Strasbourg (Frankrike). Organisasjonen arbeider hovedsakelig med å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling i sine medlemsland.
Europarådet var opphavet til Den europeiske menneskerettskonvensjon, som danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstol. Domstolens rettspraksis har vært betydningsfull for utviklingen av menneskerettighetenes stilling i Europa, og den har tjent som modell for menneskerettsdomstoler i andre deler av verden. Den europeiske sosialpakt som Europarådet vedtok i 1961 og som ble revidert i 1996, utfyller menneskerettskonvensjonen på området økonomiske og sosiale menneskerettigheter.[3]
Europarådet vedtar både konvensjoner, anbefalinger (rekommandasjoner) og resolusjoner. Organisasjonens to offisielle språk er engelsk og fransk. Europarådets sekretariat har om lag 1 800 ansatte.
Innhold
Institusjoner
Europarådet har sete i Strasbourg i likhet med Den europeiske unions (EU) parlament. Europarådet består av følgende institusjoner:
- Generalsekretæren er sjef for Europarådets sekretariat og velges av Parlamentarikerforsamlingen for en periode på fem år. Marija Pejčinović Burić er ny generalsekretær fra 18. september 2019. Hun etterfølger Thorbjørn Jagland som ble valgt til generalsekretær 29. september 2009, og gjenvalgt for fem nye år 24. juni 2014. Han tok over vervet etter britiske Terry Davis, som tidligere satt i Det britiske parlamentet for Labour. Davis ble valgt som leder i 2004.
- Ministerkomiteen består av utenriksministrene fra alle de 47 medlemsstatene og er rådets høyeste politiske beslutningsorgan. I Europarådets daglige virke representeres utenriksministrene av de respektive landenes ambassadør til Europarådet. Formannskapet i Ministerkomiteen skifter hvert halvår. Fra mai til november 2019 innehas formannskapet av Frankrike. Norge og daværende utenriksminister Jan Petersen hadde formannskapet i Ministerkomiteen i 2004.
- Parlamentarikerforsamlingen (PACE) består av parlamentarikere fra medlemslandenes nasjonalforsamlinger. Forsamlingens 318 seter (og like mange varamedlemmer) fordeles proporsjonalt etter innbyggertall. Norge har fem seter i forsamlingen og fem varamedlemmer. Forsamlingens president velges for ett år av gangen. President fra juni 2018 er Liliane Maury Pasquier, Sveits. Forsamlingen avholder én ukes lange sesjoner i Strasbourg fire ganger i året. Norge har fem representanter i parlamentarikerforsamlingen. I perioden 2017-21 representerer følgende stortingsrepresentanter Norge: delegasjonsleder Ingjerd Schou (H), nestleder Lise Christoffersen (A), Espen Barth Eide (A), Emilie Enger Mehl (Sp), Morten Wold (FrP). I tillegg møter følgende fem vararepresentanter: Jette F. Christensen (A), Petter Eide (SV), Silje Hjemdal (FrP), Mudassar Kapur (H), Vetle Wang Soleim (H).
- Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) ble opprettet i 1950. Hvert av medlemslandene har én uavhengig dommer som sitter for en periode på seks år med mulighet for fornyelse. Dommerne velges av Parlamentarikerforsamlingen. Domstolens president har siden 2007 vært Jean-Paul Costa fra Frankrike.
- Kongressen for lokale og regionale myndigheter ble dannet i 1994 og består av politikere på lokalt og regionalt plan (kommune- og fylkesnivå).
- Europarådets menneskerettskommissær velges av Parlamentarikerforsamlingen for en periode på seks år uten mulighet for fornyelse. Nils Muiznieks fra Latvia overtok i 2012 etter Thomas Hammarberg fra Sverige som hadde stillingen i perioden 2006-12.
Europarådet har i tillegg en rekke informasjonskontorer i medlemsstatene.
Europarådet har også en egen utviklingsbank (Council of Europe Development Bank) med sete i Paris. Banken har 40 medlemmer.
Symboler
Europarådet fikk i 1955 laget Det europeiske flagget og bruker dette som sitt offisielle symbol. Flagget har tolv gyldne stjerner, som skal symbolisere perfeksjon, dandert i en sirkel på blå bakgrunn. Flagget ble i 1986 tillatt brukt som symbol også for Den europeiske union. Europarådet har også brukt den europeiske hymne, basert på «Ode til gleden» i siste sats i Beethovens niende symfoni, siden 1972.
For å unngå sammenblanding med EU bruker Europarådet i dag en logo der en «e» er plassert i midten av sirkelen med stjerner.
I forbindelse med Europarådets 15-årsjubileum 5. mai 1964 ble 5. mai offisielt gjort til Europadagen.
Medlemsstater
Da Europarådet ble grunnlagt 5. mai 1949 var det ti medlemsstater, mens organisasjonen i dag har 47. Dermed er alle FN-anerkjente europeiske (og fem asiatiske) stater medlem av Europarådet, med unntak av Hviterussland (diktatur) og Vatikanstaten (teokrati). Sistnevnte land har imidlertid observatørstatus.
Merknader til tabellen: a Regnes også som et av landene som grunnla organisasjonen. b Kun Vest-Tyskland ble medlem i 1950. Ved gjenforeningen av Tyskland i 1990 etter Berlinmurens fall, ble et helt samlet Tyskland medlem. c Ble medlem under den midlertidige betegnelsen "the former Yugoslav Republic of Macedonia" (med anførselstegn).[4] d Ble opprinnelig medlem som Serbia og Montenegro. |
Flagg | Land | Ble medlem |
---|---|---|
Belgia | Grunnlegger | |
Danmark | Grunnlegger | |
Frankrike | Grunnlegger | |
Irland | Grunnlegger | |
Italia | Grunnlegger | |
Luxembourg | Grunnlegger | |
Nederland | Grunnlegger | |
Norge | Grunnlegger | |
Sverige | Grunnlegger | |
Storbritannia | Grunnlegger | |
Hellasa | 9. august 1949 | |
Tyrkiaa | 9. august 1949 | |
Island | 7. mars 1950 | |
Tysklandb | 13. juli 1950 | |
Østerrike | 16. april 1956 | |
Kypros | 24. mai 1961 | |
Sveits | 6. mai 1963 | |
Malta | 29. april 1965 | |
Portugal | 22. september 1976 | |
Spania | 24. november 1977 | |
Liechtenstein | 23. november 1978 | |
San Marino | 16. november 1988 | |
Finland | 5. mai 1989 | |
Ungarn | 6. november 1990 | |
Polen | 26. november 1991 | |
Bulgaria | 7. mai 1992 | |
Estland | 14. mai 1993 | |
Litauen | 14. mai 1993 | |
Slovenia | 14. mai 1993 | |
Tsjekkia | 30. juni 1993 | |
Slovakia | 30. juni 1993 | |
Romania | 7. oktober 1993 | |
Andorra | 10. november 1994 | |
Latvia | 10. februar 1995 | |
Albania | 13. juli 1995 | |
Moldova | 13. juli 1995 | |
Nord-Makedoniac | 9. november 1995 | |
Ukraina | 9. november 1995 | |
Russland | 28. februar 1996 | |
Kroatia | 6. november 1996 | |
Georgia | 27. april 1999 | |
Armenia | 25. januar 2001 | |
Aserbajdsjan | 25. januar 2001 | |
Bosnia og Hercegovina | 24. april 2002 | |
Serbiad | 3. april 2003 | |
Monaco | 5. oktober 2004 | |
Montenegro | 11. mai 2007 |
Observatørstater
Vatikanet, USA, Canada, Japan og Mexico har observatørstatus i Europarådet og kan delta i Ministerkomiteen og i alle mellomstatlige komiteer. De kan også yte økonomiske bidrag til organisasjonens aktiviteter på frivillig basis. Det at USA og Japan har observatørstatus er blitt møtt med kritikk, ettersom disse landene fremdeles praktiserer dødsstraff, og avskaffelse av dødsstraff er et av vilkårene for medlemskap i Europarådet.
Canada, Israel, Mexico og Marokko har observatørstatus til Parlamentarikerforsamlingen og kan delta i dennes sesjoner og komitémøter. Representanter fra Palestinas lovgivende forsamling kan delta i debatter som angår Midtøsten, og representanter fra Nord-Kypros kan delta når øya står på dagsordenen.
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID topic/Council-of-Europe
- ^ Grantham, J. T. (1981). British Labour and The Hague ‘Congress of Europe’: National Sovereignty Defended. The Historical Journal, 24(02), 443-452.
- ^ «The European Social Charter»
. European Social Charter (engelsk). Besøkt 4. juli 2020.
- ^ «Europarådets statutter»
. Europarådet. 1949. Besøkt 2008. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=
(hjelp)
Eksterne lenker
- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Council of Europe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Norges faste delegasjon til Europarådet
- Stortingsmelding nr. 26 (2007-2008) Om Norges deltagelse i Europarådet i 2007
- Europarådets utviklingsbank
- Andre deler av Europarådet
Kategorier: Europarådet | Permanente observatører i FN | Etableringer i 1949
Dato: 16.01.2021 01:35:24 CET
Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie]) Lizenz: CC-by-sa-3.0
Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.
Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.