Egeerhavet
| Egeerhavet | |||
|---|---|---|---|
| Type | Bihav | ||
| Areal | 215 000 km² [1] | ||
| Lengde | 612 km [1] | ||
| Bredde | 299 km [1] | ||
| Dybde | 3 544 m (maks)[1] | ||
| Salinitet | 23–39,2 ‰ [2] | ||
| Tilløp | Maritsa, Mesta, Struma, Vardar, Piniós, Sperkhiós, Bakırçay, Büyük Menderes | ||
| Innløp | Dardanellene | ||
| Utløp | Middelhavet | ||
| Skiller | Europa og Asia | ||
| Øyer | 150+ | ||
| Del av | Middelhavet | ||
| Beliggenhet | |||
Egeerhavets avgrensning (blått) | |||
Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia). Det er forbundet med Marmarahavet og Svartehavet gjennom Dardanellene og Bosporos. Avgrensning mot selve Middelhavet dannes ved øyrekka Rhodos, Kárpathos, og Kreta.
Innhold
Etymologi
I oldtiden fantes det forskjellige forklaringer på navnet Aegean (Egeer). Det ble sagt at havet hadde navnet etter en by; Aegae, etter en amasonedronning ved navn Aegae som druknet i havet og etter Aegeus, Theseus' far, som druknet seg i havet da han trodde sønnen var død. En mulig etymologi er fra roten Αιγ- (Aeg-) som betyr bølge, altså bølget hav som i αιγιαλός (aighialos).
Kultur
Egeerhavet var fødested for to av oldtidens store sivilisasjoner – minoerne på Kreta og mykenerne på Peloponnes. Senere utviklet bystatene Athen og Sparta seg sammen med mange andre og dannet den greske sivilisasjonen. Egeerhavet har senere vært befolket av persere, romere, bysantinere, venetianere, seljuktyrkere og osmaner.
Det originale demokratiet ble utviklet rundt Egeerhavet, som tillot kontakt mellom flere forskjellige sivilisasjoner i det østlige Middelhavet.
Øyene i Egeerhavet
Øyene i Egeerhavet kan deles inn i sju grupper: Trakiahavgruppen, den østegeiske gruppen, de nordre Sporadene, Kykladene, De saroniske øyer, Dodekanesene og Kreta. Ordet arkipel ble opprinnelig brukt på disse øygruppene. Mange av øyene eller øygruppene i Egeerhavet er forlengelser av fjellkjeder på fastlandet. En fjellkjede danner i forlengelsen Khíos, en annen går over Euboia (nå Évvia) og danner Samos, en tredje fjellkjede går gjennom Peloponnes og Kreta til Rhodos og skiller Egeerhavet fra Middelhavet.
Mange av øyene har trygge havner og bukter, men navigasjon mellom øyene er generelt ganske vanskelig. Flere av øyene er vulkansk, og noen av øyene har rike forekomster av marmor og jern. De største øyene har fruktbare daler og sletter. To av øyene i Egeerhavet med noenlunde betydelig størrelse tilhører Tyrkia: Bozcaada (gresk: Τένεδος, Tenedos) og Gökçeada (gresk: Ίμβρος, Imvros).
Referanser
- ^ a b c d Aegean Sea
Encyclopædia Britannica
- ^ Temperature and salinity variability in the Greek Seas based on POSEIDON stations time series: Preliminary results ResearchGate
Eksterne lenker
- (en) Aegean Sea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kategorier: Middelhavet | Tyrkias geografi | Hellas' geografi
Dato: 16.01.2021 05:40:54 CET
Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie]) Lizenz: CC-by-sa-3.0
Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.
Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.
