Donald Trump - nowiki.org

Donald Trump



Donald Trump
FødtDonald John Trump
14. juni 1946[1][2][3][4] (74 år)
Jamaica Hospital in New York[2][3]
Ektefelle Ivana Trump (19771992)[5], Marla Maples (19931999)[6], Melania Trump (2005–)[7]
Far Fred Trump
Mor Mary Anne MacLeod
Søsken Maryanne Trump Barry, Fred Trump Jr., Robert Trump, Elizabeth Trump Grau
Barn Donald Trump, Jr., Ivanka Trump, Eric Trump, Tiffany Trump, Barron William Trump
Utdannet ved Fordham University (19641966), Wharton School (19661968), The Kew-Forest School (–1964), New York Military Academy (19591964), University of Pennsylvania
Beskjeftigelse
18 oppføringer
Forretningsmagnat, investor[8][9][10], restauratør, faglitterær forfatter, gründer[11], politiker, forretningsdrivende[12], eiendomsutvikler, game show-programleder, eiendomsinvestor[13][14][15], TV-produsent[16], filmprodusent[17], skribent[18][19][20], skuespiller[21][22], administrerende direktør, TV-programleder (–2015), konspirasjonsteoretiker[23][24], milliardær[25]
Parti
6 oppføringer
Det republikanske parti (19871999)[26], Det republikanske parti (20092011)[26], Det republikanske parti (2012–)[26], Independence Party of America (19992001)[26], Det demokratiske parti (20012009)[26], partiløs (20112012)[26]
Nasjonalitet USA
Medlem av The World's Billionaires
Utmerkelser
12 oppføringer
Stjerne på Hollywood Walk of Fame (2007)[27], Jewish National Fund Tree of Life Award (1983), Ellis Island Medal of Honor (1986), Årets person (2016)[28], Doublespeak Award (2016), Gaming Hall of Fame (1995), WWE Hall of Fame (2013), Abdulaziz-ordenen, Presidentens orden for utmerket innsats (2012), Golden Raspberry Award for Worst Supporting Actor (1991)[29], Doublespeak Award (2019), Ig Nobelprisen (2020)[30]
Nettstedhttps://www.donaldjtrump.com/
USAs 45. president
20. januar 2017
VisepresidentMike Pence
ForgjengerBarack Obama
Signatur

Donald John Trump (født 14. juni 1946 i New York City i New York) er en amerikansk forretningsmann, reality-TV-personlighet, republikansk politiker og USAs 45. og nåværende president. Han ble valgt i presidentvalget i USA i 2016 og tiltrådte 20. januar 2017. Han stilte til gjenvalg i 2020 der han tapte for Joe Biden, men han nektet lenge å akseptere at han hadde tapt presidentvalget. Han vil bli etterfulgt av Biden 20. januar 2021.[31]

Trump er kjent for flere skyskrapere han har kjøpt eller fått oppført på Manhattan, hvorav flere har fått navn etter ham selv, som Trump TowerFifth Avenue, Trump World Tower like ved FN-bygningen, og Trump International Hotel and Tower ved Columbus Circle. I perioden 2004 til 2015 var han produsent og programleder for NBCs realityserie The Apprentice.

Hans politiske plattform er, ifølge (det konservative) National Review, populisme som appellerer til bekymringer hos arbeiderklassevelgere som føler seg skjøvet til side på grunn av tapte arbeidsplasser og endringer i USAs etniske og religiøse demografi.[32]

Han har som eneste president i historien blitt tiltalt i riksrett to ganger, første gang ble han frikjent og andre tiltale var klar en uke før han skal gå av.[33]

Innhold

Liv og virke


Bakgrunn

Trump ble født 14. juni 1946 i nabolaget Jamaica i New York City-bydelen Queens i den amerikanske delstaten New York som det fjerde i rekken av fem barn som forretningsmannen Frederick Trump jr. og hans hustru Mary MacLeod Trump fikk. Moren stammet fra Tong på den skotske øya Lewis.[34] Hun ankom USA på skipet «Transylvania» i 1935.

Donald Trump har to gjenlevende søsken, Maryanne og Elizabeth. Trumps eldste bror Fred jr. døde i 1981 av alkoholisme, noe Trump har uttalt gjorde at han ikke prøvde alkohol eller sigaretter.[35] Hans yngre bror Robert døde 15. august 2020 etter lengre tids sykdom.[36]

Drumpf, familiens opprinnelige slektsnavn, utviklet seg til Trump i løpet av trettiårskrigen1600-tallet.[37] Trump har uttalt at han er stolt av sin tyske slektsarv. Han tjenestegjorde som grand marshal av 1999 German-American Steuben-paraden i New York City.[38][nb 1]

På farssiden var bestefar Frederick Trump og bestemor Elisabeth Christ tyske innvandrere fra Kallstadt i Pfalz (den gang del av kongedømmet Bayern).[41] Fra samme småby kom også faren til Henry John Heinz, som oppfant Heinz-ketchup, og er en fjern slektning til Trump. I 1987 hadde Trump i den selvbiografiske boken Art of the Deal hevdet at bestefaren kom fra Sverige, men dette var en fiksjon som faren benyttet seg av under annen verdenskrig.[42]

Han gikk først på The Kew-Forest School men sluttet grunnet problemer med oppførsel og gikk så på internatskolen New York Military Academy. Deretter studerte han økonomi fra 1964 til 1966 ved jesuittenes Fordham University i New York City og fra 1966 til 1968 ved Wharton School i Philadelphia, der han avsluttet med bachelorgrad. Der begynte Trump også å bygge seg opp på eiendomsmarkedet ved å kjøpe og pusse opp sine første hus i New York.[43]

Trump har tilkjennegitt et kristent livssyn.[44]

Forretningskarriere

Trumps far var blitt mangemillionær på eiendomsmarkedet ved bygging av leilighetsblokker[45] i New York-bydelene Brooklyn, Queens og Staten Island. Donald Trump arbeidet i farens bedrift, og overtok den i 1974. Han konsentrerte etterhvert sine forretninger på Manhattan, der byen tilbød ham store skattefordeler på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen da. For overtakelsen av et hotel (nå: Grand Hyatt New York) fikk han fra den nesten bankerotte byregjeringen skattefritak i over 40 år, og flere lignende skattefordeler skulle følge mange andre investeringer.[46]

Etter Subprime-krisen investerte Trump fra 2011 av også i aksjer.[47]

Foretaket ble etterhvert sammenføyd i Trump Organization; hans navn er imidlertid også varemerke for en lang rekke enkeltforetak[48] - som også innen klesvarer, parfyme og selskapssvill. Fra 1999 driver han et modellagentur gjennom Trump Model Management.

Trump har bygge- og hotellprosjekter i mange amerikanske byer, og også i andre land.

Media

Donald Trump har deltatt i en rekke filmer og TV-programmer, for eksempel Hjemme Alene 2, The Nanny, Emmy-utdelingen samt en rekke talkshow.

I 2004 ble Trump produsent og vert i NBCs The Apprentice, hvor en gruppe deltakere konkurrerte om en lederjobb i et av Trumps selskap med en årslønn på 250 000 dollar. Hver episode ble avsluttet i styrerommet hvor Trump eliminerte en av deltakerne ved å si «You're fired!», et uttrykk han senere har forsøkt å registrere som varemerke. I den første sesongen ble Trump betalt 50 000 dollar per episode, totalt cirka 700 000 dollar. På grunn av seriens umiddelbare suksess ble betalingen for senere sesonger økt kraftig, og er rapportert å være tre millioner dollar per episode, noe som plasserer han blant de best betalte TV-personer.[trenger referanse] I 2007 ble Trump beæret med en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sitt bidrag til TV-underholdning med blant annet The Apprentice.[49]

Familie


I 1977 giftet Trump seg med Ivana Zelničkova, senere Trump. Sammen fikk de tre barn: Donald Jr. (1977), Ivanka (1981) og Eric (1984). De skilte seg i 1992. I 1993 giftet han seg med Marla Maples, og de fikk sammen ett barn, Tiffany (1993). Maples og Trump skilte seg i 1999. 26. april 2004 forlovet Trump seg med slovenske Melania Knauss (senere Knauss-Trump). De giftet seg 22. januar 2005 i Palm Beach, Florida. Til bryllupet kom blant annet Bill og Hillary Clinton, Barbara Walters, Tony Bennett og Rudolph Giuliani. Senere samme år ble det kjent at Melania var gravid med Trumps femte barn, Barron William Trump, som ble født i mars 2006.

Forretning


Eiendommer

Utvalgte ferdigstilte prosjekter

Utvalgte uferdige eiendommer

Casinoer

Trump Entertainment Resorts ble startet i 2005, etter en omstrukturering av Trump Resorts and Casinos. Denne omstruktureringen kom som en følge av firmaets gjeldsproblemer i 2004/2005, og førte til at Donald Trumps eierandel ble redusert fra 56 % til 27 %. Firmaet drives av James B. Perry, med Donald Trump som styreformann.

Selskapet er notert på NASDAQ med symbolet TRMP.

Kasinoer eid av Trump Entertainment Resorts:

Andre bedrifter

The Miss Universe Organization eies av Donald Trump og NBC. Organisasjonen produserer skjønnhetskonkurransene Miss Universe, Miss USA og Miss Teen USA.

I 2005 ble Trump University lansert. Trump University tilbyr kurs i økonomi, entreprenørskap, eiendom og ledelse over Internett, med flere internasjonalt anerkjente professorer.

GoTrump, et online reisebyrå, ble lansert i 2006. Nettstedet tilbyr reiser til destinasjoner over hele verden, blant annet til Donald Trumps egne hoteller.

Varemerker

Donald Trump har lansert en rekke produkter som bærer hans navn. Disse inkluderer blant annet:

Politiker


Trump har beskrevet Ronald Reagan som sin favorittpresident i sin levetid. Han har hyllet Reagans politikk, bortsett fra Reagans syn på internasjonal handel med regionale frihandelsavtaler slik som NAFTA. Trump foretrekker bilaterale frihandelsavtaler med enkeltland da han ser på slike som mer fordelaktige for USA.[51] Det republikanske parti inviterte Trump til å holde en tale ved en konferanse i 1987, i Reagans presidenttid.[52] Samme år startet republikaneren Mike Dunbar en «Draft Trump»-kampanje for å prøve å få Trump til å stille opp ved presidentvalget i 1988 som Reagans etterfølger.[53] I september 1987 publiserte Trump et åpent brev på annonseplass i The New York Times der han kritiserte deler av USAs utenrikspolitikk.[54] Trump krevde i brevet at Japan og Saudi-Arabia skulle tvinges til å betale for USAs forsvar av Persiabukta.[55] I forbindelse med presidentvalget i 1988 var Trump inne i spekulasjonene som en potensiell visepresidentkandidat til George H.W. Bush.[56] I desember 1988 var Trump rangert som den tiende mest beundrede person i USA, ifølge Gallups årlige opinionsundersøkelse.[57] Trump prydet omslaget av Time i januar 1989, og Trumps politiske ambisjoner og om han ville stille som presidentkandidat, ble diskutert i en artikkel av Otto Friedrich.[en 1][58]

Den 7. oktober 1999 var Trump gjest hos Larry King LiveCNN og bekreftet at han ville stille i nominasjonsvalget for Reformpartiet til presidentvalget i 2000.[59] Den 1. januar 2000 lanserte Trump sin kampanjebok The America We Deserve.[60] I en pressekonferense i Trump Tower i New York den 5. januar svarte Trump på spørsmål at han «kanskje er for ærlig til å være politiker».[en 2][61] I boken diskuterer Trump blant annet Osama bin Laden og han skrev at et større terrorangrep ville ramme USA i nær fremtid som ville «få bombingen av Verdens handelssenter i New York i 1993 til å se ut som noe som var gjort av barn med kinaputter».[en 3][62] Han fokuserte også på problemene med ulovlig innvandring til USA og beskrev landets innvandringspolitikk som «dumdristig og respektløs».[en 4][63] Den 14. februar 2000 trakk Trump sitt kandidatur etter mislykkede primærvalg, selv om han vant delstatene California og Michigan, og uenighet internt i partiet.[64]

I 2006 og 2014 vurderte Trump å stille til valg som guvernør i New York.[53]

Trump kritiserte ved flere anledninger George W. Bush og hans regjering for invasjonen i Irak i 2003 og håndtering av Irakkrigen.[65][66] Trump vurderte å stille som motkandidat til Bush ved republikanernes primærvalg i 2004.[67] I februar 2011 holdt Trump en tale ved den årlige Conservative Political Action Conference og det ble spekulert i om han ville stille for republikanerne i presidentvalget i 2012.[68] Den 16. mai 2011 meddelte Trump at han ikke ville stille til valg da han ikke var klar til å forlate sin næringslivskarriere.[en 5][69] Trump talte ved Conservative Political Action Conference også i 2013, 2014 og 2015.[70] Etter å uttalt seg kritisk til president Barack Obamas politikk, begynte Trump i 2012 å antyde at han ville stille opp i presidentvalget i 2016.[71]

Trumps utradisjonelle idéer og lederstil er blitt kalt Trumpisme.

Presidentvalget i 2016

Utdypende artikkel: Presidentvalget i USA 2016

Presidentvalget for perioden fra 20. januar 2017 til 20. januar 2021 ble avholdt 8. november 2016. Hillary Clinton, Trumps motkandidat fikk 48,2 % og Trump 46,2 % av stemmene. Trumps valgkampanje ble ledet av Paul Manafort. Trump sikret seg et flertall av valgmannskollegiet med 30 delstater (306 valgmenn), mot Clintons 20 delstater (232 valgmenn).[72] Dette førte til at han ble USAs 45. president.

Walter Russell Mead sammenligner Trump med Andrew Jackson som i stor grad fulgte Thomas Jeffersons linje, men «jacksonianisme» er mer populistisk og elitekritisk ifølge Mead.[73] Analyser av Trumps velgergrunnlag tyder på at fiendtlig innstilling til innvandrere var mest utslagsgivende for å stemme på Trump. Bare en liten del av velgerne hadde vanlige rasistiske holdninger, men mange mente at andre grupper fikk ufortjent tilgang til goder mens ens egen gruppe sakket akterut.[74] Blant hvite uten høyere utdanning vant Trump over Clinton med en margin på 20 prosentpoeng. Til sammenligning tapte Obama denne gruppen velgere med 10 prosentpoeng.[75]

Professorene Ayal Feinberg, Regina Branton og Valerie Martinez-Ebers fant at fylker (counties) der Trump hadde hatt valgkampmøte økte hatkriminaliteten med over 200 % sammenlignet med fylker som ikke hadde hatt slikt arrangement. Forskerne skriver i Washington Post at dette antyder at Trumps valgkamp kan ha medvirket til mer hatkriminalitet i form av vold og vandalisme.[76]

Presidentperioden


Donald Trump ble innsatt som USAs 45. president den 20. januar 2017. I løpet av den første uka undertegnet presidenten seks presidentordrer som blant annet inkluderte utmeldelse fra Parisavtalen, påbegynnelsen av Dakota Access Pipeline og en forsterking av grensekontroll, samt oppstart av planlegging av en grensemur langs USAs sørlige grense mot Mexico.[77] Han varslet også at han tidlig ville omgjøre den nåværende helsereformen (PPACA, «ObamaCare») og at han ville begynne en storstilt utbygging av veier, flyplasser og havner. Splittelse innad i Det republikanske parti samt sammensetningen i Kongressen gjorde disse vedtakene vanskelig å gjennomføre på kort tid. Trumps største gjennomslag kom tidlig der som statsrådene selv kunne gjøre endringene (uten Kongressens samtykke), eller der presidenten alene kunne fjerne enkeltstående reguleringer. I desember 2017 lyktes derimot Trump i å samle partiet i Kongressen til og samle seg om en ny skattereform.[78] Den nye omfattende skattereformen («Tax Cuts and Jobs Act») reduserte blant annet selskapsskatten fra 35% til 21%.[79]
 Personskatten ble også noe redusert.

Utenrikspolitikk

Utenrikspolitisk har Trump-administrasjonen stått for bl.a. uttrekking av amerikanske soldater fra Syria, tre møter med Nord-Koreas leder Kim Jong-un som kan ha gitt noe avspenning, men uten synlige resultater for atomnedrustning og en begynnende fase på noe som ligner handleskrig med Kina. Han trakk tidlig i perioden USA ut av Parisavtalen for reduksjon av klimagassutslipp. Nedrustningsavtaler med Russland har blitt avsluttet, bl.a. Avtalen om det åpne luftrom (Open Skies-avtalen). Han har presset NATO-allierte til å øke forsvarsbudsjettet til 2% av BNP, USA selv bruker 4%. USAs ambassade i Israel ble flyttet fra Tel Aviv, der de fleste land har sine ambassader, til Jerusalem etter det israelske regimets ønske. Dette var omstridt fordi FN og de fleste land, inkludert Norge, anser Øst-Jerusalem som okkupert og annektert område. Trump forsøkte å påvirke andre land til å flytte sine ambassader. Den norske stortingsrepresentanten Christian Tybring-Gjedde (FrP) nominerte høsten 2020 Trump til Nobels fredspris for bl.a. fremforhandling av en avtale mellom Israel og De Forente Arabiske Emirater og for at han som den eneste amerikanske president siden Carter på 70-tallet ikke hadde involvert amerikanske styrker i større militære operasjoner, noe Trump selv uttrykte takknemlighet for gjennom media og ved å ringe stortingsrepresentanten.

Kjøp av Grønland

To uker i forkant av at Donald Trump etter planen skulle besøke Danmark i september 2019 på invitasjon av dronning Margrethe, kunne amerikanske medier avsløre hans interesse for å kjøpe Grønland. Både Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands landsstyreformann Kim Kielsen stilte seg avvisende til et eventuelt tilbud. Frederiksen kalte det absurd at Trump vurderte forsøke kjøpe Grønland fra Danmark, og sa klart fra at Grønland ikke er til salgs og at Grønland er grønlandsk, ikke dansk. Samtidig som Trump offentlig bekreftet sin interesse for å kjøpe Grønland, reagerte han med å avlyse besøket til Danmark og kunngjøre seg krenket over den danske statsministerens respons som han kalte vemmelig.[80] I dagene som fulgte gikk Trump til verbale angrep på Danmark. Deriblant kritiserte han Danmark for ikke å oppfylle forpliktelsen om bruk av 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på militære formål[81], før han gjorde helomvending etter å ha hatt en samtale med Frederiksen.[82]

Utnevning av dommere

Trump utnevnte over 200 dommere i det føderale rettsvesenet i løpet av sin presidentperiode, derav de tre høyesterettsdommere Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett.[83][84][85] Neil Gorsuch ble utnevnt like etter Trumps innsetting i 2017.[86] Embetet hadde da stått ubesatt etter Antonin Scalias død i februar 2016. President Obama nominerte Merrick Garland, men Senatet med republikaneren Mitch McConnell i spissen nektet å behandle saken.[87] Amy Coney Barrett ble utnevnt kort tid før presidentvalget i 2020, etter at Ruth Bader Ginsburg døde i september 2020.[88] De tre utnevnelsene førte Høyesterett i en konservativ retning: Seks av dommerne var nå utnevnt av presidenter fra Det republikanske partiet, mens tre var utnevnt av presidenter fra Demokratene.[89]

At antall dommere Trump utnevnte ble så høyt som 200, henger sammen med at det var 105 ledige embeter da Trump tiltrådte, da Senatet i perioden 2011–2016 bare godkjente 28 % av de dommerne Obama nominerte.[90]

«Spygate» og «Obamagate»

Utdypende artikkel: Spygate

I mai 2018 fremsatte Trump påstander om at FBI benyttet en informant til å spionere på Trumps presidentkampanje i 2016, omtalt som «Spygate». Påstandene ble i desember 2019 tilbakevist av etterforskning utført av justisdepartementet og er oppsummert i den såkalte Horowitz-rapporten.[91][92][93] Granskingen fant ikke bevis for politisk slagside i FBIs kontraspionasjeoperasjon mot Trumps valgkamp, men påpekte flere svakheter i søknadene om overvåkningsfullmakter.[94][95][96] Granskningen bekreftet at FBI benyttet både informanter («Confidential Human Sources») og hemmelige agenter («Undercover Employees») til å avlytte og gjøre opptak av personer i Trumps kampanjeorganisasjon.[97][98][99] En av informantene jobbet i Trumps kampanjeorganisasjon.[100][101] «Spygate» anses av flere medier som en konspirasjonsteori.[102][103]

Twitter tok Trump 10. mai 2020 i bruk stikkordet «Obamagate».[104][105][106] De påfølgende dagene sendte han ut flere twitter-meldinger om «Obamagate» blant annet «OBAMAGATE makes Watergate look small time!» (Obamagate får Watergate til å se ut som småtteri).[107] Trump har fremholdt at det dreide seg om den største politiske forbrytelsen og skandalen i USAs historie («the biggest political crime and scandal in the history of the USA»).[108] Med «Obamagate» sikter Trump til påstander eller teori om at avtroppende president Obama og hans stab satte en felle for og etterforsket Michael Flynn som ledd i en større plan for å felle eller undergrave påtroppende president Trump. Dette bygger på en antakelse om at etterforskningen av mulig russisk innblanding i valget i 2016 ble gjennomført av Obamas regjering for å undergrave påtroppende president Trump i overgangsperioden etter valget.[109][110][111] «Obamagate» omtales som en konspirasjonsteori fordi det ikke finnes bevis for at Obama og FBI konspirerte mot Trump ifølge The Guardian, CNN, Forbes, The Independent og andre.[112][113][114][115] «Obamagate» antas å være et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra sakene Trump selv blir kritisert for, særlig håndteringen av koronavirusepidemien.[116][117][118]Forbes skriver at «Obamagate» er Trumps forsøk på å fremstille Joe Biden, Trumps trolige motkandidat ved valget i november 2020, som korrupt.[119]

Forestillingen om at smarte personer statsapparatet, «deep state», i hemmelighet konspirerer for å styre politikken har en lang historie i USA. Ifølge journalisten David Rohde er Trump spesielt paranoid når det gjelder FBI og CIA.[120] «Deep state» regnes som en konspirasjonsteori.[121] «Obamagate» er en videreføring av «deep state» ifølge CNN,[122] Forbes' kommentator og flere.[123][124][125][126][127]

Protestmarsjen i Charlottesville

12. august 2017 ble det arrangert en protestmarsj i Charlottesville, Virginia av høyreekstreme grupper i USA. De motsatte seg fjerningen av statuen viet sørstatsgeneralen Robert E. Lee. Marsjen ble kalt Unite the Right rally, og tiltrakk seg mange fraksjoner innenfor den ytterligående høyresiden, som alt-right, nynazister og Identitærbevegelsen. I løpet av marsjen kjørte et medlem av alt-right inn i en gruppe motdemonstranter, og tok livet av den anti-rasistiske aktivisten Heather Heyer. Trumps respons på opptøyene under en pressekonferanse på hans golfklubb 12. august 2017 mottok sterk kritikk, i og med at han tok avstand fra vold «på mange sider».[128]

På en pressekonferanse i Trump Tower 14. august fremholdt han at det var «very fine people on both sides».[129][130][131][132][133] Han presiserte imidlertid at han ikke mente ny-nazister og hvite nasjonalister, som burde fordømmes.[134]

Verbale angrep på «The Squad»

Etter verbale angrep på demokratene Rashida Tlaib, Ilhan Omar, Alexandria Ocasio-Cortez og Ayanna Pressley (omtalt som «The Squad») i juli 2019 ble Trump kritisert for rasisme. Trump oppfordret dem til å «dra hjem» til landet de kom fra (Omar kom til USA som barn, de andre er født i landet) og hevdet at de fire «var ute av stand til å elske landet vårt».[135][136][137] Med 240 mot 187 stemmer vedtok Representantenes hus en resolusjon som fordømte Trumps uttalelser som rasistiske. Fire republikanere stemte for resolusjonen.[138] I august 2019 presset Trump Israel til ikke å slippe Rashida Tlaib and Ilhan Omar inn i landet. Trump uttalte at Tlaib og Omar hater Israel og det jødiske folk.[139]

Kritikk av jødiske velgere

I august 2019 uttalte Trump at jødiske velgere som stemmer på demokratene er illojale. Uttalelsen ble kritisert for å være antisemittiske og udemokratisk blant annet av ledende jødiske organisasjoner i USA. Kritkerne mener uttalelsen fremmer en antisemittisk stereotypi. Bakgrunnen er blant annet at jødiske amerikanere har reagert på anklager om dobbel lojalitet som implisitt betviler deres lojalitet til USA.[140]

Latterliggjøring av egen tilhenger

Under et valgkampmøte 15. august 2019 i Manchester, New Hampshire, gjorde Trump narr av en tilhenger han misoppfattet å være der for å protestere mot ham. Fra talerstolen hevdet Trump først at tilhengeren hadde et alvorlig problem med vekten, hvorpå han kommanderte ham til å dra hjem og starte å trene, for så å be om å få tilhengeren fjernet ut fra lokalet. [141]

Riksrett

Leder av Representantenes hus Nancy Pelosi kunngjorde 24. september 2019 at kammeret kom til å innlede undersøkelser med sikte på en riksrettstiltale mot Trump, for påståtte brudd på embedseden og forsøk på å forlede en fremmed nasjon for å sverte en politisk motstander, presidentkandidat Joe Biden.[142] Den 18. desember 2019 besluttet Representantenes hus å tiltale Trump på to punkter. Tiltaleskriftet anklaget Trump for i strid med grunnloven å ha presset ukrainske myndigheter til å iverksette etterforskning mot Hunter Biden for sin egen politiske vinning og for å ha hindret Kongressen i å utøve sin kontrollfunksjon.[143] Avstemningen fulgte i store trekk partilinjene, der demokratene stemte for og republikanerne mot tiltalen.[144]

Hovedforhandlingene ble holdt i Senatet fra 16. januar til 5. februar 2020,[145] og ble i samsvar med USAs grunnlov ledet av justitiarius John Roberts i USAs høyesterett. Avstemningen om skyldspørsmålet fant sted 5. februar 2020, i to runder. I spørsmålet om maktmisbruk stemte 52 senatorer for at Trump ikke var skyldig, mens et mindretall på 48 mente han var skyldig. Den andre avstemningsrunen dreide seg om Trump har hindret Kongressen i sitt arbeid. Her stemte 53 senatorer for frifinnelse , mens 47 mente han var skyldig. Da ingen av tiltalepunktene oppnådde to tredels flertall, slo høyesterettsjustitiarius Roberts fast at Trump var frifunnet.[146]

Samtlige senatorer fra det demokratiske partiet stemte for å fradømme Trump hans embete. Senator Mitt Romney stemte i spørsmålet om maktmisbruk som den eneste republikanske senator for å fradømme Trump hans embete. I spørsmålet om Trump hadde obstruert kongressens arbeid, stemte Romney med republikanerne, slik at avstemningsresultatet fulgte de partipolitiske skillelinjene.[147]

John Boltons bok

Sommeren 2020 ga John Bolton, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for Trump, ut boken The Room Where it Happened. Boken solgte 780 000 eksemplarer den første uken og var så langt den bestselgende boken om Trumps presidentperiode.[148][149] Før utgivelsen ble boken undersøkt for graderte opplysninger og Trump forsøkte å stanse utgivelsen. Ifølge Bolton forsøkte Trump å få hjelp av blant andre Kinas leder Xi Jinping til å bli gjenvalgt og Trump skal under et møte ha støttet bruk av interneringsleirer for uighurer i Xinjiang. Trump fremstilles i boken som kunnskapsløs blant annet skal han ikke ha vært klar over at Storbritannia har atomvåpen. Bolton avslo å vitne i riksrettsprosessen. Bolton var kjent for å ta grundige, løpende notater mens han arbeidet i det hvite hus.[150] Bolton beskriver Trump som hevngjerrig også mot avdøde som John McCain. The Guardian beskriver boken som den politisk mest skadelige for Trump.[151] Ifølge The New York Times er Bolton uklar om faktagrunnlaget for riksrettssaken mot Trump.[152]

Mary Trumps bok

I 2020 ga Mary Trump ut boken Too Much and Never Enough: How My Family Created the World's Most Dangerous Man. Hun er Donald Trumps niese (datter av Donalds eldre bror Fred) og har doktorgrad i klinisk psykologi. Ifølge boken har Donald Trump alle kjennetegn på en narsissist med et svært skjørt selvbilde og beskriver ham som en sosiopatisk bølle. Mary Trump beskriver onkelen som åpenbart rasistisk (clearly racist). Det ble solgt 1 million eksemplarer av boken i løpet av den første dagen den var tilgjengelig og toppet Amazons besteselgerliste. Salget var ny rekord for forlaget Simon & Schuster. Donald Trumps bror, Robert, forsøkte uten hell å stanse boken rettslig.[153][154]

COVID-19

I desember 2019 ble et nytt koronavirus oppdaget i Wuhan i Kina, som skapte en pandemi i 2020. Trump sa i februar 2020 i et intervju med journalisten Bob Woodward at COVID-19 var en dødelig og vanskelig sykdom fordi den smittet via luft, men samtidig sa han offentlig at viruset ikke var farligere enn influensa. [155] I januar og februar fokuserte Trump på de økonomiske og politiske konsekvensene av pandemien, og da aksjemarkedene falt i midten av mars [156] hevdet Trump at en vaksine snart ville komme. [157] En studie fra Cornell University viste at Trump var den viktigste kilden til feilinformasjon i starten av pandemien. [158]

Trump opprettet 29. januar en egen arbeidsgruppe for COVID-19, og 26. februar overtok Mike Pence lederrollen for denne gruppen. 31. januar innførte administrasjonen begrensninger på reiser til Kina. 13. mars innførte Trump-administrasjonen reiserestriksjoner for store deler av Europa og erklærte nasjonal nødssituasjon.

I begynnelsen av april holdt president Trump daglige pressekonferanser, men fra midten av april sluttet mange medier å dekke disse. [159] Kort tid etter at Trump nevnte muligheten for å injisere blekemiddel[160] opphørte de daglige pressekonferansene med presidenten. I mai foreslo Trump å fase ut COVID-19 arbeidsgruppen til fordel for en gruppe som fokuserte på gjenåpning av økonomien, men arbeidsgruppen fortsatte, om enn med mindre hyppige møter. [161]

Anbefalinger om å bruke munnbind mot smitte kom i april 2020, men Trump antydet at å gå med maske var et politisk uttrykk mot ham.[162] I juli 2020 bekjentgjorde Trump at USA ville trekke seg ut av WHO fra juli 2021.

Trump uttalte 2. oktober at han hadde testet positivt på SARS-CoV-2, og han ble innlagt på sykehus for behandling. 12. oktober testet han negativt igjen[163] og gjenopptok valgkampen mot Joe Biden.

Presidentvalget 2020

Utdypende artikkel: Presidentvalget i USA 2020

Trump begynte tidlig på sommeren 2020 å uttrykke seg negativt om forhåndsstemming via posten (United States Postal Service). Han mente dette ville føre til valgjuks – at presidentvalget 2020 ville bli «rigget».[164]

Trump ble nominert som republikanernes presidentkandidat under nominasjonsmøtet som ble avholdt i Charlotte fra 24. til 27. august 2020. Det ble avholdt to presidentdebatter mellom Trump og demokratenes presidentkandidat Joe Biden. Den første ble avholdt 29. september. På spørsmål ville ikke Trump ta avstand fra grupperingen Proud Boys som står for hvit makt. Han be dem «stand back and stand by».[165][166][167] Trump snakket en blanding av sant og usant, det som kalles bullshit, ifølge førstelektor i retorikk ved Høyskolen Kristiania, Kjell Terje Ringdal. Han har uttalt: «Dette er ikke indentert løgn, men snarere en måte å komme seg unna en vanskelig situasjon på, gjennom alt fra grove løgner til lettere omskriving av sannheten. Bullshit som fenomen preger politikken i stadig større grad. Det er blitt lettere å bløffe litt.»[168]

Opptellingen etter valget 3. november 2020 viste til å begynne med at det var jevnt, flere stater brukte flere dager på å sjekke og telle det store antallet stemmesedler som kom som poststemmer som følge av COVID-19 pandemien. Like etter valget hevdet Trump han hadde vunnet, men at «de» forsøker å stjele valget. Trump ønsket å stoppe stemmeopptellingen og hevdet at valget var rigget.[169][170] En rekke TV-nettverk stoppet sin sending av denne talen fordi den var full av usannheter og bidro til å skape usikkerhet og å undergrave valget.[171] Først 7. november, fire dager etter valget, kunne demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris utropes til vinnere. Da kom Biden opp i 290 valgmenn etter at opptellingene i Pennsylvania og Nevada gav flertall til Biden.[172]

Resultatet ble at Biden og Harris vant med 81 281 888 stemmer (51,32%). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk 74 223 251 stemmer (46,87%). Biden og Harris vant med det største antall stemmer i USAs historie,[173][174] og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932.[175][176][177] Trump, som også fikk rekordmange stemmer for en sittende president, nektet å anerkjenne Biden som valgvinner og hevdet at valget var «rigget». Han gikk til en rekke søksmål, men uten at dette hadde betydning for resultatet. Tidligere New York-ordfører Rudy Giuliani var Trumps advokat.

Den 14. desember 2020 avga valgmannskollegiet sine stemmer: 306 valgmenn stemte på Biden og Harris, mens Trump og Pence fikk 232 stemmer.[178] Etter dette ble Trump anerkjent som vinner også av republikanernes majoritetsleder i Senatet, Mitch McConnell, som inntil da hadde sagt at Trump var i sin lovlige rett til å fremme søksmål når det gjaldt gjennomføring av valget.

Valget 3. november 2020 var også valg til Kongressen. I Representantenes hus fikk republikanerne litt økt oppslutning, selv om demokratene beholdt flertallet. I Senatet var situasjonen uavklart fram til 6. januar 2021 fordi to valg i Georgia – både det ordinære og et spesialvalg – krevde en ny valgomgang fordi ingen av kandidatene fikk 50 % av stemmene, noe som etter delstatens regler var nødvendig. I andre valgomgang vant demokratene begge setene som inntil da hadde vært besatt av republikanere. Senatet kom dermed i den situasjon at republikanerne fikk 50 senatorer og demokratene 50, inkludert to uavhengige som støtter demokratene. Fordi visepresidenten har en avgjørende stemme ved stemmelikhet, betyr det at demokratene vil ha flertallet etter at Harris innsettes som visepresident. At en sittende president taper både presidentskapet og flertallet i Kongressen, skjedde for første gang siden Herbert Hoover gjorde det samme i presidentvalget i 1932.

Stormingen av kongressbygningen

Trump, som fortsatt fornektet fakta når det gjaldt utfallet av presidentvalget og framholdt at valget var «stjålet» og at han var den egentlige vinner, ba sine tilhengere komme til Washington, D.C. 6. januar. Denne datoen skulle begge kamre i Kongressen samles for å godkjenne avstemningen fra valgmannskollegiet etter presidentvalget.[179][180]

Flere tusen Trump-tilhengere samlet seg, og Trump holdt en tale for dem om formiddagen 6. januar. Trump-tilhengerne gikk opp Pennsylvania Avenue mot kongressbygningen, og noen trengte seg inn i bygningen. Kongressen måtte avbryte sitt møte. En av demonstrantene ble skutt, og tre andre døde også, av det som ble oppgitt å være medisinske årsaker. Trump publiserte en video på Twitter der han ba folk må komme seg hjem, mens han fortsatte å hevde at valget var «stjålet». Nærmere sytti demonstranter ble arrestert etter hendelsen. En politimann døde også av skadene. Kongressen fortsatte sitt møte etter at bygningen var ryddet og gjorde det formelle vedtak om at Joe Biden hadde vunnet presidentvalget. Åtte republikanske senatorer og mange representanter i Huset stemte imot fordi de støttet Trumps påstander om at valget var «stjålet». Flere senatorer som tidligere hadde sagt de ville støtte Trump, endret mening etter hendelsen. En av dem, Sør-Carolinas Lindsey Graham, som hadde vært Trumps lojale støttespiller, uttalte at «nok er nok».[181]

Trump ble utestengt fra Facebook og Twitter og flere andre sosiale medier etter stormingen av kongressbygningen.[182] Trump ble sterkt kritisert for sin handlemåte både innad i USA og internasjonalt.[183] Dagen etter, 8. januar 2021, aksepterte Trump at han hadde tapt presidentvalget, og han forsikret at det ville bli en ordnet overgang til det nye presidentskapet den 20. januar.[184]

Andre riksrettstiltale

Representantenes hus vedtok 13. januar å innlede riksrett mot Trump blant annet på bakgrunn av stormingen av Kongressbygget en uke tidligere. Tiltalen gjelder «inciting an insurrection» (voldelig opprør). Vedtaket ble gjort med 232 mot 197 stemmer. Liz Cheney og 9 andre republikanere stemte sammen med demokratene for vedtaket. Cheney er datter av tidligere visepresident Dick Cheney og den tredje mektigste republikaneren i representantenes hus. Liz Cheney uttalte at Trump er ansvarlig for angrepet ved å samle demonstrantene og oppildne dem til å angripe kongressen. Fire republikanere unnlot å være tilstede ved avstemningen. Flere republikanere sa i sine innlegg at Trump var ansvarlig men at det var uklokt med riksrett og gikk istedet inn for gransking og formell kritikk av presidenten. Dette er første gang en amerikansk president har fått en andre riksrettstiltale mot seg. Senatet fungerer som domstol og saken kommer opp etter innsettelsen av Biden når senatet samles.[185][186][187] Dersom Trump blir dømt kan han nektes å stille til valg på nytt.[188][189]

Oppslutningen om Trump var på 29 % ifølge tall offentliggjort 15. januar 2021, blant republikanske velgere var oppslutningen 60 %. Samtidig sa 68 % av de spurte at de var misfornøyd med Trump.[190]

Bibliografi


På norsk, med Trump oppgitt som forfatter
På engelsk, med Trump oppgitt som forfatter

Noter


Noter er delvis på engelsk:

  1. ^ In his 1987 book, The Art of the Deal, Donald Trump incorrectly said that his father Frederick Trump was of Swedish origin.[39] Both of Trump's paternal grandparents were born in Germany, but Trump's father told friends and acquaintances for decades after World War II that the family was of Swedish origin. According to a relative, John Walter, Trump's father "had a lot of Jewish tenants and it wasn't a good thing to be German in those days."[40]

Referanser


  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Donald John Trump, brockhaus.de , besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b «Certificate of Birth Registration» , arkiveringsdato 12. mai 2016, arkiv-URL web.archive.org , besøkt 26. november 2016
  3. ^ a b «The Jamaica Hospital Certificate of Birth» , arkiveringsdato 9. april 2011, arkiv-URL web.archive.org
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=donald;n=trump;oc=1
  5. ^ arkiveringsdato 14. september 2019, arkiv-URL web.archive.org , hollywoodlife.com , «Ivana married Donald Trump on April 7, 1977.»
  6. ^ www.nytimes.com , «Marla Ann Maples, the daughter of Ann Ogletree and Stanley Maples, both of Dalton, Ga., was married last night at the Plaza Hotel to Donald John Trump, a son of Mary and Fred Trump of Jamaica Estates in Queens.»
  7. ^ www.hollywoodreporter.com , «on Jan. 22, 2005, it was a different story. Trump married model Melania Knauss»
  8. ^ articles.latimes.com
  9. ^ www.wa-wd.com
  10. ^ www.theguardian.com
  11. ^ news.bbc.co.uk
  12. ^ www.nytimes.com
  13. ^ abcnews.go.com
  14. ^ allafrica.com
  15. ^ www.ft.com
  16. ^ www.tvguide.com
  17. ^ www.nytimes.com
  18. ^ bleacherreport.com
  19. ^ bleacherreport.com
  20. ^ bleacherreport.com
  21. ^ bleacherreport.com
  22. ^ www.tvguide.com
  23. ^ verkets språk fransk, www.france24.com , del av France 24
  24. ^ verkets språk fransk, www.conspiracywatch.info , del av Conspiracy Watch
  25. ^ www.bloomberg.com
  26. ^ a b c d e f PolitiFact, «Bush says Trump was a Democrat longer than a Republican 'in the last decade'» , arkiv-URL web.archive.org , arkiveringsdato 29. november 2016, utgitt 24. august 2015, besøkt 16. november 2016
  27. ^ arkiveringsdato 25. november 2016, arkiv-URL web.archive.org , www.walkoffame.com , besøkt 24. januar 2018
  28. ^ Time, Time, «Donald Trump: TIME Person of the Year 2016» , arkiv-URL web.archive.org , verkets språk engelsk, utgitt 7. desember 2016, besøkt 7. desember 2016
  29. ^ arkiv-URL web.archive.org , razzies.com , besøkt 4. desember 2019
  30. ^ www.improbable.com
  31. ^ Kommenda, Niko; Voce, Antonio; Leach, Anna; Hulley-Jones, Frank; Clarke, Seán; Kommenda, Niko; Voce, Antonio; Leach, Anna; Hulley-Jones, Frank. «US election 2020 results: Biden wins presidency, defeating Trump» . The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077 . Besøkt 9. november 2020. 
  32. ^ Jonah Goldberg (19. august 2015). «Donald Trump & Bernie Sanders -- America's Populist Backlash - National Review Online» . National Review Online. Arkivert fra originalen . Besøkt 26. januar 2016. 
  33. ^ «– I det øyeblikk McConnell går inn for å felle ham, er Trump ferdig» . www.vg.no. Besøkt 14. januar 2021. 
  34. ^ Auslan Cramb: Donald Trump Flies to Western Isles to Visit Mother’s Home. Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. I: The Daily Telegraph, 9. juni 2008 (engelsk).
  35. ^ Horowitz, Jason (2. januar 2016). «For Donald Trump, Lessons From a Brother's Suffering» . The New York Times. Arkivert fra originalen . Besøkt 10. november 2016. 
  36. ^ Ingrid Hovda Storaas (16. august 2020). «Donald Trump mistet lillebroren Robert Trump» . VG. Besøkt 16. august 2020. 
  37. ^ Blair, Gwenda (2001). The Trumps: Three Generations That Built an Empire. New York: Simon & Schuster. s. 26. ISBN 978-0-7432-1079-9. 
  38. ^ Frates, Chris (24. august 2015). «Donald Trump's Immigrant Wives» . CNN. Arkivert fra originalen . Besøkt 3. september 2015. 
  39. ^ Kaczynski, Andrew (17. august 2015). «Trump Mocks Warren's Native American Heritage Claim, But Falsely Claimed His Family Was Swedish» . Buzzfeed. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. august 2015. 
  40. ^ Rozhon, Tracie (26. juni 1999). «Fred C. Trump, Postwar Master Builder of Housing for Middle Class, Dies at 93» . The New York Times. Arkivert fra originalen . Besøkt 2. mai 2010. 
  41. ^ Gwenda Blair: Donald Trump: Master Apprentice. Simon & Schuster, New York 2005, ISBN 0-7432-7510-1, S. 5 f. Arkivert 30. november 2016 hos Wayback Machine.; How the Trumps Struck Klondike Gold. Donald’s Grandfather Gave Birth to Family’s Glittering Empire with Seedy Restaurant Catering to Loose-moralled Men and Women Seeking Their Fortune. Arkivert 15. januar 2016 hos Wayback Machine. I: Daily Mail, 8. september 2012.
  42. ^ Donald J. Trump, Tony Schwartz: Trump. The Art of the Deal. Ballantine, New York 1987, ISBN 0-345-47917-3, s. 66 Arkivert 18. januar 2016 hos Wayback Machine.; ausführlich dazu Andrew Kaczynski: Trump Mocks Warren’s Native American Heritage Claim, But Falsely Claimed His Family Was Swedish. Arkivert 15. januar 2016 hos Wayback Machine. I: BuzzFeed, 17. august 2015.
  43. ^ Matt Viser: Even in College, Donald Trump Was Brash. Arkivert 3. januar 2016 hos Wayback Machine. I: The Boston Globe, 28. august 2015 (engelsk).
  44. ^ «Trump, confirmed a Presbyterian, now identifies as ‘non-denominational Christian’» . Religion News Service (engelsk). 23. oktober 2020. Besøkt 17. desember 2020. 
  45. ^ Tracie Rozhon: Fred C. Trump, Postwar Master Builder of Housing for Middle Class, Dies at 93. Arkivert 3. januar 2016 hos Wayback Machine. I: The New York Times, 26. juni 1999.
  46. ^ Jillian Kay Melchior: Donald Trump Has Mastered the Art of the Tax Break. Arkivert 18. desember 2015 hos Wayback Machine. I: National Review, 19. august 2015.
  47. ^ Jeff Cox: Trump Changes Gears, Now Buying Bluechip Stocks. Arkivert 15. januar 2016 hos Wayback Machine. I: CNBC, 11. august 2011; Eamon Javers: Looks Like Trump Can Pick Some Stocks. Arkivert 15. januar 2016 hos Wayback Machine. I: CNBC, 16. juli 2015.
  48. ^ Alex Frangos: Trump on Trump: Testimony Offers Glimpse of How He Values His Empire. Arkivert 12. januar 2016 hos Wayback Machine. I: The Wall Street Journal, 18. mai 2009.
  49. ^ «Donald Trump» (engelsk). Hollywood Walk of Fame. Besøkt 16. august 2020. 
  50. ^ Trump Tower Tampa buyers to argue Donald Trump misrepresented his role Arkivert 31. mai 2016 hos Wayback Machine., James Thorner, 02.11.2009
  51. ^ Bryan, Bob (27. januar 2017). «Trump: Reagan was the best president of my lifetime, but he was 'not great' on trade» . Business Insider. Besøkt 9. oktober 2020.
  52. ^ Sandqvist, Anders (18. juli 2016). Donald Trump och den (o)möjliga resan till Vita huset . Expressen. Besøkt 9. oktober 2020.
  53. ^ a b Curtis, Justin (1. januar 2016). «Demystifying the Donald: Trump, Past and Present» . Harvard University. Arkivert fra originalen 17. mai 2017. Besøkt 9. oktober 2020. 
  54. ^ Jansson, Mikael K (19. oktober 2016). «Här är ögonblicken som formade Donald Trump» . Göteborgs-Posten. Arkivert fra originalen 16. januar 2017. Besøkt 9. oktober 2020. 
  55. ^ Historien om Donald Trumps väg mot makten . Dagens Nyheter. Besøkt 4. desember 2016.
  56. ^ Schultz, Marisa (9. november 2015). «Was Donald Trump almost on the George H.W. Bush ticket?» . New York Post. Besøkt 25. november 2016. 
  57. ^ Gallup, George (1990). "The Gallup Poll: Public Opinion 1989" . Roman & Littlefield, s. 3.
  58. ^ Gibbs, Nancy. "Behind the Scenes: His First TIME Cover". Time Magazine, 19. desember 2016, s. 6.
  59. ^ «Trump Forms Exploratory Committee For Possible Presidential Run» . Times-Union. 7. oktober 1999. Besøkt 25. november 2016. 
  60. ^ «The America We Deserve» . Amazon.com. 1. januar 2000. Besøkt 25. november 2016. 
  61. ^ «Book Discussion on the America We Deserve» . C-SPAN. 11. januar 2000. Besøkt 3. mars 2017. 
  62. ^ Burke, Cathy (20. oktober 2015). «Trump's 2000 Book Predicted Major Terror Attack in US» . Newsmax. Besøkt 9. mars 2017. 
  63. ^ Matthews, Dylan (7. juli 2016). «Zero-sum Trump» . Vox. Besøkt 9. mars 2017. 
  64. ^ «The Donald ducks out on presidential run, blames party fighting» . Deseret News. 14. februar 2000. Besøkt 25. november 2016. 
    Winger, Richard (25 december 2011). "Donald Trump Ran For President in 2000 in Several Reform Party Presidential Primaries" . Ballot Access News. Besøkt 18. juni 2017.
  65. ^ «Donald Trump Would 'Fire' Bush Over Iraq Invasion» (engelsk). Jeff Rense. 14. juli 2004. Besøkt 3. mars 2017. 
  66. ^ Owens, Eric (31. august 2015). «Trump Wanted Bush Impeached Over Iraq» (engelsk). The Daily Caller. Besøkt 3. mars 2017. 
  67. ^ Terbush, Jon (14. januar 2014). «Donald Trump's never-ending fictional campaign for office» (engelsk). The Week. Besøkt 3. mars 2017. 
  68. ^ Moody, Chris (3. mars 2016). «Gay conservatives who helped kickstart Trump's GOP career have serious regrets» . CNN. Besøkt 30. desember 2016. 
  69. ^ «Trump not running for president» . CNN. 16. mai 2011. Besøkt 30. desember 2016.  (en)
  70. ^ Tidningarnas Telegrambyrå (24. februar 2017). Trump tog åter upp Sverige i sitt tal . Sydsvenskan. Besøkt 24. februar 2017.
  71. ^ Abdelzadeh, Hewa (26. september 2016). «Affärsmannen som gav sig in i politiken» . Sveriges Radio. Besøkt 25. november 2016. 
  72. ^ «Presidential Election Results: Donald J. Trump Wins» . The New York Times (engelsk). 9. august 2017. ISSN 0362-4331 . Arkivert fra originalen 22. juli 2019. Besøkt 22. juli 2019. «Donald J. Trump won the Electoral College with 304 votes compared to 227 votes for Hillary Clinton. Seven electors voted for someone other than their party’s candidate.» 
  73. ^ Inn i førkrigstiden. Morgenbladet, 1. desember 2017, s.4.
  74. ^ «The 2020 campaign will be more racially divisive than 2016 was» . The Economist. 18. juli 2019. ISSN 0013-0613 . Arkivert fra originalen 19. juli 2019. Besøkt 19. juli 2019. «Only a small minority of voters hold old-style racist views on questions like black-white marriage, but a very large number believe that “undeserving groups are getting ahead while [my] group is left behind.” An earlier study by the Voter Study Group found hostility to immigrants to be the best predictor of a Trump voter. One by the Public Religion Research Institute found much the same. There has been no serious counter-argument. Mr Trump’s race card was the winning one.» 
  75. ^ Cohn, Nate (23. desember 2016). «How the Obama Coalition Crumbled, Leaving an Opening for Trump» . The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331 . Arkivert fra originalen 19. juli 2019. Besøkt 19. juli 2019. 
  76. ^ «Counties that hosted a 2016 Trump rally saw a 226 percent increase in hate crimes» . Washington Post. 22. mars 2019. Arkivert fra originalen 6. august 2019. Besøkt 7. august 2019. «We found that counties that had hosted a 2016 Trump campaign rally saw a 226 percent increase in reported hate crimes over comparable counties that did not host such a rally.» 
  77. ^ Quigley, Aidan (25. januar 2017). «All of Trump’s major executive actions so far» . Politico - The Agenda (engelsk). Arkivert fra originalen 22. juli 2019. Besøkt 22. juli 2019. «11. Increasing border security measures (January 25) Trump signed an executive order that directed the secretary of homeland security to: Begin planning, designing and constructing a wall along the U.S.-Mexico border, including identify available federal funds and working with Congress for additional funding» 
  78. ^ Notaker, Hallvard (19. juli 2019). «Donald Trump» . Store norske leksikon (norsk). Arkivert fra originalen 8. mai 2019. Besøkt 22. juli 2019. 
  79. ^ The Editorial Board (27. januar 2018). «Opinion | Are Corporate Tax Cuts Raising Pay? Yes, for Bosses» . The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331 . Arkivert fra originalen 27. juni 2019. Besøkt 22. juli 2019. «The Republican tax law has slashed the federal corporate tax rate to 21 percent, from 35 percent.» 
  80. ^ Ingeborg Moe (21. august 2019). «Fikk kontant nei til grønlandskjøp. Nå avlyser Donald Trump besøket til Danmark.» . Aftenposten. Arkivert fra originalen 22. august 2019. Besøkt 22. august 2019. 
  81. ^ Nina Selbo Torset (22. august 2019). «Trump hardt ut mot Danmark etter Grønland-avslag: – Bruker altfor lite penger på NATO» . Dagbladet. Arkivert fra originalen 24. august 2019. Besøkt 24. august 2019. 
  82. ^ Marthe Ihle, Frode Andresen (24. august 2019). «Trump snur om Danmark» . Dagbladet. Arkivert fra originalen 24. august 2019. Besøkt 24. august 2019. 
  83. ^ Wheeler, Russell (26. juni 2020). «Trump's 200th judicial appointment: Less than meets the eye» . FixGov. Brookings Institution. 
  84. ^ Hulse, Carl (24. juni 2020). «With Wilson Confirmation, Trump and Senate Republicans Achieve a Milestone» . The New York Times. 
  85. ^ Baker, Peter; Haberman, Maggie (25. september 2020). «Trump Selects Amy Coney Barrett to Fill Ginsburg's Seat on the Supreme Court» . The New York Times. 
  86. ^ CNN, Ashley Killough and Ted Barrett (7. april 2017). «Senate GOP triggers nuclear option on Gorsuch» . CNN. Arkivert fra originalen 29. juni 2019. Besøkt 22. juli 2019. 
  87. ^ Caldwell, Leigh Ann (7. april 2020). «Neil Gorsuch Confirmed to Supreme Court After Senate Uses 'Nuclear Option'» . NBC News. 
  88. ^ Rocha, Veronica (27. oktober 2020). «Amy Coney Barrett's Senate confirmation vote» . 
  89. ^ «Amy Coney Barrett blir ny dommer i USAs høyesterett» . Nettavisen. 27. oktober 2020. Besøkt 13. januar 2021. 
  90. ^ . Politifact https://www.politifact.com/factchecks/2020/oct/02/donald-trump/fact-check-why-barack-obama-failed-fill-over-100-j/ . Besøkt 13. januar 2021. 
  91. ^ «Trump: 'SPYGATE' a scandal 'the likes of which this country may never have seen before'» . CNBC (engelsk). 23. mai 2018. Arkivert fra originalen 23. mai 2018. Besøkt 15. mai 2020. 
  92. ^ Lima, Cristiano. «Trump: If FBI 'implanted' officials in my campaign, it would be 'biggest political scandal' in history» . POLITICO (engelsk). Besøkt 15. mai 2020. 
  93. ^ Michael E. Horowitz. «A Review of Various Actions by the Federal Bureau of Investigation and Department of Justice in Advance of the 2016 Election» . Office of the Inspector General. DOJ OIG. Arkivert fra originalen 27. mai 2019. Besøkt 19. mai 2020. 
  94. ^ «DOJ watchdog defends Russia investigation report against AG Barr's criticism» . ABC News (engelsk). 11. desember 2019. Arkivert fra originalen 23. april 2020. Besøkt 19. mai 2020. «"We did not find any documentary or testimonial evidence that political bias or improper motivation influenced the FBI's decision to conduct these operations [involving confidential human sources]. Additionally, we found no evidence that the FBI attempted to place any CHSs (confidential human sources) within the Trump campaign, recruit members of the Trump campaign as CHSs, or task CHSs to report on the Trump campaign," he said.» 
  95. ^ «How a pair of Donald Trump tweets created an 'Obamagate' domino effect in the Senate» . The Independent (engelsk). 19. mai 2020. Arkivert fra originalen 20. mai 2020. Besøkt 20. mai 2020. «Make no mistake: Senate Republicans, including Mr Graham, had already been leaning hard into investigations into the president’s Obamagate theory, even before Mr Trump coined the term. That’s despite a report from Justice Department Inspector General Michael Horowitz that found no evidence of political bias in the FBI’s conduct of its 2016 counterintelligence operation but did highlight several flaws in some applications for surveillance warrants.» 
  96. ^ Aaron Blake (9. desember 2019). «4 takeaways from the Horowitz report on the Russia investigation» (engelsk). Washington Post. Arkivert fra originalen 29. april 2020. «...found no evidence that the FBI attempted to place any Confidential Human Sources within the Trump campaign, recruit members of the Trump campaign as CHSs, or task CHSs to report on the Trump campaign.» 
  97. ^ Michael E. Horowitz. «A Review of Various Actions by the Federal Bureau of Investigation and Department of Justice in Advance of the 2016 Election» . Office of the Inspector General. DOJ OIG. Arkivert fra originalen 27. mai 2019. Besøkt 19. mai 2020. 
  98. ^ Gerstein, Josh (9. desember 2019). «Watchdog report rips FBI handling of Russia probe» . POLITICO (engelsk). Arkivert fra originalen 6. mai 2020. Besøkt 11. juni 2020. 
  99. ^ «Inspector General Finds FBI Probe into Trump Campaign Was Justified, But Not Perfect» . Time (engelsk). Arkivert fra originalen 11. desember 2019. Besøkt 11. juni 2020. 
  100. ^ «Inspector general’s report on Russia probe: Key takeaways» . POLITICO (engelsk). Arkivert fra originalen 12. desember 2019. Besøkt 11. juni 2020. 
  101. ^ Kiely, Eugene; Robertson, Lori; Farley, Robert (10. desember 2019). «How Old Claims Compare to IG Report» . FactCheck.org (engelsk). Arkivert fra originalen 17. desember 2019. Besøkt 11. juni 2020. 
  102. ^ Davis, Julie Hirschfeld; Haberman, Maggie (28. mai 2018). «With ‘Spygate,’ Trump Shows How He Uses Conspiracy Theories to Erode Trust» . The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331 . Arkivert fra originalen 27. mars 2019. Besøkt 24. mai 2020. «As a candidate, Donald J. Trump claimed that the United States government had known in advance about the Sept. 11 attacks. He hinted that Antonin Scalia, a Supreme Court justice who died in his sleep two years ago, had been murdered. And for years, Mr. Trump pushed the notion that President Barack Obama had been born in Kenya rather than Honolulu, making him ineligible for the presidency.» 
  103. ^ «Republicans distance themselves from Trump’s ‘Spygate’ conspiracy theory» . Los Angeles Times (engelsk). 30. mai 2018. Arkivert fra originalen 5. januar 2020. Besøkt 24. mai 2020. «While President Trump still touts the unfounded claim that the Obama administration improperly spied on his 2016 campaign, senior Republican lawmakers have steered clear of the conspiracy theory since they received classified briefings last week on the role of an FBI confidential informant in an investigation aimed at unmasking Russian interference in the election.» 
  104. ^ Westhrin, Veronica (16. mai 2020). «Derfor kommer «Obamagate» nå» . NRK. Arkivert fra originalen 17. mai 2020. Besøkt 16. mai 2020. «I løpet av én dag, på den amerikanske morsdagen 10. mai, kom Trump med over 120 twittermeldinger, blant annet om «Obamagate», til sine 80 millioner følgere. Men hva mener han egentlig med det?» 
  105. ^ «Trump lashes out at Obama's criticisms of his presidency in new tweetstorm» (engelsk). Axios. Arkivert fra originalen 16. mai 2020. Besøkt 12. mai 2020. 
  106. ^ Graham, David A. (15. mai 2020). «How to Understand ‘Obamagate’» . The Atlantic (engelsk). Arkivert fra originalen 21. mai 2020. Besøkt 15. mai 2020. 
  107. ^ «Trump Twitter Archive» . trumptwitterarchive.com. Arkivert fra originalen 14. mai 2020. Besøkt 19. mai 2020. 
  108. ^ Phillips, Morgan (11. mai 2020). «Trump escalates feud with Obama, insists ex-president was involved in ‘crime’» . Fox News (engelsk). Arkivert fra originalen 14. mai 2020. Besøkt 15. mai 2020. «President Trump on Monday escalated his feud with former President Obama, insisting during a news conference that his predecessor committed a “crime” but refusing to dive into details.» 
  109. ^ Allen, Nick (14. mai 2020). «'Obamagate': Donald Trump calls for Barack Obama to testify and wants officials to be 'jailed for 50 years'» . The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235 . Arkivert fra originalen 21. mai 2020. Besøkt 18. mai 2020. 
  110. ^ «What is Obamagate?» . Voice of America (engelsk). 15. mai 2020. Arkivert fra originalen 15. mai 2020. Besøkt 16. mai 2020. «In this new iteration being hotly promoted by Trump and his right-wing allies, Obama officials in the waning days of his administration conspired to entrap Trump's national security adviser, Michael Flynn, as part of a larger plot to bring down the incoming president. … As early as March 2017, Trump alleged that Obama had illegally wiretapped the billionaire businessman at Trump Tower during the 2016 presidential election campaign, comparing the alleged surveillance to the Nixon-era Watergate scandal. The following year, Trump claimed that the FBI had planted an informant inside his campaign, dubbing the alleged conspiracy "Spygate.» 
  111. ^ «The misrule of law» . The Economist. 14. mai 2020. ISSN 0013-0613 . Arkivert fra originalen 19. mai 2020. Besøkt 19. mai 2020. «Mr Trump is now pushing an “Obamagate” theory that Mr Obama and his vice-president, Joe Biden, orchestrated the Russia investigation to hobble him.» 
  112. ^ «What Trump calls 'Obamagate' is really a bogus conspiracy theory» . MSNBC.com (engelsk). 15. mai 2020. Arkivert fra originalen 15. mai 2020. Besøkt 16. mai 2020. «As criticism stacks up against his coronavirus response, Trump and his allies are now accusing Obama of unspecified 'crimes' in a blatant conspiracy theory the president, FOX News, and his allies are calling 'Obamagate.' Tim Miller joins to thoroughly debunk it.» 
  113. ^ Cohen, Seth (14. mai 2020). «Obamagate Isn’t A Scandal — It’s Unmasked Something Worse» . Forbes (engelsk). Arkivert fra originalen 16. mai 2020. Besøkt 15. mai 2020. «In other words, what the conspiracy theorists, especially the President himself, want is an investigation into something that they claim to be the biggest scandal in American history. It’s so big, it’s so complex, that it requires congressional hearings, testimony of a past president, and the total attention of all Americans.» 
  114. ^ Goldberg, Michelle (15. mai 2020). «Opinion | Obamagate Is a Fake Scandal. Rick Bright Described a Real One.» . The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331 . Arkivert fra originalen 15. mai 2020. Besøkt 15. mai 2020. «“The darkest winter in modern history” may soon be upon us, while Trumpists are obsessed with a new conspiracy theory. Recently people on the right have started pushing a ludicrous pseudo-scandal they’re calling Obamagate. It holds that investigations by Barack Obama’s administration into Russia’s attack on the 2016 U.S. presidential election were a form of illicit sabotage of Donald Trump and his team. The story doesn’t really make sense, which is why, when asked about Obamagate, President Trump couldn’t describe it.» 
  115. ^ «Peter Wolodarski: Trumps tro på konspirationer hotar oss all…». Dagens Nyheter. 17. mai 2020. s. 4. «Nej, USA:s president hemfaller åt det som tycks ligga honom naturligt till: konspirationstänkande. De senaste dagarna har han i olika kanaler ägnat sig åt att i upphetsad ton tala om "Obamagate", en bisarr anklagelseakt som går ut på att Barack Obama ska ha försökt störta honom med subversiva metoder. Trump presenterar inga som helst belägg för sina mycket grova och diffusa beskyllningar, utan nöjer sig med att pumpa ut frasen "Obamagate" gång på gång. Tanken är väl att smutsen till slut ska kleta fast.» 
  116. ^ «Opinion | Obamagate was the worst crime ever committed and here is what it was» . Washington Post (engelsk). 14. mai 2020. Arkivert fra originalen 15. mai 2020. Besøkt 15. mai 2020. «The rule of law is suffering from the people in charge of the government right now. Their pandemic response has not been all that could be hoped. It is a total disaster and an absolute fiasco, what is going on in the White House right now, or, as I guess we must refer to it, Obamagate. And everyone knew exactly what it was.» 
  117. ^ «Eksperter om «Obamagate»: – Dette er ren tåkelegging» . www.vg.no. 15. mai 2020. Besøkt 15. mai 2020. «– Du kan kalle det en konspirasjonsteori, men det er mer en slags påkalling av alle anklager som noensinne har vært rettet mot Obama. Den appellerer både til de som er langt ute i tralala-land og tror Obama og Hillary Clinton kidnapper barn og holder dem fanget i militærleirer under jorden, og mer mainstream konservative som mener den forrige administrasjonen gjorde kritikkverdige ting knyttet til overvåkning og rettsprosedyre, sier forsker Asbjørn Dyredal til VG.» 
  118. ^ «Obama tweets ‘vote’ in answer to Trump’s ‘Obamagate’ conspiracy theory» . The Independent (engelsk). 15. mai 2020. Arkivert fra originalen 19. mai 2020. Besøkt 15. mai 2020. «Whilst the coronavirus crisis continues across the US, Mr Trump and senior Republicans have turned to pushing the “Obamagate” plot in an apparent attempt to pass blame for their mistakes.» 
  119. ^ Brewster, Jack (18. mai 2020). «Despite Obamagate Narrative, Trump Trails Biden In Voter Trust» . Forbes (engelsk). Arkivert fra originalen 24. mai 2020. Besøkt 20. mai 2020. «However, as Trump seeks to cast his opponent as “corrupt,” he is staring down a gap in voter perception of his own trustworthiness as compared to Biden, a polling deficiency he did not experience for much of the 2016 race.» 
  120. ^ Rohde, David (2020): In Deep: The FBI, CIA and the Truth about America's Deep State. WW Norton.
  121. ^ Pengelly, Martin (4. oktober 2019). «Stephen Miller blamed impeachment on Deep State – Bannon says that’s for ‘nut cases’» . The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077 . Arkivert fra originalen 16. mai 2020. Besøkt 24. mai 2020. «The former White House strategist, and a leading voice of the alt-right, was once key in the propagation of the conspiracy theory» 
  122. ^ «Breaking down 'Obamagate,' Trump's latest theory about the 'deep state' and Obama's role in the Russia investigation» . CNN. 13. mai 2020. Arkivert fra originalen 15. mai 2020. Besøkt 24. mai 2020. «President Donald Trump and his allies added a new dimension this week to their "deep state" conspiracy theory, directly accusing former President Barack Obama of leading a supposed "coup" to sabotage the Trump presidency.» 
  123. ^ Cohen, Seth (14. mai 2020). «Obamagate Isn’t A Scandal — It’s Unmasked Something Worse» . Forbes (engelsk). Arkivert fra originalen 23. mai 2020. Besøkt 24. mai 2020. «The proponents of Obamagate, especially President Trump, would have you believe the back in 2016 President Obama, Vice-President Biden, former FBI Director James Comey, and a myriad of national security officials, so-called “deep state” bureaucrats and shady figures from around the globe, hatched a conspiracy targeting President Trump and members of his inner cadre of advisors. Allegedly, as part of this so-called (and entirely unproven) effort, former National Security Advisor Michael Flynn was targeted and illegally wiretapped in order to frame him, Trump, and others with crimes related to collusion with Russia.» 
  124. ^ O'Donovan, Brian (24. mai 2020). «'Obamagate' - Trump's latest political weapon» . RTE (engelsk). Arkivert fra originalen 24. mai 2020. Besøkt 24. mai 2020. «Donald Trump's supporters and conservative media commentators have latched onto 'Obamagate' as a vague conspiracy theory linked to a "deep state" attempt to destroy the Trump presidency just before Barack Obama left office.» 
  125. ^ «Opinion: In (sort of) debunking ‘Obamagate,’ Barr actually boosts Trump’s conspiracy theory» . Los Angeles Times (engelsk). 19. mai 2020. Arkivert fra originalen 23. mai 2020. Besøkt 24. mai 2020. «But his words and actions continue to provide support for Trump’s overarching narrative that he and his associates were treated unfairly by the previous administration and the “deep state.” One might think of it as a “good cop/ bad cop” routine — except that the good cop and the bad cop are the same guy.» 
  126. ^ 21 (21. mai 2020). «Notes on our plethora of ‘scandals’ - The Boston Globe» . BostonGlobe.com (engelsk). Arkivert fra originalen 22. mai 2020. Besøkt 24. mai 2020. 
  127. ^ Sattar, Majid (27. mai 2020). «Trumps Geheimdienstkoordinator: Vom rechten Rand» . FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909 . Besøkt 27. mai 2020. «Donald Trump wähnt in Amerikas Geheimdiensten einen „tiefen Staat“, der gegen ihn arbeitet. … Der Präsident fühlte sich nach seinem Freispruch im Senat bestärkt darin, in den Diensten aufzuräumen und angebliche Widerstandsnester des „tiefen Staates“ auszuheben. Nicht zuletzt, um „Obamagate“ zu durchleuchten: die Verschwörungstheorie, sein Vorgänger und dessen Vizepräsident Joe Biden seien die eigentlichen Drahtzieher der sogenannten Russland-Affäre gewesen.» 
  128. ^ «Remarks by President Trump at Signing of the VA Choice and Quality Employment Act» (engelsk). Det hvite hus. 12. august 2017. Arkivert fra originalen 16. august 2017. Besøkt 19. juli 2020. «But we're closely following the terrible events unfolding in Charlottesville, Virginia. We condemn in the strongest possible terms this egregious display of hatred, bigotry and violence, on many sides. On many sides. It's been going on for a long time in our country. Not Donald Trump, not Barack Obama. This has been going on for a long, long time.» 
  129. ^ «Read the complete transcript of President Trump’s remarks at Trump Tower on Charlottesville» (engelsk). Los Angeles Times. 15. august 2017. Arkivert fra originalen 22. juli 2020. Besøkt 19. juli 2020. «On Tuesday, President Trump took questions from journalists after a discussion about infrastructure.
    Excuse me, excuse me. (inaudible) themselves (inaudible) and you have some very bad people in that group. But you also had people that were very fine people, on both sides. You had people in that group – excuse me, excuse me – I saw the same pictures as you did. You had people in that group that were there to protest the taking down of, to them, a very, very important statue and the renaming of a park from Robert E. Lee to another name.»
     
  130. ^ Libby Nelson og Kelly Swanson (15. august 2017). «Full transcript: Donald Trump’s press conference defending the Charlottesville rally» (engelsk). Vox. Arkivert fra originalen 2. juli 2020. Besøkt 19. juli 2020. «I think there is blame on both sides. You look at both sides. I think there is blame object both on both sides. I have no doubt about it. You don't have doubt about it either. If you reported it accurately, you would say that the neo-Nazis started this thing. They showed up in Charlottesville. Excuse me. They didn't put themselves down as neo-Nazis. You had some very bad people in that group. You also had some very fine people on both sides.» 
  131. ^ Bjørgaas, Tove (13. august 2017). «Trump har ikke nevnt høyreekstremistene med et ord» . NRK Urix. Besøkt 9. april 2020. 
  132. ^ Shumita Basu (16. august 2017). «The History of Blaming 'Both Sides' and Why Language Matters» . WNYC News. Arkivert fra originalen 16. august 2017. 
  133. ^ «PolitiFact - In Context: Donald Trump’s ‘very fine people on both sides’ remarks (transcript)» . Politfact (engelsk). Besøkt 19. juli 2020. 
  134. ^ Angie Drobnic Holan (26. april 2019). «In Context: Donald Trump’s ‘very fine people on both sides’ remarks (transcript)» (engelsk). Politfact. Arkivert fra originalen 30. juni 2020. Besøkt 19. juli 2020. «I’m not talking about the neo-Nazis and the white nationalists – because they should be condemned totally.» 
  135. ^ Painter, Nell (20. juli 2019). «Trump revives the idea of a ‘white man’s country’, America’s original sin | Nell Painter» . The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077 . Arkivert fra originalen 22. juli 2019. Besøkt 22. juli 2019. «It can’t be left to black Americans alone to resist the president’s racism. Citizens of all colours need to resist, and embrace activism.» 
  136. ^ «A top CEO calls out Trump's racism» . CNN. 22. juli 2019. Arkivert fra originalen 22. juli 2019. Besøkt 22. juli 2019. «"I find it depressing that the most important political office in the world is turning into the face of racism and exclusion," Joe Kaeser said Saturday on Twitter.» 
  137. ^ Swaine, Jon (21. juli 2019). «Trump renews racist attack on Squad: 'They're not capable of loving the US'» . The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077 . Arkivert fra originalen 21. juli 2019. Besøkt 22. juli 2019. «Trump claimed in a tweet that he did not believe representatives Ayanna Pressley, Alexandria Ocasio-Cortez, Ilhan Omar and Rashida Tlaib were “capable of loving our country”.» 
  138. ^ Siddiqui, Sabrina (17. juli 2019). «Divided House votes to condemn Trump's racist attack on congresswomen» . The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077 . Arkivert fra originalen 22. juli 2019. Besøkt 22. juli 2019. «The House of Representatives on Tuesday passed a resolution condemning Donald Trump’s incendiary remarks telling four congresswomen of color to “go back” to where they “came from” as racist. The measure, which formally rebuked the president’s comments, was approved on a mostly partisan-line vote of 240 to 187.» 
  139. ^ «Donald Trump presses Israel into barring entry to American congresswomen» . The Economist. 16. august 2019. ISSN 0013-0613 . Arkivert fra originalen 16. august 2019. Besøkt 17. august 2019. «Mr Trump has often singled out Ms Omar and Ms Tlaib—along with two other first-term non-white congresswomen, Ayanna Pressley and Alexandria Ocasio-Cortez—for unbecoming abuse and derision. He seems to have calculated that inflaming racial hatred is good for his re-election prospects. He also seems to believe that by calling Democrats anti-Semites and haters of Israel, he can win American Jews’ votes.» 
  140. ^ «Trump again says Jewish voters who support Democrats are 'disloyal'» . Los Angeles Times (engelsk). 21. august 2019. Arkivert fra originalen 9. november 2019. Besøkt 19. november 2019. «President Trump repeated his claim Wednesday that American Jews who vote for Democrats are “disloyal,” refusing to back away from divisive language that has been widely criticized as anti-Semitic and anti-democratic, and called himself “the chosen one” who is confronting China on trade.» 
  141. ^ Lauren Egan (16. august 2019). «Trump calls supporter whose weight he mocked after mistaking him for a protester» . NBC News. Arkivert fra originalen 1. september 2019. Besøkt 1. september 2019. 
  142. ^ Nicholas Fandos (24. september 2019). «Nancy Pelosi Announces Formal Impeachment Inquiry of Trump» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 25. september 2019. Besøkt 25. september 2019. 
  143. ^ Maria Mikkelsen og Ingrid Hovda Storaas (19. desember 2019). «Historisk avstemning i Kongressen: Trump stilles for riksrett» (norsk). VG. Arkivert fra originalen 20. desember 2019. Besøkt 20. desember 2019. 
  144. ^ Michael D. Shear og Peter Baker (18. desember 2019). «House Votes to Impeach Trump on Abuse of Power and Obstruction of Congress» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 19. desember 2019. Besøkt 19. desember 2019. 
  145. ^ Sheryl Gay Stolberg og Nicholas Fandos (19. desember 2019). «Trump Impeachment Trial in Doubt as Democrats Weigh Withholding Articles» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 20. desember 2019. Besøkt 20. desember 2019. 
  146. ^ Strønen, Anja (5. februar 2020). «Donald Trump frikjent i riksrettssaken» . NRK. Besøkt 5. februar 2020. 
  147. ^ CNN, Jeremy Herb. «Acquitted: Senate finds Trump not guilty of abuse of power, obstruction of justice» . CNN. Besøkt 5. februar 2020. 
  148. ^ https://eu.usatoday.com/story/entertainment/books/2020/07/01/john-boltons-book-hits-no-1-usa-today-best-sellers-list/5355323002/
  149. ^ Business, Brian Stelter, CNN (1. juli 2020). «John Bolton's memoir has sold a staggering 780,000 copies in its first week on sale» . CNN. Besøkt 29. juli 2020. 
  150. ^ National security chastiser. The Economist, 20. juni 2020, s. 34.
  151. ^ «The Room Where It Happened review: John Bolton fires broadside that could sink Trump» . the Guardian (engelsk). 21. juni 2020. Besøkt 29. juli 2020. «John Bolton’s near-600-page tome is the most damning written account by a Trump administration alumnus, the one that stands to haunt the president come November.» 
  152. ^ Szalai, Jennifer (17. juni 2020). «In ‘The Room Where It Happened,’ John Bolton Dumps His Notes and Smites His Enemies» . The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331 . Besøkt 29. juli 2020. «As for what Bolton might have said at the trial, his chapter on Ukraine is weird, circuitous and generally confounding. It’s full of his usual small-bore detail, but on the bigger, more pointed questions, the sentences get windy and conspicuously opaque.» 
  153. ^ «Five claims in Trump niece's tell-all book» . BBC News (engelsk). 14. juli 2020. Besøkt 31. juli 2020. 
  154. ^ «Book by Donald Trump's niece sells nearly 1m copies on its first day» . the Guardian (engelsk). 16. juli 2020. Besøkt 31. juli 2020. «In an interview with the Washington Post, released Thursday, she described the president as “clearly racist”, and linked it to her wider family’s “knee-jerk anti-Semitism, a knee-jerk racism”.» 
  155. ^ «Trump deliberately played down virus, Woodward book says» . BBC News (engelsk). 10. september 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 
  156. ^ «Global stock markets post biggest falls since 2008 financial crisis» . the Guardian (engelsk). 9. mars 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 
  157. ^ «Trump gets a fact check on coronavirus vaccines — from his own officials» . POLITICO (engelsk). Besøkt 16. oktober 2020. 
  158. ^ Coleman, Justine (1. oktober 2020). «Study finds Trump was 'the largest driver of the COVID-19 misinformation' early in pandemic» . TheHill (engelsk). Besøkt 16. oktober 2020. 
  159. ^ Wemple, Erik. «Opinion | More news outlets are bailing on Trump’s coronavirus briefings» . Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286 . Besøkt 16. oktober 2020. 
  160. ^ «Coronavirus: Outcry after Trump suggests injecting disinfectant as treatment» . BBC News (engelsk). 24. april 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 
  161. ^ CNN, Jim Acosta, Kevin Liptak and Sarah Westwood. «As US deaths top 100,000, Trump's coronavirus task force is curtailed» . CNN. Besøkt 16. oktober 2020. 
  162. ^ Blake, Aaron (25.06.2020). «Trump's dumbfounding refusal to encourage wearing masks» . Washington Post. 
  163. ^ Breuninger, Dan Mangan,Kevin (12. oktober 2020). «Trump tests negative for the coronavirus on consecutive days, White House doctor says» . CNBC (engelsk). Besøkt 16. oktober 2020. 
  164. ^ Trump hevder poststemmer vil føre til juks . abcnyheter, 22. juni 2020. besøkt 7. januar 2021.
  165. ^ McCammon, Sarah (30. september 2020). «From Debate Stage, Trump Declines To Denounce White Supremacy» . NPR. Besøkt 6. januar 2021. 
  166. ^ Pereira, Ivan (30. september 2020). «Trump doesn't denounce white supremacists and militias during debate» . Besøkt 6. januar 2021. 
  167. ^ MacGuill, Dan (30. september 2020). «Did Trump 'Refuse to Condemn' White Supremacists at Debate?» . Besøkt 6. januar 2021. 
  168. ^ 'Erna Solberg ville blitt hentet av noen i hvit frakk hvis hun hadde oppført seg slik' . Vårt Land. Besøkt 9. november 2020.
  169. ^ Dorman, Sam (5. november 2020). «Trump's voter-fraud remarks draw criticism from some Republicans» . Fox News (engelsk). Besøkt 6. november 2020. 
  170. ^ CNN, Daniel Dale. «Fact check: Trump delivers most dishonest speech of his presidency as Biden closes in on victory» . CNN. Besøkt 6. januar 2021. 
  171. ^ «Networks Cut Away, CNN Calls Trump 'Pathetic' After Speech Falsely Claiming He's Been Cheated» . TheWrap (engelsk). 6. november 2020. Besøkt 6. januar 2021. 
  172. ^ Presidential Election Results . Fox News. Besøkt 7. november 2020.
  173. ^ Joe Biden Crosses 80 million votes , Newsweek, 24. november 2020
  174. ^ Sophie Lewis: Joe Biden breaks Obama's record for most votes ever cast for a U.S presidential candidate , CBS, 7. november 2020
  175. ^ John Haltiwanger: Trump is the first president in nearly 3 decades to lose a reelection , Business Insider, 7. november 2020
  176. ^ Astead W. Herndon: Biden Asked Republicans to Give Him a Chance. They're Not Interested , The New York Times, 14. november 2020
  177. ^ James Hohmann: The Daily 202: Biden won with the weakest coattails in 60 years. That could make him dependent on GOP senators , The Washington Post, 11. november 2020
  178. ^ Jeremy Herb: Electoral College affirms Biden win, shaking loose fresh Republican recognitio , CNN politics, 15. desember 2020, oppdatert 2:00 GMT
  179. ^ Gambino, Lauren; Strauss, Daniel (7. januar 2021). «Congress certifies Joe Biden as president hours after storming of Capitol» . The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077 . Besøkt 7. januar 2021. «The US Congress has certified Joe Biden as the next president of the United States hours after an insurgent mob loyal to Donald Trump stormed the Capitol in what lawmakers condemned as an attempted insurrection aimed at overturning the results of an American election.» 
  180. ^ Trump Summoned Supporters to 'Wild' Protest, and Told Them to Fight. They Did . U.S. News & World Report. Besøkt 7. januar 2021.
  181. ^ Lindsey Graham says ‘enough is enough,’ tells Trump ‘hell of a ride’ is over . Independent. Besøkt 8. januar 2021.
  182. ^ Angrepet på Kongressen: Tidslinja: Dette skjedde . Dagbladet. Besøkt 8. januar 2020.
  183. ^ «World leaders react with horror to 'disgraceful' storming of US Capitol» . 7. januar 2021. Besøkt 8. januar 2021. 
  184. ^ USA: Trump Admits Defeat After Congress Certifies Biden’s Victory . africanews. Besøkt 8. januar 2021.
  185. ^ Gambino, Lauren (13. januar 2021). «Donald Trump impeached a second time over mob attack on US Capitol» . The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077 . Besøkt 14. januar 2021. «After an emotional day-long debate in the chamber where lawmakers cowered last week as rioters vandalized the Capitol, 10 House Republicans joined Democrats to embrace the constitution’s gravest remedy after vowing to hold Trump to account before he leaves office next week. The sole article of impeachment charges the defeated president with “inciting an insurrection” that led to what the House speaker, Nancy Pelosi, said would be immortalized as a “day of fire” on Capitol Hill.» 
  186. ^ Santucci, Jeanine (13. januar 2021). «5 takeaways as the House impeaches Trump for second time» . USA TODAY (engelsk). Besøkt 14. januar 2021. 
  187. ^ Singh (now), Maanvi; Greve, Joan E.; Belam (earlier), Martin; Strauss, Daniel; Beckett, Lois; Smith, David; Benwell, Max (14. januar 2021). «Donald Trump becomes the first US president to be impeached for a second time – as it happened» . The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077 . Besøkt 14. januar 2021. 
  188. ^ https://www.aftenposten.no/verden/i/2d925x/trump-er-blitt-stilt-for-riksrett-for-andre-gang-naa-rettes-alle-oeyne
  189. ^ «Dette vil en riksrettsdom bety for Trump» . www.vg.no. Besøkt 15. januar 2021. «Ifølge professoren vil Trump også kunne miste flere fordeler som tidligere presidenter har, som reisebudsjett, kontorplasser og pensjon.» 
  190. ^ Garrison, Joey. «Trump leaves White House with his lowest-ever approval rating after Capitol riot, impeachment» . USA TODAY (engelsk). Besøkt 15. januar 2021. 

Originalsitater på engelsk

  1. ^ There has been artfully hyped talked about his having political ambitions, worrying about nuclear proliferation, even someday running for President.
  2. ^ I may be too honest to be a politician.
  3. ^ I really am convinced we're in danger of the sort of terrorist attacks that will make the bombing of the Trade Center look like kids playing with firecrackers.
  4. ^ A liberal policy of immigration may seem to reflect confidence and generosity. But our current laxness toward illegal immigration shows a recklessness and disregard for those who live here legally.
  5. ^ [U]ltimately, however, business is my greatest passion and I am not ready to leave the private sector.

Litteratur


Eksterne lenker






Kategorier: Fødsler i 1946 | Donald Trump | USAs presidenter | Forretningsfolk fra USA | Forretningsmagnater | Personer fra USA av skotsk opphav | Personer fra New York City | Medlemmer av Det republikanske parti (USA) | Presidentvalget i USA 2016 | Kandidater til presidentvalget i USA 2020 | Personer fra krigen i Afghanistan (2001–) | Personer fra krigen mot terror


Dato: 16.01.2021 11:08:37 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Tillatelse: CC-by-sa-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.