Cyrus Vance



Cyrus Vance
Født27. mars 1917[1][2][3][4]
Clarksburg
Død12. januar 2002[1][2][3][4] (84 år)
Mount Sinai Hospital
Gravlagt Æresgravlunden i Arlington (2002)[5]
Barn Cyrus Vance
Utdannet ved Yale Law School, Kent School, Yale College
Beskjeftigelse Offiser, jurist, diplomat, ishockeyspiller, politiker
Parti Det demokratiske parti
Nasjonalitet USA
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, American Philosophical Society
Utmerkelser Presidentens frihetsmedalje, Four Freedoms Award - Freedom Medal, International Rescue Committees Freedom Award (1992), Category:Honorary doctors of the University of Haifa
USAs hærminister
1962–1964
RegjeringKennedy, Johnson
ForgjengerElvis Jacob Stahr jr.
EtterfølgerStephen Ailes
USAs utenriksminister
1977–1980
RegjeringCarter
ForgjengerHenry Kissinger
EtterfølgerEdmund Muskie
Signatur

Cyrus Roberts Vance (født 27. mars 1917 i Clarksburg i Vest-Virginia i USA, død 12. januar 2002 i New York City) var en amerikansk jurist og politiker. Han var president Jimmy Carters utenriksminister.

Innhold

Liv og virke


Bakgrunn

Vance var nevø (og senere adoptivsønn) av John W. Davis, som var kandidaten for Det demokratiske parti ved presidentvalget i 1924. Faren var John Carl Vance II, og moren Amy Roberts Vance. Han hadde en storebror, John Carl Vance III.[6][7]

I spedbarnsalder fulgte han med familien som flyttet til Bronxville, en forstad til New York City. Faren pendlet til arbeidet som forsikringsagent på Manhattan.[8] Faren døde brått av lungebetennelse i 1922.[9] Etter dette flyttet moren Amy med barna for et år til Sveits, der Vance og broren lærte seg fransk ved L'Institut Sillig i Vevey.[8] John W. Davis, som da var ambassadør i London, adopterte ham.

Han ble utdannet jurist ved Yale-universitetet, hvorfra han ble uteksaminert i 1943. Så fulgte en tid i det militære, i US Navy, frem til 1946. Hans videre karriere brakte ham først til marinen, deretter til advokatpraksis i New York City før han gikk inn i politikken da han var 39 år gammel.[10]

Politisk karriere

Han var 1962 fra 1964 statssekretær for den amerikanske armé.[11] Som stedfortredende forsvarsminister (Deputy Secretary of Defense) (1964–1967) under president Lyndon B. Johnson gikk han først inn for det amerikanske engasjement i Vietnamkrigen. Men han endret oppfatning mot slutten av 1960-årene og rådet presidenten til å trekke styrkene tilbake fra Vietnam. I 1968 var han stedfortreder for W. Averell Harrriman ved fredsforhandlinene i Paris.[12][11]

I sine år i Carters regjering gjorde han sitt ytterste for å fremme avspenning. Som utenriksminister oppnådde Vance forhandlinger og handelsavtaler med Sovjetunionen. Han kom ofte på kant med Zbigniew Brzezinski, den nasjonale sikkerhetsrådgiver, som la sterkere vekt på systemenes ideologiske motsetning, og holdt det for påkrevet å gjøre hva man kunne for å destabilisere Østblokken ved å utnytte ideologiske svakheter i sovjetsystemet og nasjonalistiske tendenser i sovjetrepublikkene. Vance forsøkte ved SALT-II-avtalen med Sovjetunionen å få i gang nedrustningsskritt. Dessuten bidro han vesentlig til at president Carter bestemte seg for å returnere kanalsonen til Panama, og han bidro til Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt.

Etter Camp David-avtalen avtok Vances innflytelse, mens Brzezinski fikk sterkere gjennomslag med sin strategi styrke dissidenter og den polske fagforeningsbevegelse Solidarność, noe som bidro til at Sovjetunionen til slutt brøt sammen. Under samtalene med Folkerepublikken Kina ble Vance marginalisert av sine egne, og de råd han gav om amerikanernes reaksjon på den iranske shah Mohammad Reza Pahlavis fall, ble ignorert. Da det etter den islamske revolusjon ble tatt til fange 52 amerikanske diplomater i Teheran, gikk han heftig inn for forhandslinger, men nådde ikke frem med det. Carter forsøkte en hemmelig militær redningsaksjon (Operation Eagle Claw); den slo feil den 24. april 1980. Fire dager etter trådte Vance tilbake.[12]

I 1992 ble han spurt av EU om å bli fredsforhandler sammen med David Owen i Kroatia og Bosnia-Hercegovina.[10] Han foreslo at FN overtok administrasjonen av Den serbiske republikken Krajina som hadde sete i byen Knin i Kroatia, og Jugoslavias leder Slobodan Milošević var positiv til dette fordi han trengte de jugoslaviske hærstyrkene i Krajina til felttoget i den kommende storkrigen i Bosnia. Derimot satte lokale serbiske ledere seg sterkt til motverge mot planen, og fikk fra høsten 1993 støtte fra Arkans paramilitære styrker som bidro til å utsette en løsning inntil den kroatiske hæren inntok Krajina i august 1995.

Han ble mot slutten rammet av Alzheimers sykdom.[10]

Han var gift med Grace, og de hadde fem barn sammen.[10]

Han døde ved Mount Sinai Medical Center i New York City.[11]

Selvbiografi


Litteratur


Referanser


  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cyrus-Vance , besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr , besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 63819 , oppført som Cyrus Roberts Vance
  4. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person ID vancec
  5. ^ ancexplorer.army.mil
  6. ^ «Birth Record Detail: Cyrus Roberts Vance» . West Virginia Vital Research Records. West Virginia Division of Culture and History. Besøkt 10. august 2015. 
  7. ^ «Birth Record Detail: John Carl III Vance» . West Virginia Vital Research Records. West Virginia Division of Culture and History. Besøkt 10. august 2015. 
  8. ^ a b Mihalkanin 2004, s. 512.
  9. ^ Bell, William Gardner (1992). «"Cyrus Roberts Vance"» . Secretaries of War and Secretaries of the Army: Portraits and Biographical Sketches . United States Army Center of Military History. Besøkt 22. september 2007. 
  10. ^ a b c d Jackson, Harold (14. januar 2002). «Obituary: Cyrus Vance» . The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077 . Besøkt 17. august 2019. 
  11. ^ a b c Berger, Marilyn (13. januar 2002). «Cyrus R. Vance, a Confidant Of Presidents, Is Dead at 84» . The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331 . Besøkt 17. august 2019. 
  12. ^ a b https://history.state.gov

Eksterne lenker





Kategorier: Fødsler i 1917 | Dødsfall i 2002 | USAs utenriksministre | Personer fra Bronxville | Personer fra Harrison County i Vest-Virginia | Mottakere av frihetsprisen (Four Freedoms Award)


Dato: 18.01.2021 08:13:45 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.