Blad



Et blad (folium på latin) på en plante er et organ som normalt er spesialisert for fotosyntese.

Blader er ofte flate og tynne, noe som gir god virkning for bladenes normalt viktigste funksjoner; lysfangst og gassutveksling.

Slik form gjør at solens lys kommer godt inn i vevet, og at cellenes kloroplaster ikke skygger så mye for hverandre. Gassutvekslinga foregår i hovedsak på undersida via spalteåpninger.

Ulike økologiske forhold kan ha ført til evolusjonære tilpasninger til andre former og funksjoner. Eksempler kan være bartrærnes blader som er omdannet til nåler trolig for å redusere vanntap, kaktusplanters blader som er omdanna til pigger (uten fotosyntese) som trolig er en anti-beite-tilpasning og flere arter blomsterplanter der blader i tilknytning til blomstene har sterke farger som virker som reklameapparat for å tiltrekke pollinatorer.

Innhold

Funksjoner


Fordelen ved bladets flate form er også at det har god termisk kontakt med luften.[klargjør] Solen baker i solskinn med en energi på ca. 1000 J/m²/Sek (solarkonstanten).

En annen fordel er at bladene bremser vinden og fremmer luftopptaket via turbulens.[bør utdypes] Det koster imidlertid plantene dyrt at det er sånn.

Forsøk i vindtunnel har vist at der er en betydelig dynamisk oppdrift når blader utsettes for vind, og den gjør at trær og busker mister grener i storm.

I de fleste planter er bladene også stedet hvor respirasjon, transpirasjon og guttasjon foregår.

Noen blader kan lagre energi kjemisk i form av stivelse eller de kan lagre vann (sukkulenter).

Bladenes gassutveksling skjer ved diffusjon gjennom små 10 μm lange spalter som kan lukkes og åpnes.

Disse spalteåpningene (stoma, stomata) er omgitt av to leppeceller, og ved å regulere deres turgortrykk kan planten henholdsvis åpne og lukke spalteåpningen.

Spalteåpningene er hos de fleste arter hovedsakelig plassert på undersida. Dette fordi åpne spalteåpninger gir stort vanntap som øker ved solstråling og vind.

Effektene av sol og vind er normalt svakere på undersida av bladene.

Bladform og morfologi


For å lettere kunne artsbestemme en plante kan det være nyttig å bruke noen grunnleggende ord og uttrykk for å beskrive bladenes form og utseende. Plantemorfologi er et fag hvor man beskrivers planters ytre oppbygning og utseende. Det er en del av biologien. Hvilke ord og uttrykk som brukes i forskjellige oppslagsverk om planter vil gjerne være forenklet eller forklart i verkets forord, eller i innledningen.

Bladstillingen. Bladene på en plante kan vokse spredtstilte, parvis motsatte, kransstilte eller i rosett. Spredtstilte blad betyr at de vokser spredt på stengelen. Parvis motsatte blad vokser i par, ett på hver side av stengelen fra samme punkt. Hvis mer enn to blad vokser i en krans ut fra samme punkt på stengelen kalles de kransstilte. Når alle bladene vokser ut fra roten på samme sted kan det kalles en rosett. Et blad som omslutter og vokser rundt stengelen og knoppen i bladfestet, kalles en slire.

Bladet består av bladskaft og bladplate. Bladplaten kan være ett enkelt blad på bladskaftet. Et blad kan også være sammensatt av flere blader på ett bladskaft. Da vil det være finnet eller koblet. Koblet vil si at bladplaten er sammensatt av flere blad, gjerne kalt småblad, som vokser ut fra samme punkt på bladskaftet. Finnet vil si at flere småblader vokser fra ett bladskaft uten at alle møtes i ett felles punkt. Av finnete blad kan noen være ulikefinnete, mens andre er likefinnete. Likefinnete vil si at småbladene møtes på hver side av bladskaftet, mens ulikefinnete betyr at småbladene på hver sin side av bladfestet ikke møtes i samme punkt. Uttrykket omriss brukes ofte for å beskrive formen på hele bladplaten, ikke bare de enkelte småbladene.

Formen på bladene kan være hele, fjærlappet eller håndfliket. Omrisset av bladene kan likevel beskrives nærmere. Hele bladplaten, men også småbladene på et sammensatt blad kan beskrives som linjeformet, sylformet, elliptisk, oval, eggrund, omvendt eggrund, lansettformet, tungeformet, spatelformet, rund, nyreformet eller skjoldformet. Bladets basis, det vil si der bladet møter bladskaftet nederst, kan også beskrives med uttrykk som hjerteformet, tverr, kileformet, rund, skjev, pilformet eller spydformet. Bladets spiss kan omtales som tverr, butt, spiss, broddspiss eller utrandet.

Hvert enkelt blad har også nerver som forsyner bladplaten med næring. Disse nervene kan beskrives med uttrykk som linjenervet, buenervet, fjærnervet eller håndnervet.

De enkelte bladenes kant kan beskrives med uttrykk som hel, bukttannet, rundtannet, sagtannet, dobbelt tannet og lignende uttrykk. Sammen med andre beskrivelser av en plantes stengel, rot og eventuelle blomster er man vanligvis i stand til å fastslå hvilken art som undersøkes.[1]

Referanser


  1. ^ Mossberg, Bo (1995). Gyldendals store nordiske flora . Gyldendal : I samarbeid med Det norske hageselskap. s. 12–13. ISBN 8252529755. 

Litteratur


Eksterne lenker





Kategorier: Plantemorfologi


Dato: 16.01.2021 11:11:44 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.