Bruttonasjonalprodukt


(Omdirigert fra BNP)


Bruttonasjonalproduktet (BNP) viser verdien av alt som produseres i et land i en viss periode, vanligvis et år, og omfatter verdiskapingen (value added) i all næringsvirksomhet, offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner. Man kan komme fram til bruttonasjonalproduktet ved å summere bruttoproduktene til alle produksjonsforetakene i landet. Begrepet BNP per innbygger angir gjennomsnittlig verdiskaping per innbygger i et land, og brukes ofte som et mål på velstandsnivået selv om fordelingen mellom individene også er viktig. Begrepet økonomisk vekst er strengt tatt et mål for at bnp per innbygger øker, det vil si at verdiskapingen øker raskere enn befolkningen.

Bruttonasjonalprodukt kan måles på tre hovedmåter: i løpende priser, i faste priser, eller etter kjøpekraftpariteter. Løpende priser er målet for BNP i faktiske priser (monetær verdi), hvor man ikke tar hensyn til om endringen i BNP skyldes reelle endringer, eller bare endringer i for eksempel pengeverdien. BNP i faste priser er et mål på den virkelige eller reelle verdiskapingen i et land hvor man forsøker å fjerne effekten av inflasjon og endret pengeverdi, og brukes særlig når man skal studere utviklingen over tid. BNP etter kjøpekraftparitet (Purchasing Power Parity) er målet for hvor stor kjøpekraft den aktuelle verdiskapingen gir lokalt, altså justert for lokalt prisnivå (og i realiteten for valuta-kurs). Dette brukes for å sammenligne velstandsnivået eller veksten mellom ulike land.

Norges bruttonasjonalprodukt var på 2 500 milliarder kroner i 2008 og økte med 2,0 prosent fra året før, målt i faste priser. Bruttonasjonalprodukt per innbygger var 530 000 kroner i Norge dette året. Det er bare Luxembourg som har høyere BNP per innbygger enn Norge i Europa, når man justerer for ulikheter i prisnivå mellom landene. Zimbabwe, et av verdens fattige land, har til sammenligning ca. 1 000 kroner i BNP per innbygger.[trenger referanse]

Innhold

Definisjon av BNP


BNP er en indikator for samlet verdiskaping i et land, og gir samtidig uttrykk for opptjent bruttoinntekt fra innenlandsk produksjon. BNP tilsvarer den engelske forkortelsen GDP (Gross Domestic Product). BNP kan defineres og bestemmes ut fra tre ulike hovedmetoder (se de tre definisjonsblokkene nedenfor): henholdsvis produksjonsmetoden (I), utgiftsmetoden (II) og inntektsmetoden (III). I første blokk kan størrelsen «korreksjon for FISIM» alternativt inngå i produktinnsats, og i driftsresultat i tredje blokk, kort sagt det landet tjener i året.

Bruttonasjonalprodukt (BNP) er definert som verdien av samlet innenlandsk produksjon av ferdige varer og tjenester, verdsatt til markedspriser, i en gitt periode som et år eller et kvartal. BNP er i en enkel Keynes-modell definert som G + C + I + X – M, hvor

Eventuelt eksportoverskudd finner vi i X-M. Norge hadde i 2008 et eksportoverskudd på 465 milliarder kroner. Dette utgjorde 18 prosent av BNP. Det vil si at Norge eksporterer mer enn vi importerer (eksport av olje, gass, fisk, maskiner osv.).

Frivillig arbeid, ubetalt arbeid hjemme og svart arbeid som prostitusjon er eksempler på tall som ikke blir regnet med i BNP. Høy BNP betyr ikke nødvendigvis at landet har høyere velferd. Det viser seg likevel at land med høy BNP har høyere levestandard enn andre land, i form av høyere utdannelse, helseordninger, og høy levealder.

Beregning av BNP


Produksjonsmetoden (I)

Bruttonasjonalproduktet kan her fremstilles for eksempel sektorvis, det vil si at man oppstiller hvor mye av bruttoproduktet (verdiskapingen) som stammer fra de ulike sektorene i økonomien som eksempelvis landbruk, industri, finansvirksomhet, forsvar, undervisning, osv. En bransjevis fremstilling er enda mer detaljert, da skiller man for eksempel innen industrien mellom treforedling, metallindustri, verkstedindustri, osv. I Norge vil Statistisk sentralbyrå hvert år beregne slike sektorregnskap ved å summere bruttoproduktene til de enkelte foretakene innen hver enkelt sektor eller bransje. Dette gir viktig informasjon om hvordan verdiskapingen i de ulike delene av økonomien utvikler seg, og kan gi viktig informasjon til de som utformer den økonomiske politikken eller næringspolitikken.

Utgiftsmetoden (II)

I Norge fremstiller Statistisk sentralbyrå detaljerte oversikter over bruttonasjonalproduktets utgifter (formål), iog denne informasjonen danner ofte grunnlag for de som skal utforme finans- og pengepolitikken. Dersom for eksempel konsumet øker mye mens investeringene går ned, kan det være aktuelt å endre bankenes utlånspolitikk, justere momsen eller gjøre noe med investeringsavgiftene.

Inntektsmetoden (III)

Se også


Eksterne lenker





Kategorier: Økonomiske indikatorer | Samfunnsøkonomi


Dato: 16.01.2021 01:45:55 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-by-sa-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.