Antropologi



Antropologi er læren om mennesket. Begrepet er fra greske anthrōpos (ἄνθρωπος), mann, forstått som mennesker eller menneskeslekten, og -logia (-λογία), lære eller forskning.

Antropologi er vitenskapen om mennesker, menneskeslekten og menneskesamfunn, og generelt om alt som er karakteristisk for den menneskelige erfaring, fra psykologi og de evolusjonære opprinnelsene til sosiale og kulturelle organiseringen av menneskesamfunn, foruten også de individuelle og kollektive former for menneskelig erfaring. Som akademisk fag har antropologien bakgrunn i humaniora, naturvitenskap, og samfunnsvitenskap.[1] Antropologien forsøker gi en forståelse av sammenhengen mellom de ulike sidene av den menneskelige tilstedeværelse og dens natur, eller mangel på en sådan natur. Sentralt står studiet av kulturen (sosialantropologi). Det legges stor vekt på at mennesker i alle samfunn skaper symboler for å kommunisere med andre eller for å beskrive, tolke og forstå seg selv og sin omverden.

Antropologiens grunnleggende anliggende er definisjonen av menneskelig liv og opprinnelse, hvordan sosiale forhold mellom mennesker er organisert, hvem forfedrene til dagens homo sapiens er, hva som karakteriserer den menneskelige psyke, hvordan mennesker oppfører seg, hvorfor de er ulikheter mellom ulike grupper av mennesker, hvor den evolusjonære fortiden til homo sapiens har påvirket menneskenes sosiale organisering og kultur.

Opprinnelsen til antropologi som akademisk fag er det kolonialistiske møtet mellom mennesker fra Vesten og mennesker i koloniene i andre deler av verden da europeerne forsøkte å forstå opprinnelsen til de observerbare kulturelle mangfold. I dag er antropologi et globalt fag som blir studert av både mennesker fra Vesten og fra andre deler av verden. Det er ulike nasjonale fagtradisjoner. I Europa var antropologi opprinnelig definert som etnologi og forskningen på sosial organiseringer i samfunn ikke organisert i stater, men senere redefinert som sosialantropologi. Sosialkulturell antropologi er mest framtredende i Europa, og i de deler av verden som er påvirket av den europeiske tradisjon.[2] I USA hvor antropologi først ble definert som et akademisk fag, er det tradisjonelt delt inn i fire delområder: kulturell antropologi, arkeologisk antropologi, lingvistisk antropologi og biologisk antropologi.[3]

Også i Norge (definert som akademiske fag tilgjengelig) er antropologi et eget fag, på Universitetet i Oslo kalt for generell antropologi [4] men også inndelt i ulike faglige undergrupper som blant annet: Psykologisk antropologi (forskning som er inspirert av psykologiske modeller og teori); [5] medisinsk antropologi (tverrfaglig i skjæringspunktet mellom medisin, samfunnsvitenskap, historie, særlig kulturelle og historiske dimensjoner av helse og sykdom); [6] biologisk antropologi (menneskets evolusjonshistorie, individets vekst og utvikling og den anatomiske og fysiologiske variasjonen gjennom tid og rom); [7] sosialantropologi (sammenlignende studium av kultur og samfunn), [8] herunder også politisk antropologi (makten og dens legitimeringer som en generell antropologisk interesse).[9]

Referanser


  1. ^ Wolf, Eric (1994): «Perilous Ideas: Race, Culture, People» i: Current Anthropology 35: 1-7. s. 227
  2. ^ Layton, Robert (1998): An Introduction to Theory in Anthropology. Cambridge: Cambridge University Press.
  3. ^ AAAnet.org
  4. ^ Generell antropologi , Universitetet i Oslo
  5. ^ SOSANT2540 - Psykologisk antropologi , Universitetet i Oslo
  6. ^ Medisinsk antropologi og medisinsk historie , Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
  7. ^ Biologisk antropologi Arkivert 2. november 2012 hos Wayback Machine., Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
  8. ^ Sosialantropologi , Universitetet i Oslo
  9. ^ Politisk antropologi , Universitetet i Oslo

Eksterne lenker





Kategorier: Antropologi


Dato: 23.01.2021 11:24:43 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-by-sa-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.