Adolf Erik Nordenskiöld



Adolf Erik Nordenskiöld
Født18. november 1832[1][2][3][4]
Helsingfors[3][4][5]
Død12. august 1901[1][6][4][7] (68 år)
Dalbyö gård[6][5], Västerljungs församling[4]
Gravlagt Västerljungs kyrkogård[8][9]
Far Nils Gustaf Nordenskiöld
Barn Erland Nordenskiöld, Gustaf E. A. Nordenskiöld
Utdannet ved Imperial Alexander University, Helsingfors universitet
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Oppdagelsesreisende, kartografihistoriker, kartograf, skribent, geolog[4], geograf, polarforsker[4], mineralog[4], politiker, botaniker
Nasjonalitet Sverige, Storfyrstedømmet Finland
Medlem av
9 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Svenska Akademien, American Academy of Arts and Sciences, Sällskapet Idun, Göttingens vitenskapsakademi, Accademia delle Scienze di Torino (1880–)
Utmerkelser
8 oppføringer
Murchisonmedaljen (1900), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Konstantin-medaljen, Vega-medaljen (1881), Founder’s Medal (1869)[10], Grande médaille d'or des explorations (1880), Nordstjerneordenen, 2. klasse av Sankt Vladimirs orden
Signatur

Nils Adolf Erik Nordenskiöld (født 18. november 1832 i Helsingfors, død 12. august 1901 på Dalbyö i Västerljung) var en finlandssvensk friherre, geolog, mineralog, polfarer og oppdagelsesreisende. Han ble leder av Svenska Akademien 1893.

Nordenskiöld var sønn av Nils Gustaf Nordenskiöld og Margaretha Sophia Haartman. Han giftet seg i 1863 med friherrinnen Anna Maria Mannerheim, og var således inngiftet onkel til marskalk Mannerheim.

Nordenskiöld ledet fem forskningsreiser til Svalbard (1858, 1861, 1864, 1868, 1872/73) og en ekspedisjon til Vestgrønland (1870). Senere dro han til arktiske Karahavet og til elva Jenisej (1875, 1876). Mest kjent ble han for reisen med skipet Vega fra 1878 til 1880, da han fant nordøstpassasjen.

Innhold

Biografi


Adolf Erik Nordenskiöld ble født i Finland, og både studerte og tok sin doktorgrad ved universitetet i Helsingfors. Han disputerte i 1857. Karrieren i Finland fikk en plutselig slutt etter at Nordenskiöld holdt en festtale som opprørte de russiske myndigheter. Nordenskiöld var både liberal og finsk nasjonalist, og håpet at Finland skulle kunne gjøre seg fritt fra Russland, et syn som ikke var populært hos de russiske myndigheter.

Nordøstpassasjen


Etter å ha kommet til Sverige, ble Nordenskiöld i 1858 professor ved Naturhistoriska riksmuseets mineralogiske avdeling. Det var i denne egenskap og i statlig svensk regi, at han gav seg ut på sine første arktiske ekspedisjoner sammen med professor Otto Torell for å utforske Spitsbergen. Etter en stund opphørte den statlige støtten till Nordenskiölds eventyr, men denne fant da den private mesenen Oscar Dickson, som var grossist. Med Dicksons økonomiske bistand fortsatte Nordenskiöld å gjøre flere ekspedisjoner til det arktiske området. Han bar lenge på en interesse for å utforske muligheten for å reise fra Atlanteren til Stillehavet gjennom å seile nord for Sibir, den såkalte Nordøstpassasjen. Først 1878 fantes mulighetene for å sette i gang med dette. I tillegg til Dickson sto kong Oscar II som finansierer for vågestykket. Til sin disposisjon hadde han et ombygget hvalfangstfartøy som het Vega under befal av løytnant Louis Palander.

Fartøyet Vega drog ut fra Tromsø den 21. juli 1878 og passerte Kapp Tsjeljuskin den 19. august, så langt alt vel. Men den 28. august frøs det fast og såvel Nordenskiöld som hans fartøy ble sittende i ti måneder i pakkisen. Tiden ble utnyttet til forskning, først og fremst etnologisk sådan. Man studerte tsjuktsjerne, et isolert folkslag man kom i kontakt med.

Til slutt endte eventyret i triumf, da fartøyet kom løs og kunne seile de siste 100 sjømilene til Beringstredet og fullbyrde sin reise til Stillehavet med alle deltagere i behold. Ryktet om bragden å ha funnet Nordøstpassasjen spredte seg over verden og hjemreisen ble en triumfferd rundt Asia og Middelhavet med sluttstasjon i Stockholm den 24. april 1880. Hele Stockholm var i festrus da Vega landet. På kongens ordre skulle Nordenskiöld ikke gå i land på svensk mark før ved slottet. Der stod ekspedisjonsmedlemmenes initialer skrevet i ildskrift. Den stolte finansier og konge, Oscar II, opphøyet Nordenskiöld til friherre og adlet Palander (som tok navnet av Vega) for deres bedrifter. En skriftlig redegjørelse for ekspedisjonenes ferd, eventyr og bedrifter ble gitt ut i fem bind.

Meningen med å forsere nordøstpassasjen var å åpne den som handelsvei. Dette var før den transsibirske jernbanen fantes. Drømmen gikk aldri i oppfyllelse. Vegaferden viste at det var umulig å utnytte nordøstpassasjen kommersielt. Det som ble ansett for å være den varige verdien av ferden var i stedet de vitenskapelige undersøkelser man gjorde, noe som egentlig ikke var hensikten, men en konsekvens av innefrysingen.

Et monument over det som ble kjent som Vegaekspedisjonen, bekostet gjennom en innsamling til 50-årsjubileet, står ved Naturhistoriska Riksmuséet i Stockholm.

Oppkalt i hans navn


På Svalbard er en rekke steder oppkalt etter ham:[11]

I tillegg er Kapp Nordenskiöld på Bjørnøya oppkalt etter Adolf Erik Nordenskiöld.

Referanser


  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Adolf Erik Baron Nordenskiold, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Adolf-Erik-Baron-Nordenskiold , besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Swedish Census 1890, oppført som Nordensköld, Nils Adolf Erik, f. 1832 i Helsingfors, Finland, Professor, sok.riksarkivet.se , besøkt 30. mars 2018
  3. ^ a b Swedish Census 1880, oppført som Nordenskiöld, Nils Adolf Erik, f. 1832 i Helsingfors, Finland, Professor, sok.riksarkivet.se , besøkt 30. mars 2018
  4. ^ a b c d e f g Svenskt biografiskt lexikon, «N Adolf Erik Nordenskiöld» , Svenskt biografiskt lexikon 8231
  5. ^ a b Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID adolf-erik-nils-nordenskiold , besøkt 1. desember 2020
  6. ^ a b death record, «Finska församlingens kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/0004/F I/4 (1895-1901), bildid: 00051716_00019» , besøkt 6. april 2018, «23,Aug,12,1,,Professorn m.m. Friherrn Nils Adolf Erik Nordenskiöld f 18/11 1832,,68,8,25,,,,1,...Paralysi? cordis, V Trädgårdsgat. 11 B (hemvist), Dalarö(dödsort)»
  7. ^ ZOBODAT, oppført som Adolph Erik Nordenskiöld, ZOBODAT person ID 19504
  8. ^ «Nils Adolf Erik Nordenskiöld», Swedish Gravestone ID 230333 , besøkt 15. februar 2020
  9. ^ Gravar, www.gravar.se , oppført som Nils Adolf Erik Nordenskiöld, besøkt 7. februar 2018
  10. ^ Gold Medal Recipients
  11. ^ Stadnamn i norske polarområde Norsk Polarinstitutt

Kilder



Forgjenger:
 Anders Anderson 
Svenska Akademien,
Stol nr 12

(1893–1901)
Etterfølger:
 Gustaf Retzius 



Kategorier: Fødsler i 1832 | Dødsfall i 1901 | Finlandssvensker | Personer fra Helsingfors | Svenske oppdagere | Mineraloger | Polfarere | Polarforskere | Medlemmer av Svenska Akademien | Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien


Dato: 18.01.2021 08:02:35 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-by-sa-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.