Aaron Copland



Aaron Copland
FødtAaron Copland
14. november 1900[1][2][3][4]
Brooklyn
Død2. desember 1990[1][2][3][4] (90 år)
New York
Utdannet ved Fontainebleau Schools
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Dirigent, pianist, komponist, koreograf, musikkforsker, musikkpedagog, jazzmusiker, filmmusikkomponist, skribent, musikkritiker
Nasjonalitet USA
Medlem av American Academy of Arts and Letters, American Academy of Arts and Sciences, Academia Nacional de Bellas Artes de Argentina
Utmerkelser
13 oppføringer
Guggenheim-stipendet (1925)[5], Rome Prize, National Medal of Arts, Handel Medallion, Presidentens frihetsmedalje, Grammy Trustees Award (1981), Charles E. Lutton Man of Music Award (1970), Academy Award for Best Original Dramatic or Comedy Score, Pulitzerprisen i musikk, Kongressens gullmedalje, Kennedy Center Honors (1979), Fulbright-programmet, Pulitzerprisen
Signatur

Aaron Copland (født 14. november 1900 i Brooklyn i New York, død 2. desember 1990 i North Tarrytown i New York) var en amerikansk komponist.

Innhold

Bakgrunn


Copland ble født og vokste opp i rommene over foreldrenes butikk i Brooklyn i New York. Før faren emigrerte fra Litauen til USA hadde han mens han var i England anglifisert navnet fra Kaplan til Copland.

Copland fikk aldri noen oppmuntring hjemmefra i musikalsk retning, men da han var femten hadde han bestemt seg for å bli komponist. Han fikk timer hos Leopold Wolfsohn, Rubin Goldmark som også hadde undervist George Gershwin og Nadia Boulanger ved det amerikanske konservatoriet ved Fontainebleau School of Music i Paris i årene fra 1921 til 1924. Han oppnådde da å bli tildelt Guggenheim-stipend både i 1925 og 1926.

Copland støttet det amerikanske kommunistpartiet (Communist Party of the United States of America-CPUSA) og deres kandidat Earl Browder ved presidentvalget i 1936 (som Franklin D. Roosevelt vant suverent). Hans støtte til det kommunistiske partiet førte til at han ble etterforsket av FBI under mccarthyismen på 1950-tallet og ble som så mange andre i den amerikanske underholdningsindustrien svartelistet. Under innsettelsen av Eisenhower som president i 1953, var det planlagt at Coplands komposisjon A Lincoln Portrait skulle spilles, men dette ble strøket av programmet. Senere samme år ble Copland innkalt til høring i Kongressen hvor han vitnet på at han aldri hadde vært kommunist selv. Sjokkert over anklagene, holdt mange i det amerikanske musikkmiljøet fram nettopp Coplands musikk som et eksempel på amerikansk patriotisk musikk, særlig hans komposisjoner under andre verdenskrig. Høringene opphørte i 1955, og anklagene mot Copland kunne aldri bevises.

Copland hadde stor innflytelse på vennen Leonard Bernsteins arbeid som dirigent, og Bernstein er ansett som en av de beste dirigentene av Coplands musikk. Den britiske progrockgruppen Emerson, Lake & Palmer hadde stor suksess med innspilling av to av Coplands stykker: Fanfare for the Common Man og Hoe-Down.

Ved siden av å komponere, arbeidet Copland også som lærer og foreleser, og han skrev en rekke bøker og artikler, arbeidet som dirigent, i hovedsak for sine egne arbeider. Han hadde en rekke studenter som senere har blitt kjente komponister, blant dem Knut Nystedt og finnen Einojuhani Rautavaara. I årene 1940-1965 ledet han komposisjonsavdelingen ved Tanglewood.

Copland døde av respirasjonssvikt på Phelps Memorial Hospital i New York.

Musikalsk stil


Coplands musikk kan sies å være i balanse mellom såkalt moderne musikk og amerikansk folkemusikk, med åpne langsomt skiftende harmonier. Musikken kan tolkes som en beskrivelse av det åpne, vidstrakte amerikanske landskapet. Hans orkestrering inkluderer bruk av slagverk, polyrytme, taktskifte og flerstemte akkorder.

Han har komponert balletter, konserter for piano, en konsert for klarinett bestilt av Benny Goodman og en del filmmusikk. Blant hans mest kjente verker Appalachian Spring og Fanfare for the Common Man, begge komponert under andre verdenskrig og den siste som en hyldest til den felles, nasjonale innsatsen. I 1945 vant han Pulitzerprisen i musikk for balletten Appalachian Spring.

Liste av arbeider (utvalg)


Referanser


  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Aaron-Copland , besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr , besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 15901
  5. ^ www.gf.org

Eksterne lenker






Kategorier: Fødsler i 1900 | Dødsfall i 1990 | Komponister fra USA | 20. århundres komponister | Filmmusikkomponister | Grammy Award-vinnere | Vinnere av Pulitzerprisen i musikk | Oscar-vinnere (musikk) | Presidentens Frihetsmedalje | Personer fra USA av litauisk opphav | Personer fra New York City


Dato: 17.01.2021 03:26:32 CET

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke nowiki.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.